Ein og annan gong stemmer det. Det er godt og stemt og det vert vakker musikk.
Og nokre gong gjennom livet har det stemt. Det har stemt så til dei gradar at eg har tenkt at no treng eg ikkje meir.
Den gongen eg var på tur nedover Europa med tog. Eg var komen til Hellas. Eg trur vi var på Korfu, men det er underordna. Den varme lufta som leika med sinn og skinn.
Vi skulle dra ut til ei strand og det var sannsynleg ein drosje vi sat på med, eller så var det nokon vi hadde møtt, det er heller ikkje viktig. Det var ein svart bil med opne vindauga, ei gamal modell der ein forsvann ned i skinnseta. Inventaret var i mørkt tre. Kanskje det var ein Volvo Amazon……?
Vi kom gjennom ein olivenlund og rundt ein sving. Inne i bilen spela det eit vakkert, klassisk stykke. Utom bilvindauga ser eg ei kvit strand langt der nede. Det asurblåe havet med solglitter som strekkjer seg utover til horisonten.
Der kunne mitt tjue år liv godt ha stoppa, eg fekk ei så sterk lukkekjensle at eg trong ikkje meir følte eg. Alt var berre så vakkert, ein perfekt symbiose av lyd, lukt og syn.
Nokre gong kan det stemme med menneskje. Og nokre gong blir du valt ut.
Eg var ei sjenert lang, tynn jente med fletter og briller, umælande mang ein gong men som visste kva ho ville. Ikkje direkte ein billett til popularitet.
Eg hadde og ein sterk aversjon mot folk som sleika folk oppover ryggen for å bli tatt inn i varmen, eg sto heller aleine enn gjera noko så audmjukande.
Ein dag dukka det opp ei ny jente, ho heite noko så uvanleg som Vivi, det var eit nytt namn. Dei andre ville ha ho med seg i leiken. Men ho valte meg, ein uvant situasjon. Ho vart ikkje der så lenge og ikkje veit eg kvifor ho var der, men opplevinga var såpass spesiell at eg hugsar den.
På same tida kom og ein gut og sa “eg likar deg” til meg, det var noko av det verste nokon hadde sagt. Ein gut som eg ikkje brydde meg om kom og sa noko slikt.
Det må væra to som vel.
Men dei stundene der begge vel kvarandre er fine, eg hugsar ein gong; trur det måtte væra ei etterfest og eg var slik halvveges opp i tjueåra…………eg vart sittande og snakka med ein gut.
Heile natta.
Vi fann tonen så enormt. Møtet var sterkt og vakkert. Eg tenkte; han kan eg aldri møta igjen. Opplevinga var så spesiell at eit nytt møte vil ha lett vorte ein skuffelse.
Nokre menneskjer er det nok å møte den eine gongen, slik som den homseguten den gongen på åttitallet.
Etter eg var skild opna det seg nye mulegheiter…….eg kunne sjå etter menn igjen. Ein ny og uvant situasjon, eg høyrer til det trufaste slaget, så uansett kor dårleg ekteskapet var på slutten var det uaktuelt å sjå til anna hold. Men etterpå kunne eg. Og eg såg menn over alt, i alle bilar sat det menn.
Det regna menn.
Eg opplevde livet levande og svært så spanande.
– Ut på markedet med meg, og den marknaden eg fann ut var naturleg……..eller naturleg kan eg nok ikkje kalla det…….men nærliggande, var nettet.
Og plutseleg ramla menn inn i livet mitt, ikkje fysisk – men kontakt fekk eg. Det var reint ut mykje forskjelleg. Eit svært spesielt medium og mange var kasta ut i einsemda og hadde funne fram til dei nye skjekkestadane.
Ein dag dukka han opp han frå ein heilt annan stad av landet. Kontakten var der. Den berre var der, intenst. Vi gjekk bort frå skriving over til telefonisk kontakt.
Eg vart rett og slett kraftig nettforelska, og han hadde det likeeins. Eg hugsar kriblinga når eg høyrde stemmen, dei lange samtalane, eg såg på bilete av han og var heilt oppslukt.
Etter mange, mange månadar skulle vi møtast – men så vart han sjuk og eg var så klart skuffa, men samtid fekk eg utsetting på det skumle som eit møte ville bli. Det gjekk enno meir tid og vi skulle prøva igjen. Vi avtalte tid og stad geografisk midt i mellom oss.
Mila vart slukt, timane gjekk også sto eg framom det mest spanande møtet på svært, svært lang tid. Eg var nervøs, eg var så nervøs at eg hadde mageknip.
Så var eg framme og eg har lyst og flykte frå alt, så ulideleg var spaninga.
Eg kom meg ut av bilen på skjelvende bein og framom sto “drømmeprinsen“.
0 kjemi!
Eg trur vi hadde eksakt på same vis, og nedturen var desperat øredøyvande i skjela. Å himlande du kor godt det var å koma seg der ifrå!
Det var den gongen eg lærte at det var stor forskjell på datalove og ekte kjærleik.
Men det var artig medan det sto på. Og vi veit alle at kvar helg er det nokon som vinn i Lotto, og det er sagt at uhell i spel er hell i kjærleik og vice versa.
Og eg vinn aldri.
For nokre gong stemmer alt og det vert vakker musikk………….
