Med det same eg såg det annonsert på facebook tenkte eg YES, dette må eg delta på.
Biletet viste eit kvitt lokale med prismeljosekroner i taket. Nye gardiner var det og. Lokalet til samfunnshuset i barndomen min. Der eg feira juletrefestar, 17. mai’ar og gjekk på dansekurs i folkedans, seinare var det både fester med både trekkspel og Drømmen om Elin, og anna meir fest-leg musikk. Her hadde eg mitt første møte med å drikka alkohol. Her var det duka til langbord i hesteskoform den dagen eg gifta meg, og ikkje minst alle basarane.
Basar……
Basarane med damer attom bordet som skreiv namnet ditt i ei bok med nummer. Og gjenstandane. Dei broderte dukane i korsting på veggen, babysett hekla i ljosegult, heimstrikka lester og dokker i pappkasse med gjennomsiktig plast – så ein riktig kunne nyte herlegdomen. Vann gjorde ein aldri, det var helst ein gamal ungkar med vinnarlykke som gjekk ut døra med dokka.
Og til slutt, fruktkorga!!
Den herlege fruktkorga med både brus og sjokolade i. Den gongen det berre vart kjøpt inn brus til Jonsokkvelden. Brus som vart drukke gjennom eit hol i toppa laga av ein spikar. Den gongen brus var Brus med det vesle innslaget av korksmaken frå toppa.
Ein gong på slutten av sekstitalet, der ljoset i taket var ein naken, kvit kuppel. Før tingas tilstand fekk all makt på himmel og jord. Den tida ein ting hadde ein verdi.
I den store salen med trefarga vegger. No var dei måla kvite. Og det skulle væra basar sto det på facebook.
Basar.
Eg hadde gløymd det da mor ringte. Jau, eg kunne godt væra med dit sa eg. Artig å sjå korleis det hadde vorte etter oppussinga, og basar hadde eg ikkje vore på i dette århundret.
På søndag tredde vi inn i dei nymåla lokala med prismeljosekronane. Dei som hadde stått for oppussingsjobben hadde vore flinke.
Ved det lange bordet satt damer og skreiv namna inn i bøker. Akkurat som før. Det var ingen broderte dukar på veggene, elles ein overflod av ting. Alt litt meir og større enn tidligare. For no hadde tinga all makt både her og der.
Og folk hadde nok like lyst til å vinne ting. Dei hadde møtt opp i hopetal. Først var dei artig å sjå på folka. Artig å snakka med dei. Artig å møte barndommen i moderne drakt. Og alle barna som sprang som sinder og så’e over golvet opp att og opp att igjen. Det var frykteleg mange barn. Og eg hadde vorte den gamle dama liksom på eit blunk, som satt og spurde kven er den og kven er den?
Det var første fase. Andre fase hadde eg mest lyst til å legge meg under bordet og sova. Det hadde vorte uuthaldeleg kjedeleg. Eg skjønte ikkje korleis eg skulle halda ut. Eg vart heilt apatisk, og hadde det ikkje vore for mor hadde eg kjørt fort som……..bort og vekk.
Så kom vi til siste fase. Da hadde eg fått maur i rumpa. Reine ADHD tendensane, eg vrei meg og skjønte ikkje kvifor vi måtte venta til trekninga var ferdig. For eg vinn aldri, så eg syntest vi berre kunne dra. Så da siste lodd var trekt på ei forstørra fruktkorg, da sto eg klar til å dra. Trur du eg vann no………nei, som sagt, eg vinn aldri.
Vi var nok den første bilen som køyrde frå parkeringa.
Etter tre timar på basar!
Men likevel og tross alt, det var artig å møte på basaren rimeleg likt slik den var ein gong. Og no skulle fleire rom målast og nye stolar kjøpast forsto eg. Men dei skulle ikkje kjøpa fleire prismeljosekroner.
Men det blir nok ei stund til neste gong eg fer på basar likevel tenkjer eg.
