Så blir ikke dagen slik jeg tenkte, men det går bra. Naturen er svart og hvit og våt.
Jeg skulle begynne å jobbe tidlig.
Ha en lang dag.
I dag.
Var tanken.
Men nå er det ikke tidlig lengre. Fant ut at jeg spiste før jeg gikk ned. Ned for å jobbe.
Nitimen maser i bakgrunnen. Men det er opp til meg å sette den av.
Når det først ikke blir en lang jobbe-dag, tror jeg det er bra. Jeg trenger det.
Det har vært folk rundt meg siden en stund før jul, periodne aleie har vært korte. Med besøkene hos mor og pus i hus, får jeg sannsynlig for lite stilletid.
Ikke misforstå, jeg liker mennesker, liker familie, liker barna, flokken min. Når de er her, når de bruker tid sammen med meg.
Men samtidig føler jeg lunta blir kortere, når jeg må ha kapasitet til å gi det lille ekstra, forstå sykdom, fortstå egosimen som kan være en følgesvenn, forstå tunghørthet og glemsel, forstå at jeg har disse i liva mine, disse som trenger mer.
I går fikk jeg spørsmål om jeg ville være med på en kosert. Jeg kjente jeg hadde lyst å finne på en hvit løgn for ikke å såre. Sa litt strengt til meg sjøl at jeg må gi meg lov til å si at jeg ikke vil. Og så gjorde jeg det. Måte på hvor langt en skal dra seg sjøl med å være behagelig. En blir bare mer irritert av slikt.
Når du ikke har klart å markere deg, vist hva du står for og blir forbigått, da føler en irritasjon. Jeg har følt mye av det. Det er godt snart bli fri for det.
På en måte er det verken andre eller min skyld, det ble slik, kanskje skulle det være slik.
Det handler om å gjøre seg fri. Fri fra det en ikke trenger.
Så slik er det fint å bare rusle rolig gjennom denne dagen. Skal likevel ned etter hvert.
Liver skal være godt, det skal være glede og latter.
Og jeg har det, har fått mer.
Tror jeg var født med både latter, glede og følsomhet.
Som eldst i en søskenflokk kan det hende en lærer seg etterrettelighet og strenghet.
For det tok jeg nok med meg ut i livet.
I 17 års alderen skrev jeg mange dikt om fugler i bur.
Det er godt med en rolig dag.
Ikke skulle ut i regn, vind og svart og hvit natur.
Bare ta et bilde innen fra.
I morgen ønsker jeg å starte på en gjennomgang av året som har gått. Eller dagen etter…
Det er litt lurt og ha en «vareopptelling».
Her på blogg.
Kan du være for streng mot deg sjøl?
♥
Takk for fine, filosofiske tanker på en tirsdag. Vareopptelling for 2024 og ettertenksomhet er kanskje lurt. Spent på resultatet av vareopptellinga di…..
Ja, vi kan være for strenge med oss selv. Jeg måtte lærer meg å si ifra og si nei som voksen. Det fikk heller være om noen ble sure. De var så vant til at jeg alltid føyde meg, at de fikk sjokk! Godt å bestemme selv, men slett ikke lett det heller bestandig. Etter hvert lærte jeg meg å si at jeg skulle tenke på det, og gi beskjed litt senere. Det fungere mye bedre enn et bastant nei. Da er folk liksom litt forberedt over at jeg kan si ja eller nei. Lykke til med ditt framover. Hos meg ble det en enlek bildekavalkade av året. Klemsiklem
Det er i alle fall viktig å si fra hva man VIL og IKKE VIL, og ikke holde på med dette med å please andre. Viktig 🙂
Jeg har lært å si nei fordi det blir bare verre for meg selv hvis jeg presser for mye.
Du må ta vare på deg selv❤️
Du hadde helt sikkert godt av en slik stille dag, man må TA det når man kjenner man trenger. Jeg har blitt flinkere å ikke please andre og si fra når det er noe jeg ikke har lyst å være med på, flinkere jo eldre jeg har blitt. Jeg er jo også eldst. Av 6 søstre og det er nok noe som har formet meg opp gjennom, spesielt det med å ta ansvar for alt mulig…
jeg har vært påå Muritunet mange ganger og det første jeg lærte der er å si nei ,en skal ikke alltid si ja ingen trenger det :=) og det har jeg vært flink til i ettertid så nei jeg føler ikke att jeg er streng mot meg selv ,å kunne si nei når det er behov for det er å gi seg selv god omsorg