Skap, å tilgi, mennesker og sigar

 

 

En liten og snar tur innom, i mellomrommet mellom dag og natt.

 

 

Siste behandling unnagjort hos fysioterapeuten. Har med meg noen øvelser jeg skal fortsette med.

Fikk melding fra Hjemmetjenesten om tomt for brød hos mor, tenkt uansett å ta turen innover etter behandling. Jeg tok med skolebrød også og ellers var det igjen vafler fra sist jeg var der. Så en kaffekopp ble det også.

Hun var nydusja med opprulla hår.

Vi snakka.

Kanskje mest meg; om å tilgi seg sjøl, være glad i den en er. Greier en å tilgi den en sjøl er, forstå, i stedet for å klandre seg, da blir det letter å tilgi andre også. Og at det er sin egen vei en skal gå, ikke andre sin.

Mor var enig og hun er blitt mye flinkere til å godta, samtidig er hun for streng mot seg sjøl.

Vi mennesker.

Det er så mange av oss.

Vi er i så mange utgaver, men alle hører vi sammen.

 

Etterpå gikk jeg ned i kjellerstua der det står et skap morfar min laga.

Jeg fikk tatt bilde av det.

For å åpne dører og skuffer må en trykke på knapper som gjør at dørene og skuffene spretter opp.

Han tenkte på å bli møbelsnekker, men slik ble det ikke.

Bildet skal inn i artikkelen min.

Så litt jobbing ble det i dag også.

 

Etter alt for lang tid, kom jeg meg hjem.

 

Senere stoppa en bil utenfor, det var en gutt med bøsse.

Jeg fant til og med kontanter. Det er noe en ikke har i hus lengre, men gutten sa det gikk an og vipse. 

 

Da jeg gikk gjennom gangen kjente jeg en lukt, men tenkte ikke mer over det.

Da jeg gikk tilbake kjente jeg hvilken lukt det var.

Det lukta sigar.

Det skal ikke lukte sigar.

Jeg kjente jeg fikk gåsehud over hele kroppen. Men jeg var ikke redd. Jeg hadde bare besøk.

Jeg gikk likevel opp, man vet ikke når en likevel kan bli skremt.

Jeg tror på energier.

 

I morgen skal jeg ha en jobbedag nede på kontoret og bare være hjemme.

Det er fint. 

 

 

 

 

 

16 kommentarer

Siste innlegg