Bot og bedring

 

 

 

Time for undersøkelse, tid for barn og for dårleg kunnskap i trafikken.

 

 

 

Alle ville møte meg, hele gjengen.

 

Men først var det kontroll.

St. Olav.

Mye var bra, noen verdier ikke helt på plass. Noe slitasjen i benstruktur, ikke av artritt men artrose.

Så altså, begge deler pluss, pluss…

 

Reagerte ikke optimalt på sprøytene. For mye veske i knær. Så må tilbake for å tappe.

Ellers ny periode med testing, akkurat det sammen jeg var gjennom, tror det var etter jul.

 

Fikk visst mer rett enn jeg skjønte, da jeg fikk diagnosen leddgikt, tenkte jeg at dette ikke var gjort i en håndvending.

Nei, nå er det gått over tre år og ennå er ikke medisineringa tilfredsstillande.

 

Vurderer sterkt situasjonen min. Men det kan jeg skrive mer om en annen gang.

 

 

Etterpå møtte jeg gjengen min.

Vi fant ut av vi enkelt og greit dro på Peppes. Men den åpna ikke før om en liten time.

Sønnen tok seg en tur på sparkesykkel og jenten spratt rundt i sola.

 

 

I den vakre sommerdagen.

 

 

Varmt å sitte ved Nidelva og berre nyte.

Jentene brukte tida til fotoshoot.

 

 

Mellomste hadde pynta seg i en silkedrakt hun har arva etter mormor si.

Det var informasjon for henne senere, oppstart på nytt studieår.

 

 

Så var tida der og vi gikk inn som de første kundene, for meg ble det frokost, lunsj og middag i ett.

Eldstemann er litt taus om dagen og forsvant inn i mobilen.

 

 

Men det er godt denne gjengen min setter så stor pris på hverandre.

 

 

De liker å dele tid. Det er godt som mor å oppleve at de har denne gleden.

Jeg må kanskje opplyse om at bildene jeg deler på bloggen av barna mine alltid er godkjente av dem. 

 

 

 

Etterpå skulle jeg kjøre yngste hjem, mellomste til studistedet og eldstemann skulle sitte på tilbake til dit han bor.

 

Da vi har satt oss inn i bilen, sier yngste:

 

– Se på vindusviskeren.

 

Jeg kikka og hjernen min greidde ikke oppfatta det øynene så.

En gul remse på viskeren.

 

Yes!!

 

Bot for feilparkering.

 

Først ble jeg veldig opprørt, jeg hadde betalt ikke mindre enn 72 kroner for å stå der. Bota var på 900.

Og det var ikke enkelt å tolke skiltinga, for det sto parkeringsskilt foran meg og bak meg sto det et forbudt skilt mot stopp, som jeg tolka gjaldt fra der det sto.

Foran og bak meg sto det parkerte biler.

 

Det er nok ingen vits å klage, men surt var det.

Men en venner seg til alt.

Får si at dette var skoa jeg tenker jeg burde ha kjøpt.

 

Så slutten av Trondheimsturen var ikke så god.

Men jeg hadde noen veldig hyggelig timer med barna mine.

Så jeg får fokusere på det.

 

 

 

             ♥

14 kommentarer
    1. Fin gjeng du har. Minner om mine 4 som også liker å være sammen. Varmer et morshjerte det…er litt av en lang prosess det med gikten. Håper det ikke tar altfor mye av hverdagen din , og at du greier holde det i sjakk lenge …

      1. Så koselig å høre <3, at dine også har det fint sammen. Akkurat nå har det vært krevende en stund, men tror på bedring. Men må kanskje bli flinkere til ikke presse på….det er denne viljen :).

    2. Det så ut som en fin flokk du har 🙂 Vakre jenter og kjekk gutt 🙂 Godt å vite at de koser seg sammen. Jeg har alltid hatt glede av søsknene mine 🙂

    3. Uffameg da… hadde bare tenkt å skrive god bedring og smile til et flott innlegg med en herlig gjeng både for hverandre og mora 😀 Men så ble det parkeringsbot… Ja det har jeg fått i Trondheim også. Det var en tragisk affære som jeg enda får vondt i magen av å tenke på. Men den er alt for lang til å fortelles her 😀 Gode tanker 😀

      1. Koselig med smil :). Du må dele dine opplevelser om Trondheim kommune og parkering. Jeg har også opplevelse fra området rundt sykehuset, der er de iherdig. Folk langveisfra, folk som er syke og folk i krise er god butikk. Jeg har lenge hatt lyst til å skrive et leserinnlegg om dette temaet.

    4. surt å få bot når betalingskvitering ligger i vinduet,skamme seg burde dem som skilter så utydelig ( men nydelige barn har du,ikke noe er bedre enn å se en søskenflokk ha en så fin tone mellom seg

      1. Jeg bruker en app ved betaling, men tror ikke det har hjelp med lappe heller. Muligens jeg klager, får ikke denne skiltingen til å stemme. Takk, ja gjengen trives sammen. Hadde fokus på det i oppveksten, men i tillegg har det nok noe med temperament å gjøre – de har nok en grunnleggende likhet.

    5. Ikke så greit å få kronisk sykdom. Har vært plaget meg fibromyalgi, har begynt å få sterke smerter i fingeleddene og de er også stive. Fikk medisin for atrose, men fikk bare diare, magesmerter og døsighet. Så sluttet jeg medisin. Vil igjen spør legen om nye medisin.
      Surt med bot da.
      Ellers er det koselig bilder med familien🥰

      1. Det er kjedelig ja. Fikk også den diagnosen på starten av 2000-tallet, men sa den siden opp. Ille at du sliter slik med fingrene. Man blir på en måte handikapet. Håper du kan få noe som hjelper deg. Jeg tar sprøyter, opplever det skikkelig ubehagelig. Prøver å ikke tenke så mye på det. Klem <3

    6. Hmmmmm leddgikt……….. ja vonde greier………… artrose………. vet alt om det ja……………

      Men en god dag fikk dere sammen – og den sørens bota – den kunne du klart deg ute – og heller KJØPT skoa for de 😀

      ha en fin fin mandag!

      1. Ja, vi er nok mange som kjenner til disse plagene. Er det verre i dag enn tidligere, skal tro… Enig, har absolutt foretrukket sko. Spørs om jeg likevel må få kjøpt noen, har liksom ikke orka og når det blir lenge nok slik, blir resultatet-, litt slik utgått :). Tusen takk, fin både mandag og noen dager til (blir litt liten tid inne på bloggen her et par dager).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg