Og snart første. Første dag i et nytt år. Men først denne siste dagen.
På en måte er dette avslutning på en tid, ikke bare ett år, men mange år med mye krav. Nå står jeg foran et helt nytt år der jeg er fri, fri til å bli alt og fri til å begynne på det som kalles alderdom. For den kommer etter hvert, men jeg ønsker at den bare representeres i år. For jeg har i meg det som jeg hadde da jeg var 20 år og alle tiår som ble plussa på.
Men uansett ligger det ordinære arbeidslivet mitt bak meg. Det deffinerte meg aldri, samtidig som det var viktig ut over økonomi.
Det føles dette levde livet, men det er antakelig bare en hodepine som har vært på besøk de siste dagene. Jeg føler for å ta dagen i ro og fred med meg sjøl i dag. Nyttårsaften eller ei. Tror det er best for meg og ta siste dagen i året i mitt eget selskap. Men ett av de ting jeg tenker om det nye året er at jeg skal bli mer sosial. Men ikke i dag.
Prøve å rydde på kjøkkenet…
I går da jeg skulle sette inn rene kopper og sto med et glass i hånda, et stort glass, eksploderte det. Det pulverisertes over alt, fra små «støvkorn» til glass klumper. Over alt, over meg, ut over golvet og ned i en skuff som sto åpen. Alle rene kopper fra skuffen måtte ut, glassbrott måtte feies og kastes. Men uansett hvor mye en holder på, finner en flere. Fant ett på golvet i dag også. Glasspartiklene som var på hånda tror jeg at jeg fikk skylt bort, ble bare små rifter.
Det var ikke bare dette som skjedde, fikk vite at yngste og kjæresten hadde hatt litt av en tur fra Oppdal inn til Trondheim. De hadde sovna og våkna av at bussjåføren ropa at de skulle holdes seg fast samtidllig med at en av passasjerende skreik. Bussen rutsja sidelengs inn mot veggen i en tunnel. Sjåføren greidde å rette opp bussen før sammenstøtet. Men tenkte på det etterpå, hvor kort veien er mellom ytterligheter.
Og så tenker jeg på året som kommer, hvor går veien.
Vil jeg skrive mer, skriv mindre, få et «perfekt» hjem, blir jeg tynn som en strek, tar jeg fram blyant, pensel og farger, forelsker jeg meg, blir det oppvaskmaskin og nytt kjøleskap, kommer håndtverkerne for å reparere taket snart, får jeg satt inn skyvdør ut fra stua og satt opp en carport…
Slikt vet jeg akkurat om et år.
En ting er i alle fall sikkert, jeg skal le mye og godt, kjenne på alt det gode som finnes og riktig glede meg over det som kan gledes over.
Jeg ønsker deg som besøker bloggen min et riktig godt nytt år.
Måtte 2026 bringe helse, fred og lykke til deg og dine kjære
Mange takk 🙂
Ja, hvor går veien?
Godt nytt år til deg! klems
Takk og takk, Mette <3
Den gårdsdagen hørtes veldig dramatisk ut, jammen godt ingen ble skadet i den bussen og heller ikke på kjøkkenet… ja hvor går veien i det nye året, jeg har også noen planer. Med dine planer og ønsker håper jeg mye kommer å bli.. men først synes jeg du skal finne frem tegnesaker og reparere taket om det virkelig trengs…🤗 og godt nytt år til deg
Takk og rakk. Taket har vært en hodepine i flere år, nå er det bare at håndverkerne kommer og begynner. Ble lovet det skulle tas før jul. Og veldig, veldig gøad for at det med bussen gikk bra <3
Har faktiskallerede tegnet i år…hurra 😀
Spennede med planer, håper du delr litt.
Og et godt nytt år bli og e det ❤️
D bli d <3<3<3
Godt Nytt år 🎉
Så bra at det gikk godt med den dramatiske bussturen. Tydeligvis en god sjåfør som klarte å rette opp før det gikk galt. Ja det er alltid mange tanker som går igjennom hode på slutten av et år. Refleksjoner om hva som har vært, burde ha vært og ikke ble. Jeg har ofte hatt planer på det personlige planet, men i år har jeg ikke det. Tar alt som det kommer, og så får vi se når regnskapet skal gjøres opp 31.12.26 om det har vært bra. Ønsker deg en fin søndag, klem 🤗
Takk 🙂
Veldig lykkelig for at bussen tok seg inn igen <3
Høres så fint ut at du tar det som kommer, tror kanskje mange ganger det er best.
Da er vi i gang med 2026 og det skal bli bra!