Hvor mange ganger har jeg ikke skrevet dette… om dager som fyker avgårde? Men en liten forskjell har jeg observert-.

 

 

 

Det er ikke bare én dag som fyker forbi, det er faktisk to dager i slengen.

 

Slik føles det midt i andre uka i januar.

 

Jeg ser det begynner å samle seg opp med kommentarer jeg ikke får svart på.

Å kommentere andre gjør jeg som en som har syvmilsstøvler på. Det har gått mange dager før jeg er innom.

 

 

Jeg tok tak i året for å kontrollere det.

Jeg har satt meg opp timeplan…eller kanskje heller timeplaner på kryss og tvers.

Får gjort mer, men dagene blir kortere.

Jeg følger opp, haker av og gyver på.

Jeg har tatt første halvår i ett jafs. I dag har jeg tenkt på sommeren.

Føler en slag redsel at jeg plutselig skal være på etterskudd.

Men i kveld unner jeg meg en panneflat kveld i stolen.

 

 

I går morges føk jeg ut av huset med bager og planer, tannbørsta reiste jeg ifra.

Først var det Kristiansund og da kom det opp et tema jeg har lyst å skrive om; om å reise til Kristiansund i dag og for 50 år siden. Det vil jeg skrive om en dag.

 

I går altså, reiste jeg til stedet som jeg som barn trodde ha to navn; Kristiansund og By’n.

På tur tilbake var plana å overnatte hos mor med trening først.

Overnatting ble det, men treninga fikk være. Jeg hadde sovet dårlig og kort natta natta før. Så treninga meldte jeg meg ret og slett av.

I stedet kjørte jeg helt hjem, for det ene var at jeg ikke gikk ned til veien med restavfall om morgenen, både fordi det var kort tid og det blas.

Nå er jeg ikke direkte redd for at vinden skal blåse bort enda mer av tida, men orka ikke velta søppeldunker med avfall strødd utover.

Den andre grunnen var for å sjekke postkassen.

Så fikk jeg oppleve den fantastiske følelsen da det viste seg at den var full av konvolutter. Alle bestilte kort var kommet. Jeg var igjen et fritt menneske som kunne gå på butikken for å handle etter at jeg mista korta på slutten av fjoråret.

I pur glede kjørte jeg innom butikk på returen, så mor og jeg kunne kose oss med pai og en rislunsj til dessert.

Prosessert så det holdt, men noen ganger…

 

Vi hadde kvelden, men jeg var slepphendt så det holdt.

Da jeg skulle ta mors høreapparat greidde jeg å rote bort den ene. Apparatet føk ut av hånden min.

Det førte til stor leiteaksjon.

Jeg fant den i oppvaskmaskina ved en hengsle -.

 

Da kunne jeg legge meg.

 

I dag var det befaring på museet.

Jeg kokte kaffe og fant fram twist.

Etter muntlig gjennomgang ble det en fysisk runde.

I slafs, slufs og is.

Innom alle bygga.

Så nå er det bare å avvente pristilbud.

Var innom en dame etterpå og hun ønsket meg inn, men sa jeg gjerne ville gjøre en avtale med henne en dag der hun kunne ta turen ned på museet.

 

 

Nå har jeg vært hjemme noen timer, hadde kontortid i kjelleren til slutt.

Nå er det bare kvelden, middag og full velstand.

Godt og ikke skulle noe. Bare skrive et innlegg, pause og samle krefter til nye dager.

 

 

 

♥