Det som er smått og det som er stort en onsdagsmorgen -. Første oppgave er haka ut.
Dunken med restavfall er trilla ned til veien. Tømming i dag.
Blåst og fukt i lufta og litt surt.
Det skal bli oppholds i ettermiddag. Da er det merking av StikkUt, denne gangen sammen med en nabo. Har fått noen skikkelig store stokker til merking, men har igjen av de først som ble levert ut. De vil være lettere å banke ned i jorda. De siste må en ha slegge til å få ned. Men det blir ingen solfin tur, så det er bare på med ull.
Midt på dagen skal jeg inn til sentrum for lunsj med en dame som har hatt mange roller gjennom tiden jeg har bodd her, nå skal jeg levere fra meg ting som ligger igjen etter yrkeslivet mitt. Det blir trivelig å møte henne.
Og mellom disse to avtalene ser jeg strømprisen blir lavere, så da blir det en maskinvask med klær.
Enkle planer.
Jeg må også se igjennom sjølmeldinga, men det tar jeg den siste dagen i april, altså i morgen. I år er det regna ut jeg får igjen noen kroner.
Syns det er rart at april plutselig er ferdig.
Dagen i går gikk med til føtter og mor. Det var litt vanskelig å snakke med henne i går. Hørselen var ikke der.
Vi snakka både om å besøke broren og en tante, men det fikk vente litt til. Og så snakka vi om et sorgens hus, et hus fra min barndom.
Rart dette, det en vokser opp med, at slik er det…
Nå er huset helt borte, restene ble gjevnet med jorden da det brant opp for mange år siden. Det sto der nedenfor veien i alle barndommens år, to menn. Det var de som hadde hørt stemmer av folk som ikke var i huset. Et hus med en skjebne de fleste hus slipper. Mange som døde på andre vis enn en tenker. Husker den dagen jeg ikke kunne forstå at folk kunne smile igjen, da hadde det skjedd et mord i huset.
Vi snakka om historien, folka og dette huset. Skjebnen for disse menneskene.
Men det blir tungt i lengden når hørselen er så tung som i går. Så til slutt satte jeg på tv’n.
Før jeg for gikk jeg over med en sprayflaske for å få bort maurene som igjen hadde begynt å krype over golvet. Fikk de bort før påake, men nå hadde de funnet veien tilbake.
Disse oppgavene.
Men aller først skal jeg drikke det varme vannet og etterpå må jeg ta en koppvak. Og så har jeg ikke så lyst til å tenke, føler jeg er i et slags venterom og vil ikke tenke på det som skjer når tiden på venterommet er over.
Har du følt du sitter og venter på noe fram i tid du ikke har påvirkning på?
♥
Ja er svaret på spørsmålet. Mange ting er uviste, og vi har ikke kontrol over dem. Du har mye å gjøre selv i pensjonist tilværelsen:)
Lykke til me ddine planer og kos deg med dagen. Takk for titten i bloggen:)