Når energien brenner deg ut

 

 

 

Energien kan brenne deg ut, som et bål som flammer opp og blir kvelt. Dette er en rar balanse.

 

 

Jeg har aldri hatt en ni-til-fire liv. Kanskje i noen ørsmåe perioder, med sommerjobb da jeg var ung.

Mye har vært og er spennende.

Og jeg blir engasjert.

Husker en periode, jeg hadde skrevet en historie som var snakk om å gjøre scenisk.

Til og fra, når jeg satt på bussen var fantastisk. For det første var jeg svært lykkelig, og det føltes som det brant inni meg.

En fantastisk energi.

For ennå lenger siden hadde jeg klart å få til en drøm,  en motevisning med mitt design.

Den følelsen da alt var klart og jeg slapp modell for modell ut til musikken og lyskasterne.

En intens lykkefølelse.

 

Jeg har nok en sirkushest i magen.

 

Mye av slike energier kan skape mer energi. Men det er så viktig å ha en slag balanse i dette. Er min erfaring.

 

I dag er ikke energien min så stor, da har jeg lett for å bli sliten og tom om jeg overdriver. Må passe på at jeg ikke presser for mye.

Det er virkelig ikke lett, for jeg vil så gjerne-.

Jeg vil egentlig så mye.

Så jeg har ikke lyst til å fungere etter begrensingene.

Men jeg må.

Likevel tenker jeg gang på gang, dette går nok bra-.

For hodet mitt har bestemt hvordan. Og da blir tida og alt det andre underordna.

 

Engasjement kan gi krefter, men det kan også ta.

 

Nå er jeg i gang med noe jeg syns er spennende. Og jeg kan snakke om det, føle jeg flyr når jeg får ting på plass.

Skrive en mail til, ta en telefon til, det og det…tenker tankene mine.

Og så plutselig har en gått over sin egen kapasitet.

Kombinasjon av folk, tåleevne og brenne for noe, er ikke lett å få rett forhold til.

Balansen.

Så da drar jeg hjem da, sundrevet i sjela og helt flat.

Ikke en gang våren gir glede.

For jeg har feildisponert.

 

Tror det jeg prøver å beskrive ikke er spesielt bare for meg, tror vi alle kan føle snev av dette.

 

Lyset for gleda var bare slukt i går. Egentlig burde jeg ha avslutta dagen lenge før jeg gjorde, men jeg hadde bestemt hva jeg skulle rekke.

 

Der og da, da jeg kom hjem uten glede, drog jeg fram det jeg kunne av det triste og mørke, for alt føltes bare håpløst.

Heldigvis skjønte jeg hva som hadde skjedd. At mest sannsynlig trengte jeg bare ei god natts søvn.

 

Jeg tok feil.

 

Det jeg trengte var å få på meg skoa å komme meg ut.

Svette litt.

Få opp puls.

Da jeg kom inn igjen var den indre situasjonen stabilisert seg.

Livet var ikke så verst!

Det var det som måtte til.

 

Nå er det straks helg.

I dag har jeg bare noen timer jobb.

Jeg får besøk og det er vår. Og dagen er nydelig.

 

 

Men kjenner du deg igjen i det jeg skriver om?

 

 

 

6 kommentarer
    1. jeg må begrense meg ,skjønner godt hva du snakker om ,men som du sier er det ikke lett ,i 3 dager nå har jeg skuffet jord ut av drivhuset og fylt opp en traktorskuffe ,det er nok ,gjør jeg mer enn det kan jeg omtrent ikke bevege kroppen ,så jeg må være streng og stoppe når en skuffe er ferdig ,da kan jeg nyte resten av dagen på en god måte .Nå skal jeg ut og gå en tur ,har vært inne og kvilt en time etter den tunge jobben ute ,ha en fin helg

    2. Skjønner kjempegodt hva du skriver om, og mange ganger er ikke det lett.

      Selv trener jeg 4 ganger i uka, og jeg må legge inn en hviledag mellom øktene mine. Hvis ikke kjenner jeg at kroppen er sliten.

      Ønsker deg en kjempefin torsdag ❤😊

      Purr, purr, og klem fra Toril og kattene

    3. Jeg kjenner meg innmari godt igjen – jeg gønner på…. helt til det er for mye…. uke etter uke, så har jeg helga å samle meg på! Men jeg er så sliten…. god klem 🙂

    4. Ja, gjett om jeg kjenner meg igjen.
      Selv om jeg ikke har noen store fysiske begrensninger eller sykdommer, så er det denne energien.
      Jeg skylder mye på alder og overgangsalder…
      Humøret svinger og likedan med energien
      Jeg greide så mye mer før uten å bli så utladet…
      Jammen godt du kom deg oppigjen så fort!

    5. Erfaringsmessig, er det fort gjort å få en sånn der deprimerende tomhetsfølelse etter å ha opplevd noe stort. – Og spesielt om en har ladet opp og forberedt seg til denne eventen I en viss tid.. <3

    6. Kjenner meg godt igjen ja. Jeg tenker at det har noe med alder å gjøre, selv om det føles trist. Kroppen trenger så uendelig mer tid på å hente seg inn igjen når den har blitt sliten. Iveren kan være der, men noen ganger blir det for mye og jeg må slappe av. Da må man lade. I dag har jeg en sånn ladedag. Jeg har bakt ei kake fordi jeg skal ha besøk i morgen, jeg har vasket opp og tegnet litt. Nå er det snart lunsj og sånn går nå ladedagen. Tror det blir en tur i skogen etterpå. Herlig med all fuglesangen, vårblomster og myke stier i våren. Klemsiklem:)

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg