Når ein tør ta livet i bruk må ein og tåla sorga. For den kan koma. Heilt ubedt.
Sorga når noko er slutt er øredøyvande. Den er så trist og sørgjeleg at det går mest ikkje an å gråte. For alt som er fint og alt ein trudde på er borte.
Eg trudde at alt eg tenke kom av det og det. Men av og til må sløret rivast vekk og ein ser at det var ikkje slik ein trudde. – Eller ville tru.
Og eg veit at alt går vidare. Så lenge har eg levd. Eg fekk ein fantastisk vår og sommar med så mykje glede og så mykje spaning. No er hausen her og den riv i kjenslene. Riv hardt og brutalt.
Det var ikkje slik eg trudde det skulle gå.
Eg drikk flaska med vin eg fikk i august Den passar til gravøl.
For i kveld gravlegg eg. Slikt som livet krev av deg. Når ein tør leva og det ikkje går den vegen ein trudde.
Eg har nok forstått. Sikkert lenge.
Men i kveld tømmer eg ei flaske vin for fortida og framtida.
Den var og den kjem.
Sjølv om ein ikkje skjøner. Kvifor ein skal oppleva dette……..
Så er eg så gamal at eg veit. Eg veit at det ligg både glede og sorg framom.
Eg må berre gjennom dette. Dette som eg synest er unødvendig.
Som eg ikkje trong.
Ikkje slik.
Bra eg er støypt optimistisk og har trua. Sjølv om det er det er sterkt det eg legg attom. Det var berre ein drøym av falske ord. Det falske har ingen verdi.
Eg må vaske godt i huset mitt. Og akkurat no er tårane velkomene. Dei må med i prosessen.
For eg skal fram til ein ny vår. Sjølv om hausen no er tyngre enn eg forstår.
Uff…det har vært mange tårer hos meg også den siste tiden. Mye som har vært vondt og vanskelig. Og som fortsatt er vondt og vanskelig. Men livet går videre ja. Og man jobber seg gjennom det som skaper tårene.
Følelsesinnlegg dette her, som jeg på en måte kjenner meg godt igjen i <3
God klem <3
Eva: Det er ikke noe annet å gjøre, en må jobbe seg gjennom. Kommenterte nettopp det nydelige innlegget ditt fra turen. Håpte det ga deg en høydare. Men ikke alltid det er så enkelt.
Det innlegget her er absolutt et følelsesinnlegg…og ikke rart du kjenner deg igjen. Ikke så lenge siden du var gjennom det samme, jeg har bare valgt å holde korta inn til brystet…..for jeg orka ikke å dele åpent før jeg visste mer. Og nå gjør jeg sannsynlig det. Men…livet GÅR videre, så det er best å komme seg gjennom det som er krafsende krevende fortest mulig:).
God klem til deg også <3
Sender over en god klem. Håper det ikke går så lenge før du ser lyset i høstbladene og alle de fine fargene. Og slutt på ting liker jeg dårlig også, og ofte er jeg litt redd for NYE ting i tillegg.. Men vi legger ting bak oss, og GÅR PÅ igjen med oppbrettede ermer. Og så blir ting ofte bra igjen <3
Ja, slik er livet…oppturer og nedturer. Jeg vet ikke om jeg tør å involvere meg igjen……fordi jeg er redd for å få det vondt. Da er det tryggere og behageligere å være alene. Samtidig vet jeg jo at en kan gå glipp av mye godt hvis en stenger alt og alle ute. Så får vi kanskje heller tåle smerten….om den kommer. Slik er det jo å elske, det er også en “Risiko” forbundet med det. Skal vi skjerme oss fra alt og alle, så blir tilværelelsen flat og innholdløs. Du skriver, som vanlig, veldig godt. Nøkternt og direkte – sjøl om en godt kan ane det som ligger bak! Klem! <3
frodith: Takker, godt med en god klem. Får håpe at høstbladene slår meg ut i glede snart, i dag bøtter regnet ned. Det man oppfatter som bra er ikke godt slutter…. Men jeg må bare være med på det jeg sjøl setter i gang….og uansett resultat blir det bra fram i der :). <3
karidansen: Tenk det….reine karusellen er dette livet, og jeg som likte karusell i yngre år :))).
Tror en må tørre å leve, men grensen for hva det er er nok forskjellig. Jeg tenker uansett at jeg har hatt veldig mye glede, og har ikke valgt det bort. Sjøl om situasjonen nå er vond, forvirrende og rimelig uutholdende. Tror jeg bare må skru av tankene en stund. Og kanskje er det jeg som har satt i gang dette og kanskje er det reelt…..uansett må jeg gjennom. Klem <3
Du skriv så fint, både om sorg og andre ting. Eg kjem på Øystein Sunde si vise, der han sit i kyrkja under farens gravferd og kan ikkje forstå at fuglane ute kan synge så lystig i ei slik stund.
Vemod er ikke bestandig det vi ønsker oss. Men det siers bestandig at har vi ikke hatt sorg, så kan vi heller ikke forstå den største glede. Vi utvikler oss på denne måten, selv om det er vondt. Gravlegg det som tynger, og strekk deg framover. Når løvet faller av trærne, vet vi at det er liv igjen for en kommende vår. Jeg sender deg en diger klem i kvelden:)
Det som ikke tar livet av deg , gjør deg sterkere…. Tror det er mye sanning i de ordene.
Jeg har også vært “ute noen vinternetter”, og det er rimelig tøft når det står på…
Stor klem til deg, håper vinen var god forresten, mye god vin og så sover man så godt etterpå…
Uff, så vondt når det står på 😕 Du har jo levd en stund, og vet at smerten blir mildere før den til slutt blir helt borte. Men tiden frem til det er vond og vanskelig uansett hva og hvor mye man gjør for å glemme, for å se fremover .
Sender deg mange varme klemmer❤❤❤
Oldemorbloggen: Da eg var ung tålte eg ikkje høyra om “Ung Åslaug” som gjekk i bjørkaskog. Det er litt det same temaet.
natheless: Det er sant. Og har en erfaring av sorg veit en også det er bare å komme seg gjennom. Det går over på sitt vis. Skal arbeide sterkt for å se etter det nye livet som vil spire igjen :). Takker for den digre klemmen :). Klem:))
maiken: Vinen var både søt og god og veldig symbolsk. Men ga et tungt hode dagen etter :).
Jeg skal videre og dagene vil bare bli bedre. Og det er bra.
Fruemmel: Takk skal du ha. Det er veldig godt med omtanken. Akkurat nå er verden litt uvirkelig.
Klem <3