Så herlig å lese om ungdommelige opplevelser. Og ikke minst, herlig å lese om den andre ungdommen. Etter skilsmissen 🙂
Ja, datalove har jeg også forsøkt. Men det ER mye bedre å møtes IRL. Det er ganske så sikkert 🙂 Jeg har også erfart god kjemi på nett, og 0 energi IRL. Grusom opplevelse. Men det var jo en erfaring det også 🙂
Men skal man møte noen, så MÅ man komme seg ut.
Kjekt å lese dine funderinger <3
Eva: Ja, ikke sant Eva….jeg har vært dårlig til og ha lest meg opp i det siste. Har vært nedsylta i alt dette som ikke går på skinner….så veit ikke stå di, om det har skjedd mer og spennende ting. Men skal bevilge meg en liten leseøkt framfor pakking nå:))). Men den ANDRE ungdommen finnes absolutt :)))….og du er ung ennå også!!!
Du har prøvd du også ja, artig hva en får prøve…..egentlig :). Men nedtur når en møter frosken og ikke prinsen, kysset hjelper ikke.
Du har nok rett i at en må ut i det virkelige liv, så vi får se hvor sprek jeg blir nå. Egentlig har jeg ikke hatt plass til å tenke på menn på veeeeeldig langt tid.
Takk. det måtte visst nok bare ut :)-
Ha ei riktig fin uke <3.
Jeg har heller ikke tenkt på menn, ikke på den måten i alle fall, på to år. Men nå er det andre tider. Jeg har endelig klart å jobbe meg ut av min trange kokong, og kan se på mennesker igjen. Ikke bare som folk, men som spesielle,og personlige individer 🙂
Fin fin uke til deg også <3
Eva: Bra med andre tider. Etter kongkong tilværelse blir en en vakker sommerfugl :)))).
Takk, den skal brukes til bygging :)…opp og hopp, men først bli litt og litt bedre.
For en vakker beskrivelse av fine stunder i ditt liv. Krysser fingrene for at du kan finne noen du virkelig liker.
For ei kjekk stund eg hadde medan eg leste innlegget ditt, For det første var det spenning de lux å lese om datamøtet og så fekk eg meg jammen ein lott på morgonkvisten. Trur jammen eg må dele dette.
Siv Svanem: Takk for en veldig fin og koselig kommentar :).
Oldemorbloggen: Så morosamt :))), så morosamt og høyra…sit her og smiler medan eg svarer. Og at du deler….:)))), fann liksom ikkje orda no – men eg synest det var retteleg triveleg.
Så fint å lese 🙂
Jeg kan kjenne meg igjen det med nettdating, man kan ha kjempegod kontakt på avstand, men når man møtes er ikke noe kjemi der.. Skuffende.
helgemamma: Takk :), ja vi er nok en del som har opplevd det der. blitt både skuffa og rikere på erfaring. Men av og til er det nok klaff også. Men så klart er det mye som skal stemme da. Men det beste er nok å møtes ute i den “virkelige verden” :).
Dette var engasjerende, både fordi du skriver så levende og fordi det var så gjenkjennende……. Jeg prøvde også nettdating en gang. Det resulterte i et forhold som varte over flere år for mitt vedkommende. Det var kun et “helgeforhold”. Både geografisk avstand og mange andre hensyn, gjorde sitt til at det ikke ble noe mer…. Dessuten var det nok mye som ikke stemte mellom oss…..Det kan ta litt tid å finne ut av slikt når en bare møtes en og annen helg… Da varer forelskelsen lenger.Jeg snakket med en nettdate i telefonen en gang. Jeg ble inntatt i ordene han skrev, men da jeg hadde snakket med ham i ett minutt, kjente jeg bare :HJELP!!!!. Så DETT var DETT…….Jeg tror det er best å treffes “live”. Jeg er nokså sikker på at jeg aldri vil gå inn på nettet for å søke etter en kjæreste igjen. 🙂
Hei på deg 🙂 Jeg måtte bare innom og lese litt her hos deg, siden Karidansen var så kjekk å linke bloggen din inn i sin 🙂 Du har en utrolig flott måte å fortelle på,og drar frem det som er viktig av følelser,, så får “matematiske” data være som det vil med. Jeg hadde forøvrig en Volvo Amazon som min andre bil,, knakande god , så det så 😀 Nå har jo jeg vært gift og er gift med samme jenta i godt over førti år, og jeg lagde jo et innlegg her på bloggen hvordan vi ble kjent. Det var tidenes første “nett date metode, eller rettere sagt,, vi brevskriving 😀 Dagens muligheter er jo enorme, og da er vel sikkert feilmarginene enda større. Så det er som du skriver.. noen ganger stemmer det, men så langt fra alltid:)
karidansen: Vi er nok mange som har prøvd dette, og greit nok å prøve – jeg hadde også et forhold som varte i 1,5 år….og som viste seg var feil…etter en stund, pga. avstand og bare helger. Og jeg er helt enig i at det å treffes er bedre…for en må like innpakninga, og da er det mer enn avstanden mellom nese og munn jeg mener, det er stemmen, holdning…rett og slett den berømmelige kjemien. Men det er herlig å forelske seg, selv om det bare er på nett :))).
dedicat: Så trivelig med besøk….og jeg ble overraska over Karidansen som har linka :))). Og takk for din koselige kommentar.
Vovo Amazon var tøffe biler :).
Skal leite opp innlegget ditt, og så fint at dere har så langt samliv, det er godt og høre. Brevskriving var nok mer seriøst og tror folk la mer i det, blir fort “shopping” på nett. Men den viktigst er vel de som sitter bak skjermene sine, at de vil det samme og liker det de ser. Og av og til blir det vakker musikk :))).