Kosedyr er ikke noe jeg har, på leeeenge… Barna hadde masse i sin tid, de kosedyra finnes fortsatt.
Men tenkte noe jeg kan kalle kosedyr, for min egen del.
Det er Dixirose som oppfordret til å dele hva vi legger i forskjellige ord.
Jeg ville dele, og her er kommer ordet;
KOSEDYR
Denne skapningen er min.
Den har vært i huset en relativt kort tid.
For å være nøyaktig dukka den opp på juleaften.
Det var en pakke fra et søskenbarn.
Da jeg fikk denne skapningen i hendene mine ville de ikke slippe taket.
Den var så myk.
Noe helt vilt myk.
Slik mykhet du kjenner inn i hjerteroten.
Så jeg tenkte at dette måtte være mitt kosedyr.
Den står oppe i bokhylla, til glede.
Men jeg må være forsiktig med å ta i den, for det er ikke sikkert jeg greier å slippe den.
♥
Sååå fin 🥰
Takk <3
Den var jo bare så kjempefin da 😍
Ønsker deg en superfin tirsdags kveld ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Takk 🙂
Nydelig torsdag til deg <3
For en fining! Ligner på noen spesielle, brune sauer jeg så på Otta for noen dager siden. Jeg orket ikke gå den lille biten opp dit de gresset, og etterpå angret jeg. Men da var det for sent, de hadde klatret høyere. 🙂
Så artig at du så levende slike sauer. Kanskje neste gang når du kjører forbi…
🙂
Jepp 😉
🙂
Det var et veldig søtt kosedyr! Måtte jo bli dette <3
Måtte det <3