Det er lørdag og jeg har stått opp med feil fot.
Den starta egentlig fint, før jeg sto opp. Fuglesangen utenfor vinduet og en ny dag. Og så skulle jeg blogge, var tanken, om noe som jeg så på som et mysterium.
Tror nesten jeg bare er litt sliten, faktisk…for dagen oppleves irriterende. Kanskje ble den for lang i den tjenende ånd i går.
Starta med legebesøk og opplevelse av å miste begrepsapparatet. Det er ikke noen god opplevelse, men unnlot å begynne å kritisere meg sjøl. Tror det jeg tok opp stakk dypere ned i følelsesregisteret mitt enn jeg var klar over. Slikt kan gå ut over på det verbale hos meg.
Etterpå kjørte jeg innom mor, ordna en lunsj først, hadde med runstykker bakt med bjørkesevje. Hun syntes de var så gode sist, i går syntes hun de var for grove.
Jeg ville ta henne med i bilen for at hun skulle få oppleve mer av våren. Hun ville absolutt ta på seg sko, sjøl om det hadde vært greit med inneskoa. Hun skulle bare sitte i bilen. Det er tungt å få på henne de skoa, at helkappa ikke skal brette seg og stå stå der med hodet nede mot golvet med skoskje.
Jeg var først innom butikk for å kjøpe hammer og et grev. Klagde jeg på et redskap jeg kjøpte i fjor. Han bak disken møtte opp med at alt materiale er mye dårligere nå, enn før – litt slik belærende. Da jeg legger inn det jeg har handla i bilen, kommer en annen kunde bort til meg og sier at er grev skal ikke flate ut, så jeg må ta det med tilbake og klage. Han syntes ikke ekspeditøren ga noe godt svar. Godt med den støtten.
Etter matinnkjøp for mor, var hun lei av å sitte i bilen. Likevel ville hun gjerne vi kjørte oss en tur, det ble en runde rundt øya etter veier som var så dårlige at de slo opp under bilen.
Hjemme hadde hun så vondt i føttene, for hun må til fotterapeut som ikke hadde time før over en uke. Jeg sa at dette hadde gått bedre om inneskoa hadde fått være på. Hun fikk satt seg i stolen sin og jeg kjørte fotskammelen opp slik at hun satt med beina høyt.
Da jeg dro derifra mange timer senere, tok jeg bilder av at glasset var knust i garasjen far bygde i si tid.
Oppdaga det tidligere i uka. Og da jeg begynner å ta bilder ser jeg at glasskåra ligger ute og til og med rundt hjørnet på garasjen.
Jeg syntes dette var såpass rart at jeg la de ut på facebook. Hvordan kunne døren bli knust innenfar, kunne det vært et dyr eller en stor fugl?
Fikk to svar; en nabo som hadde sett døra stå oppe og mente det var vind som hadde slått den igjen og ett svar om hvordan glasskåra skulle fjernes.
Nå kan ikke min gamle mor hverken løpe ut å lukke dører eller støvsuge opp glasskår. Så alt peker på meg og det er jeg ikke i humør til i dag, etter en lang dag i tjeneste i går. Etter at ene pusen har dratt inn nok en mus i dag (som er kastet ut).
Er bedt på grøt hjemme hos mor av minstesøster, har svart at jeg er usikker på om jeg kommer.
Tror kanskje det er lureste å bare være for meg sjøl i dag, for jeg er irritert på verden… og slikt vil vi ikke ha det. Så det er nok lurt å balansere, finne den riktige foten, roen, ikke være på nett, bare finne den fineste musikken og pusle gram balansen igjen. Men så var det de glasskårene da…
♥
Bli hjemme. Er man irritert på verden er det best. (Snakker av erfaring.)
Du har så rett og jeg ble hjemme.
Kan ikke minstesøster ta glasskårene hvis hun er der? 🙂 Noen ganger bør man bare være for seg selv.
Viktig med tid for seg sjøl. Minstesøster har MS og sitter i rullestol, så jeg må nok bare ta jobben.
Å ja, det er sant 🙂 Da er det fint du gjør det ja 🙂
Drit i de glassbitene! Er vel du som må ta de, de kan bare ligge en stund til. Om noen andre irriterer seg får de ta de sjøl. Skjønner godt det er surt… I morgen er det søndag, da skal du bare ikke gjøre noenting, bare huske gi pusene mat
Ja, jeg må ta glassbitene, får finne meg noen hansker.
Føler kanskje jeg er bedre, men tar nok dagen ganske rolig. Pusene må ivaretas 🙂