Mi blogghistorie

Kvifor startar ein blogg, kva er grunnen til det…slike spørsmål kan ein spørja seg sjølv om. Og det kan andre stille spørsmål om også.
 
 
Det er naturleg og tenkje på dette om dagen, no når framtida mi som bloggar må revurderast og ha ei ordentleg gjennomgåing.

Det var ein grunn til at eg starta, eg hadde eit ynskje å finne fram i meg sjølv. Litt opa dagbok der eg kunne få kommentar. Og også for å finna vegen min vidare.
Her er første bloggen eg postar den 21. april 2010, for snart ni år sidan. Denne la eg ned etter nokre kommentar utanfrå, men ungane mine bad meg om ikkje sletta den. Så den ligg enno inne i systemet.

Det var både helsa mi, energien min og arbeidet mitt som ga meg utfordringar. Mykje av dette visste eg ikkje korleis eg skulle gå fram med og finna ut av. Så etter eg slutta å skriva på den første bloggen, oppretta eg ein anonym blogg. For å kunne skriva meir fritt. Den vart oppdaga av kjente, så den vart også lagt ned.
 
Etter dette oppretta eg ein blogg på eit anna forum, der eg tenkte litt meir rundt tanken med å kopla den opp mot noko som kunne verta næring. Den ligg her, men vore inaktiv i nokre år.
 
I alle fall gjekk eg attende til blogg.no.
16. januar i 2014, altså for nøyaktig fem år i dag, starta eg BforB eller bforb, litt usikker på korleis den skal skrivast-. I starten var den meir ein link inn mot den allereie eksisterande bloggen.
 
Her er først innlegget.

Undervegs fann eg ut at eg ville skifta til nynorsk, fordi eg var så usikker på bruken av målføret. Så eg ville øva på målforma.
Eg er klar over at både språkforma og korleis eg brukar språket kan gjera den utilnærmeleg, spesielt dette at eg ofte antyder og legg opp til at folk må lesa mellom linjene.

Men attende til blogghistoria mi. Gjennom desse ni åra med blogging har det eg leita etter vorte avdekka. Kvifor eg var så nede for teljing. Noko hadde med livet å gjera, for det var ikkje heilt plant og fordringane sto i kø ut frå min kapasitet. Det viste seg at helsa var ein konkret grunn. I mange år vart ingenting funne som hadde samanheng med slik eg hadde det. Spekulerte på om det kunne væra psykisk alle vondtane eg sleit med. Eg ville berre finna ut grunnen for å gå i gong med arbeidet som måtte til med det som ikkje var som det skulle.
 
Først i fjor vart det funne ut. Dette som kroppen min starta å bala med for over tjue år sidan.
Eg synest helse er frykteleg keisamt tema, for det er så mykje anna eg heller vil være oppteke av, så endeleg fekk eg eit kunnskapen for å jobbe med det konkret. Og så må eg så klart ta høgde for realitetane.

Så slik er eg kanskje kome til endes.
Med blogging.
Eg veit ikkje.
 
Ser at fordi eg er så variabel med energi og tid, så vært innlegga-, det å kommentera- og svara på kommentarar-, rett som det er hengande. 
 
Eg får ein kjensle av og ha fått mange nye vener gjennom bloggen. Det er svært fint. Ein vert glad i desse menneska som ein vert kjent med og som gje av seg sjølv. I den verkelege verda har eg ikkje så mykje kapasitet til å pleia venskap.

Å bli heilt borte vert nok eit sakn.
Så slik vart den summeringa.
 
Eg veit noko, mykje veit eg ikkje og etter kvart passerer framtida notida og vert til fortid.
Da veit både du og eg.
 
 
12 kommentarer
    1. Ja, det er noe med at alt har sin tid. Men det å blogge, det er jo mye god terapi i det. Det har jeg selv erfart. Det å svare kommentarer, det hopper jeg over av og til, når helsa krangler som verst. Så det blir litt mer sporadisk nå, spesielt siden det nok ikke er så mange som kommer innom igjen for å se om jeg har svart. Hadde nok vært flittigere om ting hadde vært som før på bloggen. Det er kjekt å få kommentarer uansett. Og det er kjekt å kommentere hos andre 🙂
      Uansett så vil det bli et savn for oss som følger deg, hvis du slutter å blogge. Men du må så klart kjenne på det selv. DU er viktigst, uansett.
      God klem til deg mens du tenker på hva du vil gjøre <3

    2. Ikke slutt å blogg, men gjør det når du har lyst.. Jeg liker at du skriver på nynorsk, da er det liksom som du er der når jeg leser…om du forstår.. Klem og fin dag videre <3

    3. Nei og nei, du må ikke slutte å blogge!! Jeg kan se at slike spørsmål kan dukke opp når ting er så usikkert på blogg.no, men hvis du ikke blir flyttet kan du jo gjøre de selv. På de fleste platformer kan du jo få overført den gamle bloggen. Vet du liker å lese bloggen din, ikke bare på grunn av innhold, men også for at du skriver på dialekt 😊 Å det syntes jeg er så fint.

    4. nå har jeg fulgt deg i mange år,fra en blogg til en ny blogg,jeg har endatil truffet deg :=) jeg liker deg som person,jeg liker måten du formulerer deg,att ting blir vanskelig kan jeg skjønne men jeg håper du ikke slutter å blogge innimellom når energien er der :=) stor klem

    5. Eva: Takk for et kjempefint svar og tilbakemelding som gjør godt. Og enig med deg, bloggen gjør godt. Så heller nok mot retningen å fortsette. Eventuelt åpne ny blogg. Og deg føler jeg at jeg «kjenner», og som jeg også setter pris på. Ellers bruker jeg å være innom igjenn der jeg har kommentert, for å se om svar. Men jeg er veldig sporadisk på kommentarene. Jeg bruker stort sett mobilen, og den er noe begrensende. Så i tillegg til innimellom laber energi og en del gjøremål – så får jeg brukt mindre tid her enn hva jeg egentlig ønsker. Klem <3

    6. Annebe: Ååå, søte deg, nå passet det å bruke din måte å svare på. Det er så hyggelig når du bruker den formuleringen :))). Og her passet den så godt. Tusen takk, orda dine varmer. Setter også pris på deg. Stor klem <3

    7. Vera Lynn: Takk for en kommentar som gjør godt. Jeg heller nok mest i retning til å fortsette, men uansett usikker på om det bli blogg.no. Men usikker evt. hvilken jeg skal gå for. Liker også å folge deg. Klem <3

    8. fruensvilje: Tusen takk for en varm melding. Ja, du er nok den jeg har fulgt lengst. Du også hadde et annet navn da jeg hadde min første blogg. Setter pris på deg. Klem <3

    9. Siv Svanem: Takk, nå har jeg fått så fine tilbakemeldinger – så tenker jeg vil fortsette. Og alt er en vane. Jeg prøver å lage meg en vane på å finne fram til dere jeg liker å følge. Den er ikke på plass ennå – men alt blir <3.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg