Gjennom tid og rom

 

Ein kan verta sett ut av opplevingar. Meir nokre gong enn andre gong.

 

Det er laurdag og mellomste har ikkje stått opp. Radioen står på. Dei les opp nyheitene. Eg reagerer med å gå inn på rommet til henne som ikkje har stått opp.

 

Ho sit oppe i senga.

 

Veit du det?

Ja, ho veit.

 

Ho har høyrd på søstera si som denne veka hadde vore i studio i ein nærradio på direktesendingar, ei artig hending som vi har hengt med etter beste evne vi i familien. Ho sit der med datan i fanget og høyrer. Midt i sendinga får ho presentert nyheita.

 

Ho sit med ryggen bøygd og tårene trillar.

 

All verdens ulykke kjem så nære. For to år sidan på denne tida var det ho som var i Nepal med folkehøgskulen ho gjekk på. I år er den same skulen midt opp i naturkatastrofen. Heldigvis har det gått bra med alle. Med alle dei på reisa frå skulen. Ho har vore i kontakt med ei venninne som er med i år.

 

Det er nok mange tankar som går i gjennom henne. Dei ho møtte den gongen i det fattige landet. Lever dei, eller kanskje var livsgrunnlaget borte før katastrofen. Lestane som vart strikka den gongen til dei barna som trong dei, med tråden som rann gjennom fingrane, kva møter den tråden no…………

 

Det skeivfordelte livet.

 

Det fjerne blir plutseleg så nære, ei lita stund.

 

Eg las innlegget til Karidansen, ho sa det så rett fram det ein mang gong kan tenke.

 

Det er ikkje så lett, ikkje så lett.

 

For oftast er det for langt unna. Men det kjem nærare, både gjennom reising………og ikkje minst når tragedien skyler inn på strendene vi rekreer på for overfloda vår. Ein annan tragedie, ein lengre tragedie.

 

Ein kan tenkje. Alt handlar om økonomi og makt på eit eller anna vis.

 

Og kva kan ein gjera?

 

Om ikkje anna kan vel alle stille seg det spørsmålet. Det lettaste svaret er at dei kan for det sjølv, for da er vi fritatt.

 

Tårene hjelper ikkje så mykje, anna enn at dei hjelper oss sjølve.

 

Men å øva opp litt bevisstheit er kanskje ikkje skadeleg……..

 

10 kommentarer
    1. det er trist når noen blir rammet av en katastofe,liten eller stor,nei vi kan ikke forhindre og hjelpe alle,men vise att det går inn på oss kan vi vis det er bare mennesklig

    2. Uansett fryktelig når det skjer vonde ting rundt omkring ..men et sted eller mennesker man har et forhold til gjør det ekstra sterkt..som her for datteren din …
      Og det er ikke stort en får gjort ..annet en å bidra med en liten sum om det er innsamlinger eller noe slikt…men man hører som regel bare om det og tenker at det er trist….
      Håper det hjelper for datteren din å få snakka litt om det :))) Klem<3

    3. Vi beskytter oss vel med å holde ting på avstand ….i dobbel forstand. Hvis vi skulle ta alt innover oss med full styrke, så ville vi vel gå til grunne. Skjønner at det blir ekstra nært for den som har vært på stedet og som har møtt mennesker som bor der. Og som tenker på hvordan det har gått med ungene som fikk sokker…………

    4. annebe: Det er sant, det blir sterkere når det finnes en nærhet.
      De fleste prøver nok på et vis, ut i fra sitt ståsted.
      Hun er nok ekstra engasjert i dette, så en del har vi snakka både om dette og andre ting.
      En fin søndagskveld til deg 🙂 <3

    5. karidansen: Vikan ikke ta innover oss alt i full målestokk, for da ville vi ikke klare å gjøre noe.
      Hun ble veldig engasjert i dette så klart, det unnslapp i moren heller….slik er det med slikt.

    6. Nå i vår tid, har verden blitt så liten. Vi reiser mye, og vi kan lettere ha kontakt med mennesker på andre siden av kloden. Vi får et tettere forhold til steder som man for 40 år siden knapt hadde hørt om. I tillegg føler jeg at det er flere naturkatastrofer også, enn det var før. Og når noe skjer, så har man kanskje allerede assosiasjoner til stedet der tragedien finner sted, i vår lille verden.
      Jeg hørte om tragedien denne gangen, selv om jeg faktisk ikke har lest eller sett nyheter. Jeg er litt der at nyheter ønsker jeg ikke alltid å lese, for det trykker meg ganske ned. Det er så mye elendighet. Jeg trenger positive ting for å klare å holde meg selv i gang. Jeg blir så lett beveget eller satt ut når noe skjer. Selv om jeg ikke har noe forhold til det egentlig. De viktigste tingene får jeg likevel høre om, på en eller annen måte. Så nyheter leser jeg kanskje en eller to ganger i uken. Og jeg ser sjelden på TV, og hører kun radio som sender mest musikk.
      Håper det går greit med jenta di, og at hun får trøst og støtte, og får snakket ut om tingene. Godt at du oppsøkte henne da du selv hørte nyheten, og gikk inn til henne for å se til henne <3
      Ta godt vare på hverandre, og det vet jeg at dere gjør <3 Klem <3

    7. Eva: Ja, det er mange katastrofer rundt om i verden, både naturskapte og menneskeskapte. Og skjønner behovet for å værne seg for alle inntrykka. Har opplevd det selv. Og av og til har jeg tatt meg i hvorfor jeg ser på nyhetene for eksempel. Er det for underholdning?? Jeg griner lett, og har spurt meg om dette ved noen anledninger….ser, griner…og så fortsetter som ingenting har hendt. Men slik må vi kanskje være for å overleve.
      Det går greit med jenta mi, det var en forskrekkelse for henne – men så hun hadde lagt ut en status på fb til “fattige stunder”, at om de støtta tragedien med to middager hadde hun pølse og dele ut til gjengjeld. Jeg tenkte at så mye pølser kunne hun umulig ha i fryseren sin, så håper den statusen ikke førte til den enorme innsamlinga – for i så fall tror jeg hun kan komme til å slite :).
      Takk det samme til deg, viktig å ta vare på hverandre <3 <3. Klem

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg