Før syntest eg det var trist når 17. mai var over. Slikt forandrar seg.
I dag har eg kura meg gjennom dagen. Av den enkle grunn at eg synest synd i meg sjølv. Har lyst til å væra trist liksom, enda sola skin. Riktignok kaldt.
Og kvifor eg synest synd i meg sjølv, utan grunn, er nok ei samansatt sak, har eg funne ut. Det starta i går. Det går også over – kanskje i morgon. Har sikkert noko med tid å gjera. Tid på fleire nivå.
I dag er det berre ti dagar til eg reiser. Reiser til varme, trening og berre fokus på meg sjølv. Skulle sikkert ha gledd meg. I staden tenkjer på alt eg skal vinna å få unna meg først. I dag, midt under feiring av dagen, måtte eg stikke bort på arbeid for å sjekke og sende noko.
Det hadde ingenting å seia. Det var ikkje det.
Men eg trur at det handlar om at eg, akkurat no, treng omsorg. Slik vanlegvis taklar eg det meste, er nokså sjølvgåande. Men akkurat no, akkurat no er eg melankolsk, vemodig og kanskje litt lei.
Men eg har feira dagen, og forresten; gratulerer med dagen som straks er over.
No skal eg snart leggje meg, gje meg eit C-vitaminsjokk først. Det renn som besett ut av nasen. Og så må eg opp til ein dag som eg ikkje kan ta fri i likevel. Som eg tenkte.
Det er ikkje berre, berre å reisa heimafrå i fire veker.
noen dager er desverre slik,ikke alltid følelser bryr seg hvilken dag det er på kalenderen,men eg håper du får det bedre etterhvert ,jeg hadde gledet meg til trening i varmen så mange uker hi hi
Er sånn noen ganger ja at en ikke helt klarer å glede seg over dagen eller feiringer eller andre ting.. Du har vel kanskje så mye omsorg for andre at det blir lite igjen til deg selv.. Håper den turen blir et positivt påfyll 🙂 Vakkert med blomster,trær og Norske flagg er det “okke som”…hurra for Norge og klem til deg <3
Også en omsorgsperson trenger omsorg i blant! Så tenker vi at vi vil ha litt omsorg fra ANDRE. Noen ganger er blir vi også avhengig av at andre hjelper oss og viser oss omsorg. Men…om vi er noenlunde oppe og går, så kan vi gi oss sjøl omsorg. Det kan være noe så enkelt som å finne fram ei balje med vann og velduftende oljer og putte bena oppi. Jeg tror det blir godt for deg å dra på fire ukers “ferie”, BARE for deg! Da må du legge vekk jobben for ei stund! Ingen er uunnværlige, sjøl om vi kan føle det slik av og til! 🙂
Det er jo litt synd på deg og alle trenger vi litt omsorg i blant. Sender deg en stor trøsteklem.
fruensvilje.blogg .no: Det var et fryktelig stress før jeg reiste. Så det var alt dette som satte meg ut. men jeg kom meg i vei….nesten et under :). Før jeg dro følte jeg ikke noe pga. det travel, men nå, nå er det noe annet :))))).
annebe: Du har rett i at det kan bli liten tid til å kjenne etter hvordan tingene er. Klemmer tilbake, det har vært/er fantastisk i Norge på den tiden her. <3
karidansen: Viktig å kunne gi seg sjøl omsorg, men noen ganger kan en være mer sårbar. Da er det ikke like lett å huske på den “baljen med vann”…eller ha tid til den. Blir godt, bra og interessant med disse ukene. Jobben skal ikke være tilstede, bare litt i starten nå ;))).
Siv Svanem: Takk, klemmen gjorde godt :))).