På butikken i dag var jeg streng. «Nei» sa jeg, i allefall ikke nå.

 

 

 

 

For jeg bør være snill.

Slik skikkelig snill mot meg sjøl.

Spesielt i dag, dagen vi er på tur inn i.

 

Tidligere tenkte jeg på om det var noe jeg hadde virkelig lyst på.

Ikke sjokolade.

Ikke slikt, ikke noe salt.

Jeg har valnøtt.

 

Jooo, det var en ting, tenkt jeg.

Men jeg hadde da ikke tid til å ta turen til et pol.

Men så kom jeg på at hadde jeg ikke… for jeg kjøpte sprit til jul og laga akkurat eggelikør.

Litt sener kikker jeg inn i skapet, ja visst, der står det en skvett.

Ikke nok til en halv oppskrift.

Men nok til meg.

 

 

Og så får jeg kjøre på en Pavlova, en med masse frukt.

Så det ble en svett tur innom butikken, fikk handla inn både til Pavlova og til morgendagens arrangement.

Nesten som for 15 år siden, da dagen var trillende rund.

Og jeg føyk rundt i et arrangement som ikke handla om meg da også.

Nå er den bare halvrund.

Man begynner visst å se på slikt nå.

Når elden har tatt grepet.

Hver 5. år en enda holder seg i livet.

 

 

På bildet under er det tre års dagen min.

Kassen bak meg er en gave.

En gave jeg var overlykkelig for.

Det var blandt anna en liten dukkevogn i den.

Den var grønn. 

Jeg ville bare trille den.

 

 

Jeg kom meg alt for sent hjem.

Til alt jeg skulle gjøre.

I tillegg ble jeg sittende uvirksom, med unnskyldningen at jeg sikkert hadde behov for det…

Men til slutt kom jeg meg ned for å jobbe.

Satt der noen timer, leika detektiv.

Skjønner temaet har lite fokus-.

Om hvem som bygde båtene.

Lite å finne.

Jeg gikk meg bort i historiske bilder.

 

 

Det var da jeg kom på det; både Pavlova og eggelikøren.

Hva jeg hadde tenkt.

Litt feiring må jeg lage, om ikke blir verden for trist.

Gikk opp og fant fram det jeg skulle ha.

 

Nå står Pavlovaen og steker.

Da klokka bikka midnatt løfta jeg glasset med eggelikøren og sa:

– Skål Ingvild og gratulerer.

For jeg fikk den ferdig.

 

 

Dette er den mest krevende helga mi.

Ikke fordi man blir litt gamlere, men usikkerheta på morgendagen.

Enda er ikke presentasjonene ferdig, så må nok opp tidlig i morgen for å sy inn de mest løse trådene.

Men kanskje kommer det ikke folk engang.

Etterpå, når kvelden er der, når jobbedagen er fredig, da skal vi drikke kaffe.

Det vil si mor og lillesøster, ellers er alle over alle hauger.

Nå har jeg skålet og feiret litt.

 

 

I morgen må jeg opp for tut og kjør.

Får håpe jeg eier historien nok i morgen, til å si og til å høre og til å røre sammen nok en dag.

Før jeg kan dra den blå nøkkelen rundt i låsen å kjøre tilbake.

Drikker litt kaffe og spiser litt Pavlova, før jeg kjører hjem.

Til et par glass til med eggelikør.

 

For litt må en feire seg sjøl.

 

 

 

♥