U-helse

Advarsel om skrivinga (se overskrift)

 

Midt i uka er vi. Huset mitt slår med slitte seil, mens det sklir gjennom regnet som pisker i grå sjø. Metaforenes hav er stort.

 

 

I går måtte det bli en bloggpause atter en gang.

Turen gikk tidlig ut for innkjøp av mat. Avbestilte også hjemmetjenesten.

Mens jeg var der, altså hos mor, fikk jeg melding om at veden jeg hadde bestilt var kjørt hjem til meg. Snart ville det komme et lass til mor også.

Fant ut at jeg måtte vente slik at jeg fikk snakka med ved-mannen. Dette førte til at brøytinga til vinteren er avtalt.

Etterpå kjente jeg hvor glad jeg var at dette var ordnet. At det var på plass.

 

Like før jeg kjørte hjem var det kommet en melding om legetime, da jeg gikk inn på Helsenorge sto det at svarene fra blodprøven var kommet og at legen ville vi skulle snakke om videre behandling…

Det gikk noen tanker rundt i hodet akkurat da, men så tenkte jeg at her visste jeg ingen ting hva det handla om annet enn at noen prøver ikke hadde vært bra -.

 

Da jeg i dag satt på legekontoret ringer telefonen, det var fra sykehuset. De hadde time på CT neste dag.

Legen ble overraska over hvor fort sykehuset hadde reagert, hun hadde riktignok skrevet det måtte prioriteres og dette var en av tingene hun skulle snakke med meg om. Nå hadde hun på mandag sagt at hun ville bestille CT på grunn av smertene i magen.

Før dette var jeg inne for å ta en crp-blodprøve i fingeren.

Legen ble veldig glad da hun fikk sett at verdiene hadde gått ned, for jeg hadde hatt alt for høy senkning (tegn på betennelse i kroppen). Hadde ikke verdiene gått ned hadde hun tenkt å legge meg inn.

 

Kroppen din har kanskje ordnet opp sjøl, sa hun.

 

Og det er det aller beste at den kan.

Hun ville likevel at jeg skulle dra på røntgen i morgen. Det var bestilt bilder av både tarmer, lunger og andre indre organer.

Jeg skjønner hvorfor hun er så på vakt, jeg hadde noen funn i tarmene for mange år siden som har blitt fulgt opp med koloskopi.

Skal jeg være helt ærlig tar jeg dette med ro, tror ikke det er noen fare. Sa jeg følte meg ivaretatt.

Og det er så klart godt.

 

Jeg har størst problem med disse tre numne fingrene, men de bryr ingen seg om. Straks to måneder siden det starta nå etter problem i nakken.

Bildet er tatt av Dr. Manuel González Reyes fra Pixabay

 

Det har vært mye u-helse i det siste.

Men det var rart å observere min egen reaksjon da jeg fikk melding om legetimen i går kveld, syntes egentlig noen skulle spørre meg hvordan jeg hadde det. Vise at noen brydde seg om meg. For da ville tanken stikke seg fram, den der tenk om

Jeg sa forresten til legen at det kan han noe med min livstil å gjøre, for travelt, for mye stress…

Søkte ellers meg en ferieuke neste uke.

 

Og jeg tror på at energien vil komme tilbake, for det er den jeg vil ha. Og tre fingrer med normal følelse.

Ja, så vil jeg gjerne ha litt mer, litt penger for eksempel slik at jeg fikse taket og kjøpe meg klær. Nå begynner både sko og klær å bli modne for kasting. Men akkurat nå orker jeg ikke butikk, blir helt klam i panna bare av å gå inn en matbutikk.

Og så vil jeg ha godt selskap og masse latter.

Vil også ha tid til de menneskene jeg trives sammen med.

Og, jeg tror alt blir. Men sikkert etter enda noen innlegg med u-helse først.

Beklager det.

Men slik blir det inn i mellom.

 

 

 

 

 

8 kommentarer

    1. Godt ting blir sjekket opp, og u helse må en også skrive om tenker jeg <3

      Ikke godt med disse fingrene dine heller, håper du får hjelp til å finne ut av dette også. Sender gode tanker og klemmer 🙂 <3

      1. Må skrive når helsa blir så dårlig i perioder, men heldigvis bedre nå <3
        Tusen takk, Heidi, det gjør godt. Blir vel innkalt til MR for nakken etter hvert. Regner med det kommer derfra det med fingrene. Mange klemmer tilbake til deg <3

    2. Håper du har rett i at kroppen har ordnet opp selv…
      men de numne fingrene dine synes jeg du skal ta opp igjen.
      Ellers så er det ille at man skal ha så mye stress i 60-årene,jeg kjenner meg jo mye det og tenker strekke sykmeldingsperioden min så lenge jeg får nå. Har begynt å telle ned til pensjonsalder, under tre år, jeg går ikke en dag lenger enn 65! OG jeg skal prøve å være bevisst å ikke stresse mer enn jeg absolutt må når det gjelder jobb hvertfall.

      1. Jeg venter på MR ang. fingrene, men det kunne ta opp i tre måneders ventetid. Regner det er en nerve som er i klem i nakken.
        Ja, dette har sikkert med alder å gjøre, slittheten. Som deg gleder jeg meg til å bli pensjonist, det er under et år til nå; 1. august og med ferie regner jeg med avslutninga blir i juni eller juli neste år. Veldig bra du har den bevisstheta om ikke å stresse. Ene søstera mi var utslått av ryggen nå og sjukemeldt, så følte hun seg pressa tilbake til jobb. Heldigvis utvida hun sjukemeldinga likevel. En MÅ ta vare på seg sjøl, jeg prøver jeg også.
        <3

      1. Ja, vi fortjener det alle og jeg har det. Jeg har faktisk mye, men akkurat der og da følte jeg meg sårbar. Da trenger en ekstra. Men jeg er bevisst på at de åra jeg har igjen skal jeg le mye mer enn å gråte og jeg vil fråtse i glede 😀
        Klem <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg