Glede

 

-Når ein kryp ut av den tronge tunnelen og kan strekkje seg i ljoset..slik har eg det no.

 

For no er eg ferdig.

For denne gong.

Og kanskje vert det aldri trong tunnel meir. For slikt kan ein vona.

Det starta som eit snev for eit par dagar sidan. Som å få til litt meir.

 

I går var vi framom foreldra mine yngste og eg. Vi hadde handla for dei på butikken. Ho sprang framom meg opp trappa. Eg etter-.

Det var da eg skjønte det. At eg var bedtre.

 

Eg sprang i trappa!!!

 

Tida med å slita var over.

Eg kan reisa meg opp frå stolen utan problem, eg slepp og sleppa meg ned i ein stol. Eg kan bruka musklane utan at det er vondt.

I dag tok eg solhelsinga. For første gong sidan slutten av november.

 

Og eg er så glad!!!

 

Over at funksjonane er attende. Så no vonar eg at ikkje all slags problem råkar igjen. Med andre reaksjonar fordi eg tek mykje for at kroppen ikkje skal angripe seg sjølv. Slikt som kan skje når imunapparatet er tatt ned.

 

Her er eit bilete, det til venstre er teke i månadskifte november, desember. Det til høgre frå i dag.

Og når ein er attende til å få til ting lettare, etter og ha jobba hardt for å henga med…da er glede enorm.

Så denne helga har vore av dei som gjer ein skikkeleg glad <3. 

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg