Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å sitte på sin egen haug høres ikke så bra ut, men å stå på haugen tror jeg fungerer helt greit.

Morgenen vekte meg ikke slik alt for tidlig, men jeg så det…

Før jeg dro bort gardinene så jeg at dette var en fin dag. Det var sol og det var som våren spruta mot meg. Jeg måtte sjekke YR, var det slik det skulle være.

Og det var det, i noen korte timer.

Jeg var helt enig med meg sjøl hvordan dette burde angripes, før drikking av varmvann og holde-seg-frisk vann, det var på med støvler og ullgenser.

Jeg slo døra opp og lot sol og vår omhylle meg.

Først tok jeg en liten runde i «hagen» for å se ståa, før jeg tok stien oppover.

I solglitter.

Rydda i noen kvister på Lykkens plass. I påska satser jeg på hender til å hjelpe med å få til sitteplasser.

Sola flomma over jordene rundt meg.

Jeg tenkte ganske fort at jeg skulle helt opp.

Opp på haugen min.

Det er faktisk min haug.

Jeg kan google den når jeg skal finne en kjørerute.

Bloggen min heter BforB, som var en forenkling av BforBakk, en annen blogg på en annen plattform som har ligget i dvale i mange år.

Den første b’n står for bringebær, bar, bier og andre ting på b jeg ønska å starte med.

Den andre står for etternavnet mitt.

Haugen heter Bakkhaugen og ligger på min eiendom.

Nå ville det seg slik at det jeg tenkte ikke ble noe av. Det å ikke fungere, helsen som svikta, var faktisk grunnen til at jeg starta med blogg for mange, mange år siden.

Men nok om det.

Det å traske opp på denne forsiktige topp, i naturen, var nydelig.

Trær, mose, bar og lyng, alt sto der å ba om at jeg tok bilde.

Og jeg tok bilde på bilde. Slik som denne ospa som så ut som den hadde fått en grein i øyet sitt eller så gjennom greina…

Hit og dit. Fargene i en stubbe som var på tur til å eldes bort.

Snøen som falt var omtrenlig borte, men lufta var frisk, så noe vinter lå igjen i frossen pytt.

Så godt det var å ta inn sol og vår, før jeg tok turen ned igjen.

Traske tilbake langs et dyretråkk.

Tilbake til utganspunktet og solfarga jorder bakom trærne.

Tilbake til planer, snart påske og folk som kommer i hus.

Møtte Achia liggende i lyngen, da jeg skulle ta en tur bortover et område jeg vurderte kunne brukes til noe. Og der fant jeg denne hvite steinen jeg måtte ta med meg.

Så var jeg helt nede, to puser sprang i lange byks ved siden av meg det siste stykket og ble med inn. Jeg lot de også være ute mens jeg tok turen.

Så ble det vann, mat og en dag som må brukes.

Det skya over og jeg kjente gleda av at jeg kom meg ut og opp på en haug, mens sola og den blå himmelen var virkeligheta over meg.

Ønsker deg også masse sol på en onsdag.

♥