Hvor er blokka, hva er klokka, tida går og her jeg står. 

Hvordan kan det du la fram, komme bort når du skal ta det.

Og tida er på overtid.

Men til slutt er alt pakka ned, skoa er på og bilen gir fra seg to blink når du låser opp et par meter før du kan åpner bildøra.

Det regner og blåser i dag også.

Etter smaler veier, som svinger hit og dit, opp og ned.

Heldigvis lite trafikk.

Og så er en framme.

Framme ved et hus i mørket.

Ikke ser en naturen, ikke ser en huset.

Bare døra i mørket. Ut av døra strømmer varm lys og en blir ønska velkommen.

Blir tatt med inn i huset man ikke aner noe om, fordi mørket gjemte det.

Bli vist i rundt, som et eventyr, fra rom til rom.

Her er badet, her er kjøkkenet, her skal det bli bibliotek.

Det er bøker over alt, mange bøker.

Nye rom.

En oppdagelsesreise i et hus en aldri har vært i.

En dør man gikk inn, en dør i mørket, opp trappa, det åpna enda flere rom seg opp.

Soverom her, bad der, dette skal bli stue.

Store vindu ut i mørket.

Nesten som en sal, en glassdør inn til et nytt rom, et langt og romslig rom.

Et rom for å lage ting.

Enn å gå inn gjennom en dør, fra mørket til lyset.

Bli overraska av et hus som en ikke hadde sett konturene av.

En liten reise i overraskelse.

Jeg er på besøk.

En kollega.

Vi skal møtes for kreativitet og avslutte med kveldsmat.

Jeg tar opp blokka mi og fargestiftene.

Jeg skal tegne.

Bare la blyanten svinge seg over A3-arket.

Litt famlende.

Ta opp fargestifter.

Fargelegge.

Snakke.

Trives.

En god kveld, en vitamininnsprøytning.

Og alle skulle ha prøvd å gå inn en dør i mørket, blitt overraska av alle rom en fikk gå inn i.

Det var fint med en slik kveld.

Riktig fint var det.

♥