Mat og helse

 

 

 

Lørdagen omslutter meg og følelsen er nydelig. Ønsker meg dagen forlenga med tregangen, minst.

 

 

 

 

 

Dagen starta allerede i går kveld.

Vite at i morgen, imorgen altså…da kan jeg sove så lenge jeg bare vil.

Nå hadde jeg ikke lyst til å sove bort dagen, egentlig ville jeg den skulle starte i grei tid, hva det nå enn er.

 

 

I dag skal jeg bare være hjemme.

Jeg har drukket meg inn i dagen.

Glasset med saften av en halv lime i varmt vann er drukket.

Matchateen er også unnagjort.

Nå er det fettkaffe. Den har en teskje ghee og ei spiseskje kokosolje som er piska inn i en kopp kaffe.

Faktisk venner en seg på det og syns det er godt.

 

 

Hvorfor jeg drikker dette?

 

 

 

Si det, jeg skal ikke gi noen forklaring på det annet enn at av det jeg har lest og tilegna meg virker det lurt.

 

Bildet er tatt av Karolina Grabowska fra Pixabay

 

Nå har jeg bevega meg et stykke fra det den norske kostholdsveilederen forteller oss vi bør gjøre.

Ikke spiser jeg frokost, da jeg var barn syns jeg det måltidet var skikkelig trælete.

Da jeg sjøl fikk barn innførte jeg den velfungerende frokosten vi blir anbefalt.

I den siste perioden har jeg kutta den, jeg drikker.

Spiser først ved tolvtida de fleste dagene.

Veldig praktisk.

 

 

Og så leser jeg om mangt jeg kommer over.

 

 

Jeg har kutta matvarer, når jeg handler er det mange hyllemeter som ikke eksisterer.

Ok, jeg kjøper fortsatt spaghetti, buljong og noen produkter til.

Prøver helst å unngå for mye karbohydrater. Slik som i ris, spaghetti og poteter. Men har likevel et avslappa forhold til det, smører meg matpakke av brødmat jeg har bakt.

For tida har det gått i rundstykker med gulrot og cottage cheese i.

Og jeg lager ikke hytteosten.

Jeg har heller inga ku, så jeg kjøper melk. Men har gått over til flere av Rørosmeirienes produkter. Smøret tar jeg derfra, nå prøver jeg også å kjøpe melka, men det er mange butikker dom ikke har den i sitt sortiment.

Grunnen er at mange av produkta er mindre prosessert.

For jeg prøver å unngå for mye prosessering og i alle fall unlraprosesert.

 

Jeg burde kasta pannene mine av teflon.

 

Etter hvert har det blitt unntaket å kjøpe inn snacks til helgene.

Dette har pågått over tid, ingen plutselig radikal endring.

Det har bare blitt slik.

 

 

Og det er absolutt en grunn.

For da helsa mi begynte å halte skikkelig å halte og jeg begynte å få en lang liste på apoteket av resepter som om jeg var en gammel dame.

 

Og det er jeg så visst ikke!

Sjøl om åra sier noe anna, kanskje…

 

 

Det verste, eller det jeg reagerte mest på…og som jeg måtte ha -, var sprøytene.

 

Blæææh…

 

 

Sprøyter jeg sprutet inn i kroppen min og som skulle ta ned immunforsvaret mitt.

Kjenner det velter seg i magen bare jeg skriver om dette.

Og om smerter og betennelser forsvant, jeg reiste meg opp fra stolen uten problemer og gikk opp en trapp uten de store problemene.

Så slik føltes det at det verdt det, sjøl om andre ting ble helt på tull.

 

 

Jeg som var vant til å ha tykt hår, fikk problemer med at hårstråa ble glisne, munnsår oppsto i eningen og øynene…ja kan legge ut et bilde.

Her er ikke øyet rødt, men det var det ofte. Størrelsen derimot var nesten aldri normal lengre.

 

 

Utgaven av meg ble ikke vakrere, kan en si…

 

Det viste seg at blodprøvene aldri var helt gode, jeg produserte for lite vesker i kroppen, tennene ble angrepet.

 

 

Etter hvert var legene enig med meg, dette så ikke så bra ut.

Begge sprøytene jeg tok ble etter hvert satt på pause.

Den siste tror jeg ble avslutta omtrentlig for ett år siden, nå er tida litt grøtete for meg.

Det er ikke dette som har hatt hovedfokuset, altså problema og utfordringene som oppsto.

Opplevde det mer irriterende.

 

 

Skal det de mener var revmatisme, øke på, så skulle vi starte på undersøkelser igjen.

Sa legene.

Bank i vegger og alt slikt, jeg har ikke opplevde de store angrepa…

 

 

Noen plager må en bare akseptere, kroppen har vært i bruk en stund og slitasje blir det så klart.

Men, i løpet av disse åra, tror det var i 2017 jeg fikk diagnosen som førte til alt dette, og på disse åra begynte jeg smått om senn lest mer og mer om kosthold.

