Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Kvelden kommer tidligere og er mørkere. Dagen ender i regn og starta i sol.

Min første feriedag ble en slitsom affære.

For energien…

Hadde avtalt å hente mor for å dra på besøk til ei tankte.

Før det fikk jeg faktisk gjort disse øvelsene jeg fikk fra fysioterapauten, om enn bare to repetisjoner.

Hadde glemt beskjeden om strømstans som skulle vare i noen timer, så ingen koking av vann for morgenens drikke. Men jeg visste råd, henta ved og fyra opp. Etter hvert ble det både det ene og det andre.

Men i og med at strømmen var kobla ut var det kanskje tiden for å ta kjøleskapet. Er redd det holder på å takke for seg. I bakkant var det en vegg av ismasse. Tok ut matvarer og begynte på den møysommelige opptiningsprosessen.

Fant så ut at jeg droppa frokosten og gikk rett på middagen, mens den ordna seg kom jeg meg endelig ut for å ta eplene i øyesyn. Sist jeg så hang mange rødkinnet i treet.

I dag bare ett, resten lå på bakken. De aller fleste hadde noen forsynt seg av.

Sørgelig og dårlig ressursbruk, men jeg kan ikke gå i dørken av dette. Helsa har ikke vært med meg i samarbeid med været. Men det skal gå an å få laga en eplekake.

Til slutt kunne jeg sette meg i bilen, hadde sendt melding til lillesøster for at hun ikke skulle dra på bomtur til mor om hun eventuelt tenkte seg dit. Hun ville også bli med, nå var jeg redd for at vi kunne bli for mange på  besøk på en sykehjem hos en dårlig dame…

Da jeg kom til mor hadde hun besøk av en nabo og hun hadde glemt at vi skulle på det andre besøket. Der hadde det vært full sjau med aske, skitne duker og tv som ikke virka. Jeg fikk dårlig samvittighet for at naboen hadde gått i gang med dette.

Fikk telefon fra hjemmetjenesten om morgenen, om at tv’n ikke virka.

Så oppdaga jeg at det var bestilt mat til nesten hver dag denne uka og jeg kjente jeg begynte å bli oppgitt. Bestilling på mat ligger inne i systemet, så jeg ringte hjemmetjenesten for å få klarhet i dette.

Mor hadde sagt ja, sa de.

Mor sa nei til meg og jeg så hun ble ulykkelig av alt.

Mor glemmer.

Uansett, skal mor få all den maten blir det å kaste mat. Så må ringe for å rette dette opp. Ellers sa jeg at vi måtte ta et møte, nå trengst det å strammes opp slik at vi alle går etter de samme retningslinjene.

«Kjøleskapet må vaske» sto det i boken vi kommuniserer med. Jeg skrev at akkurat nå er det ingen i familien som kan ta det.

Egentlig har jeg nok med meg sjøl.

Det var også bedt om å kjøpe inn mer pålegg, men mor vil bare ha syltetøy.

Da vi endelig skulle dra på besøket syntes mor det var for sent.

Enden på det hele var at mor ble med i bilen da jeg kjørte for å handla inn til henne, besøket til tanten får vente.

Da vi var tilbake hos mor sovna jeg i kjent stil, trodde jeg var hjemme hos meg sjøl da jeg våkna og kunne ikke forstå hvem som var i huset sammen med meg. Men så forsto jeg.

Jeg fikk vaska stabelen med kopper, når vaskemaskina ikke virker blir ikke koppene vaska. Historien om oppvaskmaskina står HER.

Jeg hadde vondt i hodet da jeg dro hjem. Jeg har ikke kapasitet.

Kjøleskapet hadde fortsatt masse is i bakkant, fortsatt, så det får stå over natta. 

Jeg sitter her med denne følelsen av forventninger fra andre. Jeg blir liksom bare sint, fordi ingen skjønner at jeg har ikke kapasitet. Ser sikkert grei nok utenpå, bare litt blek.

Så nå satser på en bedre feriedag i morgen. Med rent kjøleskap, tur og trening. Og ingen som forventer noe av meg.

♥