Kosedyr er ikke noe jeg har, på leeeenge… Barna hadde masse i sin tid, de kosedyra finnes fortsatt.

 

 

 

Men tenkte noe jeg kan kalle kosedyr, for min egen del.

Det er Dixirose som oppfordret til å dele hva vi legger i forskjellige ord.

 

Jeg ville dele, og her er kommer ordet;

 

KOSEDYR

 

Denne skapningen er min.

Den har vært i huset en relativt kort tid.

For å være nøyaktig dukka den opp på juleaften.

Det var en pakke fra et søskenbarn.

 

Da jeg fikk denne skapningen i hendene mine ville de ikke slippe taket.

Den var så myk.

Noe helt vilt myk.

Slik mykhet du kjenner inn i hjerteroten.

 

Så jeg tenkte at dette måtte være mitt kosedyr.

Den står oppe i bokhylla, til glede.

Men jeg må være forsiktig med å ta i den, for det er ikke sikkert jeg greier å slippe den.

 

 

 

 

♥