 

Jeg tror egentlig ikke på sykdom som noe som eksisterer på egne premisser, jeg tror vi blir syke av hendelser, tanker, livsstil der det handler både om kosthold og bevegelse.

Og så klart er vi sammenskrua forskjellig, noen vil være mer disponibelt til det ene og andre er disponert for andre helseproblem.

 

 

Ikke tror jeg at jeg har funnet fasiten heller, altså ikke en gang fasiten for meg sjøl.

Men jeg registrerer at jeg fungerer mye bedre nå og at jeg har fått en helt annen bevissthet om kosthold på disse snart seks åra.

Og jeg var faktisk opptatt av det før også.

Jeg har alltid syns mat var interresant.

 

 

 

 

Nå har jeg planer om flere ting.

I dag.

Blant anna matplaner.

Tenker å fermentere, i en slik prosess oppstår bakterier som skal være gode for tarmhelsa.

Så fant jeg en oppskrift på Instagram som jeg syns så god ut.

Ellers er plana å komme seg en tur ut, om så det er å bare ta noen runder rundt ett tre.

 

 

 

Det er lørdag.

Jeg er fri til å gjøre det jeg vil, alt jeg vil…bare tida viser nåde.

Nå skal jeg avslutte innlegget for det har jeg brukt mer enn nok tid på.

 

Riktig fin lørdagskveld.

 

 

 

 

 

 

12 kommentarer
    1. Tusen takk for at du deler tanker og refleksjoner rundt dette med helse og sammenhenger med kosthold. Jeg har også blitt veldig bevisst på hva jeg putter i munnen. Før var det greit bare det smakte godt. Nå prøver jeg heller å tenke på hva som er godt for kroppen. Alt for mange venter med å tenke på dette til helsa skranter og kroppen blir syk. Men sånn er det… Man må lære på egen kropp. 🙂

      1. Ja, det er nok når helsa begynner å skurre en kan begynne å tenke mer over dette. Uansett er det rart det ikke er mer kunnskap, mer forska på – men er klar over at det er et gedigen felt. Og så har vi økonomien oppi dette, mange som tjener mye. Både matvareindustrien og legemiddelindustrien er store på økonomi. Og alt er nok kanskje ikke til folks beste. Men vi får kjenne «innover» samtidig som vi ikke lar hjernen blir for ivrig med sine «sannheter» 🙂

    2. Helse og kosthold har nok stor sammenheng, sammen med stress og hvordan man har det.
      Interessant å lese om dine opplevelser.🤗
      Skriv gjerne mer om hva du erfarer med det du tester ut og hvordan kroppen din har det.🤗👌🏻

      1. Ja, jeg vil nok skrive om det inn i mellom. Men du må gjerne dele du også, for jeg må si jeg er fryktelig imponert over det du greier til tross for det du har å slite med <3

    3. Ikke lett dette her med mat og helse. Jeg bruker den gylne middelvei, med litt av hvert. Kjenner at det går bra, men vekta den står stille etter jul. Jeg skulle trene mer, men det er heller ikke alle dager jeg får til nok av. Men vi jobber på, både du og jeg, og så får vi krysse fingrene for at det fungerer. Klemsiklem 🙂

      1. Viktigste er, tror jeg, at en kjenner glede og har en følelse av at en har det bra med seg sjøl. Tror veien er så ufattelig mangfoldig til god helse. Når den har svikta må en så klart gjøre det en føler er det beste for seg. Vi skal bli bedre (jeg føler jeg har blitt bedre, men fortsatt mye å ta tak i :). Vi heier på oss sjøl :D. Klem <3

    4. Maten har mye å si, og spesielt junkfood, og sukker merker jeg godt på kroppen.
      Og det fine nå, er at kroppen ikke har lyst på det lenger. Veldig sjelden ihvertfall.
      Har spist litt sjokolade i helga, og merker at litt også er for mye.
      Sover bedre uten for mye søtt og tung mat 😊
      Fint at du fikk en god lørdag, og jeg håper søndagen også ble fin. God klem 🥰

      1. Ja, ikke sant, kroppen venner seg av det den tror den må ha. Dette syns jeg er så spennende. Ellers har jeg ikke god tro på mye av maten som er gått igjennom prosessering og har mye tilsetninger. Og får en søvnen god tror jeg en er på veldig god vei. Vi er et helt maskineri, en kjemisk fabrikk :).
        Var sikkert bra, vettu, jeg husker nesten ikke hvordan helga var :D… Stor klem til deg <3

    5. Det er veldig både spennende og interessant det du har erfart og opplevd med å tenke hva kosthold kan gjøre. Du gjør det som er riktig for deg! Fortell gjerne mer, både oppskrifter og annet du bruker. Jeg har forresten aldri vært noe frokostmenneske, blir ofte sen ettermiddag om jeg har jobbet natt eller ikke…

      1. Ja, det er det vi vel må finne fram til, det vi føler er det viktigste for hver enkelt av oss. Kan nok komme til å fortelle mer, både av oppskrifter og tanker :). Mat er spennende. Skjønner godt du får en senere matrytme på grunn av vaktene dine sjøl om du har fri.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg