Den dukka bare opp en dag. På facebook blinka minnet mot meg.

 

 

 

 

 

 

Mormor, tenkte jeg sporenstreks.

Mormor hadde en slik, eller nesten slik.

 

Det var på en slik side der ting selges.

Jeg har blitt en fryktelig dårlig kjøper med tida. Med slike som meg har nok samfunnet kollapset, slik vi har bygd det opp.

 

Jeg sendte likevel et spørsmål til selger uten å legge inn bud.

Senere på dagen så jeg et bud var kommet inn.

Jeg venta litt, så la jeg inn en litt høyere sum.

Budrunden ville bli avslutta om kvelden.

Jeg kjente jeg var spent.

Ville den bli min.

 

Muggen.

 

 

Jeg synte ene søsteren min bildet.

 

– Har du sett denne, spurte jeg.

– Jaa, sa hun, mormor hadde en slik.

 

Og muggen ble min!

 

Vi hadde en mormor som vi var fryktelig glade i.

Tror faktisk alle folk likte henne. Har bare hørt godord. Fra barna hennes, naboer, barna i grenda. Har hørt om brødskivene hun smurte og som ble satt pris på, av de andre ungene.

 

Nå er jeg eier av en mugge maken til en hun hadde.

Muggen ble fylt opp med melk og satt fram ved kveldsmaten.

Jeg føler jeg meg lykkelig for å ha fått tak i denne muggen.

En slik god glede.

 

Selger hadde også to asjetter, jeg kjøpe også dem. Den ene var misfarga, så den skal muggen få stå på.

 

 

Den andre kan jeg legge noe godt på.

 

 

Nå står muggen sammen med de andre muggene mine på hylla.

 

 

♥