Nei da, dette er ikke et mat-innlegg. Bare fortellingen om en dag som kom, gikk og var over.

På ett vis gledde jeg meg til det.

Til den var over.

Nå er den ikke helt over. Har et par ting til å utføre.

Men en dag som våkna i fire, fem tida kjennes.

I tillegg var jeg litt spontan når det gjaldt gårsdagen. For etter jobb, etter og vært framom mor, rakk jeg ikke hjem. 

– Du ser sliten ut, sa en venninne.

Det var det jeg følte meg også.

Det var en samling med fylket, kommunen og noen til som hadde bedt inn folk som har gård.

Noe jeg har.

Om tilleggsnæring.

Nå har jeg ikke noen næring på denne gården.

Vi fikk veldig god mat, både forretten, hovedretten og desserten. Jeg fikk også med meg en klatt med surdeigstarter, min egen avgikk og unngikk etter hvert og ese, for en stund siden.

Ellers var det ikke all verden nytt under solen, da jeg flytta hit var jeg innom flere av områdene som ble skissert. Nå er det gått 17 år siden og jeg nærmer meg kanskje alderen en ikke bør tenke på gründervirksomhet. Da jeg tenkte som verst sto det mye verre til med meg enn hva jeg hadde erfaring med. Det ser jeg i dag.

Sjøl om jeg kom meg rett til sengs var det i tidligste laget å våkne så tidlig. Etter en stund sto jeg likevel opp. For det var veldig mye som ikke var på plass.

Da jeg var framme på museet og skulle sette opp og koordinere, da kjente jeg at hodet mitt – som oftest virker greit, ikke virka. Til slutt måtte jeg tegne for å få det til.

Tre grupper som skulle bevege seg over tre områder etter tid og med oversikt til både elever og de som sto på postene. På ene posten fikk barna vite om sild og potet sammen med andre matvaner og varer i det som heter «før i tiden».

I underkant av 20 elever kom på besøk.

Det var formidling og på evalueringa etterpå kom det ikke opp noe særlig, anna enn at det hadde gått bra. Utenom at jeg tenkte at jeg kan både lese meg bedre opp på den posten jeg hadde ansvar for… og ikke minst skaffe meg bedre søvn på forhånd.

På returen hadde jeg et møte som jeg tok i bilen, før jeg kjørte innom mor igjen. Hun ville jeg skulle spise og ærlig talt, jeg holdt på å sulte i hjel. Etterpå sovna jeg og ute blåste det sønnavind slik at blada på trærne snudde undersida opp.

En deilig situasjon, jeg var ferdig og kunne unne meg å lukke øynene.

Nå er jeg hjemme, snart skal dagen få avsluttes, men jeg har en liten jobb og gjøre. Må sende fra meg en mail i kveld.

Akkurat nå er det fantastisk godt og vite, at snart, snart, skal jeg legge meg…

♥