No lo eg, dette var så typisk. Før var basar det heilt store, for ikkje å snakka om brusen. No likar eg heller ikkje basar og absolutt ikkje brus, den smakar ikkje slik som i gamle dagar. og det med ungkaren, som drog avgårde med dokka, det var og typisk. Ha-ha.
he he ja det kan bli langdrygt på basar,synd du ikke vant da for det gir et lite kikk hi hi
Oldemorbloggen: Det er vel slik det er……. det går over …….:), men heldigvis kan vi le – sjølv om vi ikkje fekk dokka :)))
fruensvilje: Du syns det du også ja :), at det varer lenge. Heilt greit å ikke vinne, jeg har egentlig mange nok ting :)))
ja det er skjelden jeg sitter til sist )
fruensvilje: Jeg hadde nok ikke sittet der så lenge, men for mor mi, som ikke er så mye ute, var det en opplevelse. Så hun måtte få med seg dette :)).
Ha en fin dag på Muritunet :)).
..så herlig..hadde nesten glemt basar og fruktkurver jeg..og det var mange fine minner du hadde fra samfunnshuset ..:))
Nei ting er ikke som de engang var..og sånn må det jo være…
Tror jeg hadde ønska å dra fort fra slike tilstelningerjeg også…men sikkert hyggelig for moren din at du holdt ut en stund da…:))
Ønsker deg en fin dag videre 🙂 Og klem fra meg<3
Svært så levende beskrivelse av basar – før og nå. Lett å kjenne seg igjen i det meste. Vi endrer oss stadig. Det som før var tiltrekkende, tiltaler oss ikke lenger på samme måte. Tomhetfølelse kan fort bli en følge av dette….. “Før tingas tilstand fikk all makt…..” Ja, du har et poeng der……
Hehe….Den gamle ungkaren som hadde vinnerlykke, det har jeg selv nydt godt av. Jeg har en onkel jeg, gammel ungkar, som hadde vinnerlykke. Og når han vant, så delte han alltid med oss 😀 Så da følte jo vi også at vi hadde vinnerlykke 😀
Men ellers så har ikke jeg vært på mange basarer i mitt liv. Kan ikke huske noen, bortsett fra nå, når jeg driver på med dugnad i skolekorpset 😛 Da må jeg faktisk stille opp med noe selv, enten noe spiselig, eller noe annet. Sukk og atter sukk. Men, det gir jo god inntekt til korpset, om ikke annet 😉
Kjekt med sånne tilbakeblikk, og sikkert like greit at ikke alt er som før. Det er ei tid for alt….:)
Klem <3
Jeg synes også at basar er langtekkelig og kjedelig på slutten. Din mamma ble nok glad for at du holdt ut tenker jeg 🙂 Ha enriktig fin kveld 🙂
Godt skrevet…. jeg har nok aldri gått så mye på basar fordi jeg kjedet meg så mye der :))
annebe: Litt rart og ta et dykk tilbake. Jeg ble neste overrasket at det på en måte var så likt….bare litt mer ting og flere sekker.
Det er artig å se på mennesker, men jeg hadde nok ikke nok energi til dette så lenge. Men for mor var det veldig fint :).
Du må ha en god natt og så håper jeg dagen din har vært fin. Nattaklem <3 🙂
karidansen: Ja, før var basar artig….men tror det er fryktelig lenge siden jeg har vært på typisk basar, det var mye som ligna gjennom de forskjellige aktivitetene ungene var med på oppover åra….men det var aldri slik basar basar, så det var akkurat den jeg møtte her. Vi lever i en verden fryktelig full av ting……jeg blir egentlig kvalm av det, når en ser på verden utenfor vår egen nesetipp.
Eva: Så heldig du var da, som kjente en ungkar :). Som vant.
Jeg veit ikke når basarene hadde sin storhetstid, mulig de begynte å gå over utover 70-tallet. Kanskje det var variasjon hvor du bodde i landet også.
Det er en del en må stille opp på når en har barn. Det er noen kaker bakt, og når timer dugnad. Jeg hadde barn som var med på; fotball, handball, volleyball, 4-H, fiolinspilling, gitarspilling, pianospilling, sang, dans, teater, taekwondo, klatring, skyting, selskapsdans og barnedans i forskjellige utgaver…..heldigvis ikke samtidig alt. Men som foreldre ble det veldig mye aktiviteter ut av det :))))).
Og ja, ei tid for alt :).
Klem<3
Åse Helen: Ja, moren min hadde det storveies, og jeg overlevde :))))).
Takk, riktig fin kveld til deg også.
passionisthegenesisofgenius: Takk…..litt godt og se at jeg ikke er aleine om å kjede meg der:))).