Intet nytt under solen – utenom at den strålte

 

 

 

 

 

I morgon, i morgon, men ikkje i dag… I dag har det vært nok en dag i fart med diverse utfordringer. 

 

 

 

 

 

Mitt varemerke; utfordringer i gjøren og laden…er tema også i dag.

Men i morgen, i morgen skal jeg ta dagen rolig. Da skal jeg svare alle innlegga som jeg ikke har svart på. Da skal jeg lese og kommentere.

Jeg gleder meg og ser fram til det.

 

I dag i dag våkna jeg uten å vite hvor jeg var. Trodde en stund jeg lå på rommet hjemme hos moren min.

Det hadde vært en kort natt.

Jeg koste meg for mye i går kveld, etter jeg hadde feira at jeg hadde lagt dette bak meg.

Feira med nøtter og dadler. Det likte ikke kroppen min så jeg fikk ikke sove før etter halv-tre.

Ikke rart jeg var fortulla.

Løypa for dagen var lagt.

Først pakka jeg flere vesker; datamaskin, strikketøy, treningsklær, fotoapparat som jeg la ut i bilen sammen med en stor kasse full av bilder og permer.

Etter litt jobb fra morgenen, måtte jeg pause og framom mor.

Et litt sørgelig møte, hun skulle gjennom en test.

Litt forsinka kjørte jeg videre.

Skulle ha to møter der, det ene praktisk og det andre intervju.

Etterpå tok jeg en runde, det var kaldt og nydelig. Natur bada i snø og rosa lys.

Jeg var så i farten at fotoapparatet lå igjen inne.

Ingen skade å se etter vinden.

 

Jeg ser tiden ikke holder, så avbestiller plass på treninga. Det er bare plass til et begrensa antall der.

 

Så kan jeg låse meg ut…

Men det viser seg er problematisk, døra lar seg ikke låse. Etter en god stund med prøving, lykkes jeg.

Dette er slikt som kan skje ved temperaturforandringer.

Starter bilen og skal først opp en bakke.

Det viser seg bilen ikke har nok kraft til. Jeg prøver en del ganger, men kommer ikke helt opp.

Så for meg at jeg måtte tilbringe natta på museet.

Får snudd bilen og setter baken førs, det er bakhjula som driver.

Kommer meg lengre opp, men ikke helt. Likevel klarer jeg det etter noen forsøk.

Den neste bakke har et annet problem, jeg kjører meg for langt utpå den smale veien. Men jeg har bestemt meg.

Jeg SKAL klare det.

Og gjør det.

 

Før jeg starta med alt dette, så jeg bensinlampa lyste. Men etterpå har den mørk.

Da jeg kjører forbi en bensinstasjon etterpå lyser den fortsatt ikke.

Så jeg kjører forbi.

Bare etter noen hundre meter tennes den igjen. Tenker jeg må snu, men i farten er det bare et par veier opp til hus jeg kan svinge inn på. Jeg ser for meg at jeg setter meg fast i en av disse gårdsveiene, og så kjører jeg videre.

Tenker at det kan hende at jeg har brukt opp flaksen min, kommer jeg meg til neste bensinstasjon…

Hvor mange mil er det på ekstratanken.

Jeg lar bilen bare trille der den kan.

Det må sies veiene var glatte og muligheten til å miste veigrepet absolutt til stede.

Da jeg hadde kjørt en halv time kommer jeg til en butikk, der var det mulig å fylle før – men pumpene ble fjerna. Ennå har jeg nesten 20 minutter kjøring igjen til neste bensinstasjon.

Jeg kikker bort på plassen og ser noe som ligner en tank.

Stoppet og rygget tilbake.

Da ringer søsteren min og jeg tenker jeg kan snakke mens jeg fyller… akkurat da lader mobilen ut.

 

Bilen fikk drivstoff, mobilen ble ladet, jeg fikk handlet meg mat.

Og jeg er hjemme.

Jeg er trøtt og tenker  at i natt må jeg få sove godt.

Tror faktisk jeg skal vei å teste det med en gang…

 

Og i morgen, i morgon, da skal jeg både lese og kommenter.

Etter jeg er ferdig på jobb.

 

God natt tll deg som er våken og god morgen til deg som har stått opp.

 

 

 

 

 

 

 

10 kommentarer
    1. Phu flaks skal man jammen meg ha noen dager altså 🙂 Du kom deg hjem! Håper natta har vært mye bedre ! Og dagen blir en god en 🙂 klems

    2. Du da! For et rotteres du har hver dag. Føler virkelig med deg. Håper du kan få en vakker dag i dag, med litt hvile. Blås i å svare på alle de kommentarene, om du ikke orker. Slapp av! Klemsiklem:)

      1. Det har vært noen dager som har vært for fulle av gjøremål. Må prøve å få dette bedre til.
        Jeg syns det er så koselig med kommentarer og vil svare, men noen ganger går det alt for lang tid. Når jeg har tid syns jeg det er så hyggelig å «snakke» 🙂
        God klem <3

    3. Det kunna brått blitt dramatisk både det ene og det andre! Bra du fikk fylt bil og komme dæ hjem <3 kan tru det va fint når kråksundet va bada i rosa!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg