Halve uka har gått og snart helg igjen. Det er greit det.
Etter mange fine dager med sol og gode temperaturer, begynte det i dag å regne.
Litt kaldere var dagen også.
Jeg starter sent på jobb.
Hadde behov og virka egentlig ikke så bra.
Før jeg drar får jeg en telefon. Får spørsmål om jeg er mor mi og sier jeg er dattera.
Tenker det er tannlegen, for de ringer meg.
Da han som ringer presenterer seg får jeg ikke til å plassere navnet, men visste jeg hadde hørt det før.
Så skjønner jeg.
Det er begravelsesbyrået, de vi også bestilte stein fra.
Den er plassert i dag, forteller han.
Så sender han bilde.
Og jeg bare vet.
Jeg må på kirkegården etter jobb, tar med meg hagespade.
Jeg drar for å kjøpe et par erica og gravlys da arbeidsdagen er slutt.
En margeritt som har vært planta kan brukes opp igjen, etter den er rensa for visne blomster, forklarte han som ringte meg.
Jeg parkerer og går over det grønne gresset.
De først regndråpene har begynt å falle med så stor avstand at jeg er usikker på om det er regn.
Gravstøtten er fin.
Jeg kjenner noen tårer kommer fram også.
Litt som regnet, tårer med avstand.
– Du for i fra oss du da, far, tenker jeg inni meg.
– Så vi må greie oss uten deg, men tiden din var der. Det er slik det er.
Mens jeg planter ned, tenner lyset og koster opp, har jeg en samtale inni tankene.
Det er på en måte trist og godt.
Godt å være der på kirkegården, pusle med det som er gjøremålet.
Være der alene med tankene, se rundt meg på alle gravsteiner.
All kjærlighet.
Blomster og lys for å hedre minnet til de som har gått bort.
Så var jeg ferdig.
Tok et bilde som jeg sendte til mor og søstrene mine.
Ønsker at lyset skal få brenne denne først høsten, helst hver dag.
Jeg er ingen kirkegjenger, men når det blir Alle helgens dag tenker jeg meg i veg.
Jeg har foreslått at kanskje er det en dag vi skulle samles og bare være sammen, alle.
Livet og døden.
Det hører i sammen.
En og annen gang er det greit å være i stillhet til den tanken.
Da jeg gikk tilbake til bilen regna det tettere, og det er snart helg, midt i uka.
♥
Åh nå skjønte jeg hva du mente med på ditt vis ❤
<3
Fint med en grav å gå til. Mamma døde høsten for 2 år siden. Savner henne veldig ❤️
Det er fint kjenner jeg også <3. Savnet etter et menneske og alt det sto for, vil en nok alltid ha med seg. Det å være så heldig å få kjærlighet vil også føre til et stor tomrom, når det mennesket er borte.
Så rørende og jeg fikk tårer i øynene. Må vel tenke på å tenne lys jeg også i gravene.
Ha en dag:)
Det er fint å kunne tenne lys. Takk for fin kommentar. Riktig god dag til deg <3.
Det va et veldig fint innlegg <3 ble nydelig på gravstedet te morfar. Skulla vært der med dæ, men va gode tanka du hadd med dæ sjøl. Vi må samles, æ e helt med <3
Godt om du ha vårre me <3. Ja, vi får sjå om vi kan få t å samlas, tru d vil føles fint :).
Så fint du beskriver det. Ja, det er vemod over død og gravsteder. Så vakkert det ble. Vi har plantet på graver i høst også, der vi har ansvar i år. Snart er det kransebinding for meg til mange av våre andre graver. Det er like vemodig hvert år og som du sier, her jeg også samtaler i hodet med de som ikke er med oss lenger. Noen fikk leve lenge og andre ikke, som hos deg. Klem fra meg <3
Takk <3..Ja, noen liv blir lange, far ble nesten hundre år. Storebroren min (som fikk navnet sitt på gravstøtta), ble bare noen dager. Tror vi bearbeider med de samtalene vi har i hodet. Så du har skrevet om kranser du skulle lage, det satte i gang en tanke hos meg også :). Håper du viser de. Jeg har "arvet" ansvaret for flere graver, som far hadde ansvaret for. Ble litt ekstra å styre med. Men fars grav er god og ha å kunne gå til. Klem <3
Jeg lager nok et innlegg når jeg er i gang med det mot allerhelgen og jul. Noen vil ha i november og andre vil ha det til advent, så det veksler litt for meg. I år er det sju graver jeg skal lage til. Fint å gjøre sånne ting for våre. 🙂
Ser fram til innlegget :). Har fått fem graver på en annen kirkegard, så er det fars (den er vi mange om) + mine to små på et fellesområde. Kanskje jeg skal tenke på å lage noe jeg også. Lagde en del julekranser for mange år siden. 🙂
Nå kjente jeg at jeg ble veldig blank i øynene av hvordan du beskriver besøket ved graven. Det er flere år siden begge min foreldre sovnet inn, men jeg savner dem fortsatt. Jeg besøker dem når jeg planter på sommeren og høsten, på fødselsdag, dødsdag og de vanlig dagene man går dit å tenner lys. Ellers føler jeg ikke at jeg behøver å gå dit for å minnes og tenke på dem. Mange varme klemmer ❤
Takk for fin kommentar <3. Savnet vil en nok alltid ha, men som du sier, man behøver ikke gå til graven for å minnes. Jeg har to alt for små på en fellesgravlund, bestemte meg for at sorgen over tapet var noe inni meg, ikke ved den steinen som jeg har besøkt lite. Det er både vemodig og godt å kunne ha savnet, tenker jeg. Det betyr kjærlighet.Klem <3
Vakkert skrevet og vakkert på grava! Innmari viktig….😘
Takk, fine ord, klem <3.