Jeg velger å skrive om noe jeg opplevde som rart for noen dager siden. Andre vil kanskje finne en plausibel forklaring… men for meg holder ingen foreløpig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter hvert vil jeg si jeg har blitt ganske åpen på å gi plass til spirutuellitet. Faktisk har jeg opplevd en del opp gjennom åra som ikke er så enkelt å forklare.

Her om dagen opplevde jeg noe som jeg opplevde som en temmelig rar opplevelse.

Utvida rar, vil jeg påstå.

Jeg var innom kontoret for å se etter et brilleetui, et kontor kaotisk av all gjennomgang, nedpakking og rotete så det holder.

Det som slår meg da jeg kommer inn er at skjermene hadde gått i stanby, frossen standby. Frykta en stund for at de var ødelagt. To skjermer og en laptop som står i en halvrunding på et bord.

Skjermene slår seg på da jeg kommer bort til bordet, men dråpene er der fortsatt. Det viser seg at de er utenpå skjermene. De er harde.

Jeg tenker at det må være en fugl, men hvordan har en fugl kommet inn og hvordan hadde den greidd en slik treffsikkerhet. Det var ikke noe på bordet.

Tar fram mobilen for å ta bilde av fenomenet, men ser at det er så grått at det er vanskelig å ta bilde. 

Jeg prøver igjen, men det er like grått, slik at jeg nesten ikke ser skjermene gjennom mobilen.

Tenker det må være motlys og tar et bilde bortenfor skjermene.

Det var helt uten forstyrrende element.

Kjenner opplevelsen får det til å prikke i nakken, føles ikke normalt det jeg ser og opplever.

Har det travelt, så kommer meg ut i vindfanget og ser det samme der gjennom den åpne linsa på mobilen. Fullt av lyse rundinger, men tar ikke bilde der.

Neste dag går jeg ned på kontoret igjen, tar bildet av skjermene ganske likt som dagen før. 

Da er alt normalt. Bare disse dråpene på skjermene.

Tar meg også en runde i leiligheta, men alt er greit. Ingen lyse rundinger kommer fram.

Var det en beskjed, et varsel eller hva var dette…

Hva tror du?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Denne dagen har vært rolig og god, med hendelser i fleng. Til tross for at dagen har vært rolig.

Starten på dagen bestemte jeg i går. Klokka halvti var det flo. Og meldingene for været var perfekt.

Men da floa var oppe lå jeg under dyna.

Likevel, en halvtime etter var et lite håndkle lagt fram, vannflaska fylt og jeg labba barfot ned over veien.

I sol.

Og sola var varm.

Over veien, ned over jordet, inn i skogen. 

Regnet hadde ikke gjort stien full av søle. 

Og så var jeg nede og klærne lå igjen på en stein da jeg møtte vannet.

Det var fortsatt varmt.

Bare legge seg ned, ta svømmetak og flyte gjennom det våte elementet. Tenkte på om dette var den siste dagen slik, denne sommeren…

Å gå opp igjen på bare føtter.

Stikke armene i brenesle… fordi jeg har lest det skal være bra. 

Og så måtte jeg bare være hjemme, skulle ingen ting.

Jeg la meg på solsenga, etterpå plukka noe solbær.

Snakka med både eks og barn, eldstemann har straks fødselsdag, hvordan skal vi markere den.

Men det som opplevdes mest overraskende denne dagen var et tilbud fra mellomste. Hun hadde fått et oppdrag på en konsert og fått en billett ekstra. Og så spurte hun om jeg ville være med. 

Kaizers Orchestra har vært en favoritt i maaaaange år. Så det gleder jeg meg til.

Så da blir det bytur på meg. Kanskje må jeg se etter bil samtidig.

Nå er det uansett en dag som er brukt opp og jeg må sette punktum for innlegget.

♥

Da er det på’n igjen. En stund siden sist, så slik er det kanskje på tide.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg våkna til dagen, men hadde ikke så lyst til å stå opp. Prøvde istedet å sovne igjen. 

Men en må stå opp til en ny dag. 

Etter vasking av kopper tok jeg en smak på gårsdagens produksjon av ripsgele, den smakte absolutt. 

Ellers var det mye å gå igang med. Og til slutt gjorde jeg det jeg måtte. Ringe bilverkstedet.

Fikk vite de hadde manko på folk, ferietid og slikt. Men henne på telefonen skulle prøve å finne ut mer.

En stund etter ble jeg oppringt.

– Jeg ringer fra NRK, sa stemmen.

Kjente igjen stemmen, en stemme som kommer gjennom høytaleren når det er lokalsendinger.

Fikk vite de ville være på tur forbi museet i morgen. Jeg sa at jeg hadde ferie og var billøs, men fortalte om lekeutstillinga. Han syntes det hørtes interessant ut.

Så kom jeg på venneforeninga og lederen av den. Journalisten kjente godt til henne, hun var ordfører i en årrekke. Han fikk telefonnummeret og jeg fikk snakka med henne etterpå. Så da blir det et innslag av museet slik på tampen av min tid der, på lokalradioen.

Og etter noen timer ringte de fra verkstedet. Jeg kunne komme med en gang, så skulle de få til et søk.

Da jeg skal til å dra, ringer enda en telefon. Jeg har tatt kontakt med folk som jeg har hatt kontakt med gjennom jobben, om at jeg er i ferd med å gå av. Noen ble en ekstra begeistra for, så synd jeg var for mye i farta til å kose meg med samtalen. 

Turen inn til sentrum gikk greit helt til siste bakken. Den var tung, men kom meg opp. 

Og så kom bilen til doktoren.

Hva  ble resultatet, jo at de ikke fant resultatet.

Den må undersøkes mer, det skjer på onsdag. Etterpå blir det gjennomgang av kostnader og hva som er det beste å velge…

Så det skjer. Og det er en ny bolk med utfordringer.

Jeg har allerede sett på biler.

Brukte biler.

Men det beste er bare å være i den tiden som heter «nå», så får jeg ta det som skjer etter hvert som det skjer. 

Og det skjer nok.

♥

Søndagen kom med sol og så ble skyene dratt for. Og så skal det bli regn.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det var værrapporten.

Jeg har vært ute å plukka rips, håper det såpass mye pektin i dem at jeg får til å lage gele. Det syns jeg er godt, spesielt til vilt.

Det gikk fort å plukke en og en halv kilo.

På fredag hadde jeg en plan om en rolig dag med bærplukking. Så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten, de fikk ikke på tv’n til mor. Og de hadde gjort alt de hadde kunnet.

Jeg dro innover til henne, det viste seg at signala hoppa og kanalene ikke gikk an å aktivisere. Ringte support og fikk vite signalboksene var utkobla. De hadde sendt beskjed både på telfon og e-post, fikk jeg vite. Så for mor, som ikke har mailadresse eller bruker telefon lengre, falt denne informasjonen ut. For mor er tv’n bortimot livsviktig.

Jeg var ganske oppgitt over situasjonen. 

Planen min var å bade da floa var oppe, denne dagen.

Mor ble mer og mer desperat over situasjon og framtidsutsikten etter hvert som det gikk opp for henne hva dette betydde. Kankje nesten en uke uten tv…

Hos mor er det varmt, jeg holdt etter hvert på å gå i oppløsning av varme og at mor ikke hører. Jeg bar til henne lesestoff, bilder, prøvde å sette på radio etter og ha lett lenge etter den, satt på lydbok-, men ingenting hjalp.

Så til slutt dro jeg.

Hjemme var det over en time siden floa hadde vært oppe, men det fikk ikke hjelpe. Jeg slengte fra meg bilen i oppkjørselen, tok av meg sandalene og veien gikk strake veien ned til sjøen.

Der jeg vrengte av meg klærne og kom meg uti. Som en hvalros lå jeg blandt tangkloksene og prøvde å svømme. Noen steder tok magen ned i grusen. Å svømme upå dybden, utenfor marbakken, gjør jeg ikke når jeg er aleine. 

Det var likevel så godt å komme seg ut i sjøen og jeg var der en stund, før jeg labba opp.

Jeg skjønte ikke helt hvordan dette skulle løses, dette med tv’n. 

I går fikk jeg en plan; Reise til Kristiansund for å få tak i denne boksen og heldigvis hadde de åpent.

Før jeg låste døra, gikk jeg innom kontoret for et brilleetui.

Der fikk jeg meg en skikkelig overraskelse, men den kan jeg skrive om siden. En virkelig rar opplevelse…

Mellomstesøster, som ennå ferierer, ble med. Først dro hun opp til mor for at hun også kunne bli med på turen. Så slik dro vi tre til byen. Boksen ble henta. Mor fikk kjøpt seg både sko, veske og kjole til bryllupet til barnebarnet siste helga i august, Og jeg fant meg også kjole til dagen.

Jeg fant også en kjole til.

Hjemme hos mor ble boksen koblet opp, signala kom igjen ut og alt var bare fryd.

Virkelig!

Jeg ble med ned til søstern etterpå, der det ble et kveldsbad.

Så ble vi sittende å snakke lenge og da jeg reiste hjem var det blitt sensommerkveld.

Jeg hadde ikke kjørt så langt, før jeg følte noe var galt. Bilen dro liksom ikke bra. I bakker gikk farten ned og det dukka opp feilmelding på dashbordet. 

Ringte NAF og de mente at så lenge varselampene viste gult, måtte jeg bare kjøre hjem.

Og det gjorde jeg…med nød og neppe.

Så nå står bilen utenfor i regnet og i morgen må jeg ringe vekstedet.

Ripsene siles.

Og snart kommer lillesøster en tur innom.

♥

Jeg sitter her med data’n i fanget og innlegget kan ta alle veier. Og jeg aner ikke hva som kommer ut gjennom fingrene.

For det er en rar dag og en fin dag. Og så skjer det så mye i dette livet mitt. Slikt kan nesten paralysere. Kan skrive at jeg også har hatt noen krevende dager. Faktisk av mange grunner. Hovedgrunnen er likevel det som har holdt meg borte fra tastaturet. Hold meg borte fra bading. Holdt meg nede, rett og slett. 

Tror alle kjenner til rydding, gjennomgang av mange års liv.

I disse dager er det atten år siden jeg flytta hit, flytta til hjemplassen min. Jeg går igjennom disse åra i arbeidslivet. Kombinasjonen av å flytte hjem, begynne å jobbe i et helt nytt miljø og samtidig være fryktelig sliten, var ingen god match. Resultatet av dette møter jeg i gamle dokument, srifter, minner og følelser som flyter opp.

En dag klarte jeg ikke gå ned på kontoret, jeg var fastlåst i en stillesittende stilling i timer.

Og det har tatt på. Jeg er heller ikke ferdig. 

Men i dag tar jeg meg helt fri, for det er første dag i siste ferien min. Jeg får ta resten i neste uke. Da skal det regne.

Likevel har det skjedd andre ting.

For en par dager siden tok mellomste søster og jeg på oss turklær og fant en StikkUt tur. 

Finn utsikt og godt å komme seg litt opp i skogen.

I går var det feiring av mor, hun fylte 93 år.

Jeg glemte å ta bilder mens selskapet varte.

Vi var en liten samling av oss søstrene, representasjon både av et barnebarn med mann og oldebarn som fikk alle til å ta på seg duddelidei-ansiktet man får når en ser en baby som er sosial, smilende og nærmer seg året.

Også et par tantebarn av mor kom.

Og vi åt søtt og drakk kaffe. Folk syntes det var koselig å møtes, men mor, som er uten høreapparat ennå, mista mye av samtalene.

Etterpå var jeg med mellomssøster som feirer ferie i ferieleiligheta, der hoppa vi uti sjøen fra flytebrygga. Jeg tok årets første stup og kroppen sa «oj», men det var egentlig ikke kaldt.

Fin avslutning på en dag.

I dag våkna jeg med en glad stemme inni meg. Jeg suller og koser meg. Vasker kopper, spiller dataspill, hører radio og har lyst til å rekke både å ta inn ripsbær og slå plenen. Og faktisk bør det være overvinnelig denne feriedagen som har fin temperatur, som både er overskyet og har gimt av blå himmel. 

Og snart begynner neste kapitell av livet mitt. 

Det er helt fantastisk spennende.

Riktig fin dag til deg som nå vet, sammen med meg, hvordan innlegget ble.

Hva inneholder dagen din?

♥