Om å nå fram så godt som

 

I dag er eg emosjonell. Kjenner eg har lyst til å gråta både for det eine og det andre.

 

Radioen står på og det er så mykje som treff.

Treff midt i hjarta.

Mennesker-.

Vi, oss, livet og slikt. Korleis vi er saman-. Korleis vi reagerer på kvarandre-.

Høyrde eit intervju med Leo Ajkic. Han var ein slentrende rebell eg tidleg fekk sansen for, da han dukka opp i media. Uredd, ærleg og med respekt – slik eg opplevde det. No er han ute med ein serie på NRK. Den heiter «URO». Han snakkar om å høyra på dei vi er ueinige med. Og greie å respektera den ueininga.

I intervjuet i dag kjem han inn på at det er også nokre område han også har problem med. Kort summert handlar dei om der det ikke finnes respekt. Men det å høyra på kvarandre sine synspunkt er viktig seier han, for å finne dei gode løysningane.

Om det handlar om miljø eller menneske.

I dag kjem tårene fram i augekroken av slik tale. Eg vart i haust så oppteke av dette med å høyra etter kva folk eigentleg sa. Ikkje ta korte slutninger og mistolke.

Orda, orda er litt vaklande. Vi kan ha nokre små nyanser korleis vi tolkar ord, dette kan gje grunnlag for å tru at vi ikkje er samd på grunn av tolkningsforskjell. Vi er så flinke til og dikte og tru vi veit kva andre meiner.

Eg veit. Eg kan væra slik sjølv. Trur eg veit så inderleg godt.

Eg driv og øver meg. Øver meg på kva vart eigentleg sagt. Når eg sit der såra fordi eg følte meg angrepen.

Vart eg eigentleg det?

Dette synest eg er så interessant. Prøva å høyra litt betre etter. Det å klatra ned frå pidestall perfekt gjev utruleg fridom. Når ein sluttar å døma andre gjev ein samtidig seg sjølv fridomen attende. 

Eg synest respekt, ærlegheit og å være utan frykt (til ein viss grad) er tre gode eigenskapar eg likar.

Men det er ikkje sikkert du som les har den same tolkninga av orda. Så det å finna ei felles tolkningsplattform er viktig, og i neste omgang må ein høyra etter kva som vert sagt, ikkje det ein trur.

 

Synest du denne tematikken er interessant?

 

Eg er litt oppslukt. Og i dag er eg i tillegg ømhjarta og vemodig. For innimellom må ein være det også. 

 

 

12 kommentarer
    1. Sitter akkurat og tenker å lage ett innlegg om den serien , bare fordi jeg tilfeldig så den på NRK, da jeg egentlig holdt på med noe helt annet…
      Jeg har også virkelig sansen for denne karen , og han lager ett veldig godt program som alle skulle se…

    2. Gode tanker dette. Og ja, man tolker ting forskjellig.
      Og noe må man gjerne også tenke en stund på for å klare å tolke. Sånn kan jeg være. Men det er kanskje fordi jeg er litt forsiktig. Og så avhenger alt av dagsform også. Jeg oppfatter kanskje ikke alt når jeg er sliten og dårlig. Og da blir jo tolkningen deretter.
      Jeg har ikke sett det programmet (ser sjelden på TV egentlig), men det høres engasjerende ut 🙂
      Fine kvelden til deg <3

    3. Eva: Det er sant, alt er avhengig av dagsformen. Men forstår en det, er en kommet ganske langt i å forstå, tror jeg. Spennende dette med de mellommenneskelige forhold. Klem <3

    4. der har jeg også vært,det er veldig viktig å høre godt etter og gjerne gi beskjed om en egentlig ikke skjønner helt,det er lett å misfortå,men det er menneklig det

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg