Så er vi her

 


Da er jeg kommet hit. Akkurat hit, på en onsdagens føremiddag.

 


Og det er godt.

 


Dagen i går ble mer turbulent enn jeg forventa. Jeg hadde besøk.

Da søsteren min kom, hadde jeg fått beskjed om at jeg måtte over på pasienthotellet. Med hjelp av de besøkende fant vi fram til utgang av et parkeringshus til slutt.
Fikk heller ikke ta i mot besøk, så vi ble sittende på en benk under tak for regnet.

 

Dusje med bandasjert venqtflon og helst  forsiktighet med øyet er ikje helt enkelt. Skulle møte klokka åtte til morgenen.

Rota meg bort.

 

Heldigvis hadde jeg beregna me god tid. Kvart på åtte var heg framme, ble tatt rett inn i forberedelsen. Og da beroligende og smertelindrende dråper var gitt, ble jeg lagt under sterilt teppe.

Det som er rart er alt en får med seg.

Utsuging, innsprøyting og verktøyet som er i bruk.

For en ser.

En ser inne i sitt eget øye.

 

Operasjonen



var vellykket. Legen sa etterpå at dette ikke skulle ha noe å si for synet. Og jeg svarer at synet SKAL bli helt bra.

 

Nå er jeg på sengeposter. Øyet mitt er dekt til.

 

 

Jeg har sovet, noe som gjorde godt. Kjenner noe ubehag, akkurat som det er skrapet inni øyet.

Og det er vel akkurat det som har skjedd. Linsebiten er borte og i morgen skal jeg etter sigende, komme hjem.

Så da er heg kommet så langt på denne reisa. 

 

 

 

 

14 kommentarer

Siste innlegg