No og seinare

Da er vi passert midten av denne veka. Eg legg skuldrane ned gong på gong.

 

For det er ikkje den minste lurt å henga dei opp like under øyrene. Ikkje er det naudsynt heller. Gamle vanar er faktisk vonde å venna.

Eigentleg mistenker eg meg sjøl at eg synest det er artig å laga stress. Piska opp liksom.

-No skal det bli artig her…ohoiiii….vi stresser. Da kjennest det som ting riktig skjer da.

Så det er berre å ta eit djupt pust å roa ned.

Og eigentleg trur eg mest eg har gjort det.

 

I dag er det bibliotek.

I går hadde eg eit arrangement. Det kom ikkje så mange, men det gjekk greit. Folk syntest det var hyggeleg.

Førdagen var det jobb og så ei vitjing hos jubilanten. Han kosa seg riktig med alle helsingane han fekk, faren min. Det å verta hugsa på er godt.

I går fekk eg unna meg det som var det verste med at vi skal feira her på søndagen. Gongen som har utvikla seg til eit gedigent rotelagerrom. Eg fekk grovsortert, rydda vekk og kasta. Så no kan folk gå i gjennom det rommet også utan at eg raudnar.

Så no er det matplaner eg må få skikk på. Stolrekning og få oversikt over når folk kjem. Det vert fullt hus, men eg veit ikkje riktig kven som kjem når.

Ja, nokon er allereie komen.

Når kjem ungane mine i hus og når kjem kjæraster og slikt…. Senger og mat må ha ei plan før søndagen.

Skal det vera ein velkomstdrink-, for det er alltid koseleg….

Vi vert ikkje fleire enn 15 eller 16 stykker, men skal vi åpna for at fleire kan koma til kaffien etterpå……

Alle desse spørsmåla. Det er ikkje berre, berre når det går opp for ein at ein har ein far som har mest ein rund dag å kalla.

Og skal eg dra i bassenget i kveld….og akkurat det kjenner kjennest lurt ut no medan eg skriv. I morgon tek eg fri, ein full heimedag.

For no er vi snart over i ei ny veke, og den har heilt andre utfordringar.

 

Kva er dine største utfordringar den veka her?

 

 

8 kommentarer
    1. Det er mye jobb å ordne til stort lag, men det er verdt det når alt er klart å man sitter sammen og koser seg. Er nok viktig å holde skuldrene i den høyden de er ment til å være, selv om det ikke alltid er så enkelt.
      Min utfordring denne uken er nok å klare å bli kvitt denne leie forkjølelsen, som kom snikende på meg i helgen som var.

    2. Det var intervjuet tror jeg.. Men for en nydelig utsikt der!! Skuldrene må være på sin plass, noe annet er ikke behagelig. Godt å få rydda litt da <3 Klem

    3. du styrer og ordner du,godt å få gangen ryddet :=) skulle gjerne laget fest for min far også,men han gikk jo bort 1 juledag bare 78 år gammel,tenker du skal bare kose deg og glede deg over att din pappa har blitt en godt voksen mann :=) min utfordring er nok å trene oppigjen kneet mitt,få gått noen turer tross islagde veier

    4. Vera Lynn: Ja, det er en del jobb, men tror vi får en koselig dag i morgen. Så av innlegget du hadde skrevet i går, at du frtsatt ikke var frisk. Så ønsker deg god bedring. <3

    5. Tonje: Det er best når skuldrene er på plass. Utsikten utgjorde er grei. Håper du slipper åvente så lenge på svaret etter intervjuet :)))). Fin lørdag til deg<3

    6. fruensvilje: faren din var ung da han gikk bort. Ikke godt å miste de en er glade i. Og føler jeg er heldig som får feire min far.
      Det tar nok tid å trene opp et kne. Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg