Eg er….

 

…..men ikkje så mykje meir. I dag funkar eg ikkje.

 

For i dag har eg hatt time hos psykomotorikeren. Og etterpå var det den årlege kontrollen av tenner. Null hull og alt vel. Men kjente eg knytte meg desperat da tannlegen tok ein puss.

Psykomotorikeren kopla meg som vanleg heilt ut. Desse musklane som har gått seg heilt fast. Eg veit ikkje korleis eg skal få tak i dei. Korleis dei virke. Det er rart. Men litt etter litt får eg tak.

Da eg kom heim somna eg. Så ein tur ut i blåsten og regnet vart ikkje noko av. Om ein ser bort frå turen ut for å henta ved.

No skal eg straks ete, det forsvann og – hugsa å eta. Men no skal det straks bli. Ferske pizzasnurringar skal eg unna meg. Heimlaga.

For eg har det bra, for ein kan det…..sjølv om motoren har dårleg driv inn i mellom.

10 kommentarer
    1. Margrethe: Heldigvis har jeg lett for å se mot “lyset”….men jeg kan også være skikkelig sytete….må ha gørra ut inn i mellom:))). Ha en god natt :).

    2. Det tar nok på med slik behandling…. Husk bare å lytte til kroppen. Når den sier hvil, så bare gjør det….Det blir nok av blåsteturer skal du se…

    3. Du går på med krum hals, selv om det butter litt 🙂 Det er bra 🙂 Og for et nydelig bilde du delte også 🙂 Når man går til fysio-psyko, muskel-folk, så løsner jo hele verden samtidig 🙂 Og det kan vel være både godt og vondt. Trøtt blir man hvertfall 🙂

    4. frodith: He, he, artig formulering “hele verden samtidig”…….kanskje det er det som skjer. Egentlig en spennende reise dette, for alt blir bedre enn hva som har vært :D.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg