Jeg sleper meg mellom dagene. Og de sklir forbi. Skal jeg skrive innlegg, tenker jeg…
Og så tar jeg mac’en på fanget.
Ute er mørket gjennomtrengende.
Jeg hører på Lars Saabye Christensen og blir fargelagt.
Hjemme etter besøk hos mor lager jeg meg en forenkla pai, spiste ikke middag før.
Laga vaffelrøre hos henne, tente på er telys og henta ved. Hun syns det var godt å få vedvarme i huset, hun syntes det var hustre før det flamma inne i ovnen.
Hun ville jeg skulle se på bilder, det var så mange fine av meg mente hun.
Jeg fant ett bilde.
Husker jeg var lei meg da jeg var yngre fordi det ble tatt så lite bilder av meg. Kjente på følelsen, men den hadde bleikna for det meste er ikke gjort av vond vilje.
Følelser, hendelser før og nå. Min egen store slitenhet.
Tenker på det en lege sa for noen år siden, at livet som vi går gjennom kan koste oss forskjellig…er psyken svakest kan den bli angrepet. Er fysikken svakest er det den som får trykket. Han mente at hos meg oppsto det problemer i den fysiske kroppen.
Uansett, jeg tror ikke på sykdom, bare ballanse. Og når en ikke finner fram til balansen gir det resultat.
Etter hvert har jeg mista ganske mye tro på dem som tjener på sykdom.
Jeg tror jeg vet-, men det hjelper ikke når det bare blir teori. Når energien er så flat, når fingrer bare snubler i utførelsen. Panna blir klam og svett av en tur over kjøkkengulvet. Når søvnen aldri er langt borte.
Og ja-, jeg vet det høres sykt ut. Men jeg ser andre veier. For noen dager siden tok jeg hånd om en ny teori, syn, segn og tro…
Jeg tok hånden fram.
Snudde og vendte på dem.
Hendene, altså.
Søkte opp, kikka både her og der og ble veldig oppslukt. Linjer, kryss, øyer, fisker, lykke og ulykke. Vet ikke hvorfor det ikke har fanga meg før, jeg svinger litt som en pendel hit og dit. I tro og skeptisisme.
En vet aldri noe sjøl om «vitenskapelig bevist» er et yndet slagvåpen. Når man vet at til alle tider har folk trodd de har visst og som i ettertid er blitt avvist. En vet aldri alt, har det vist seg.
Jeg har spist et stykke pai som jeg må innrømme smakte.
I morgen er det museumsdag, vaffel og kaffe. Om det kommer folk, tjaa, det gjenstår å se. Jeg skal i alle fall komme meg på nett nå.
Og så ble det et innlegg, til tross for at jeg ikke orker så særlig. Ikke har jeg sovnet heller, men må straks.
Tror du på lesing i linjene, lengdene og formene vi har i en hånd?
♥
Er veldig usikker på det med å lese hender. Jeg har vært borti flere som påstår å kunne lese i hender, men det har liksom aldri stemt 🐰 Natta 🥰
Du har prøvd det også… Det har slått meg om folk kan lese, bretter en ut fryktelig mye om seg sjøl ved å vise fram linjene sine 😀
Takk, sov riktig godt Bunny <3
Jeg er usikker, men samtidig åpen for at det kan være noe i det. Har aldri fått noen til å lese i hånden min da.
Ikke du heller, nei. Heller aldri blitt lest. Jeg har liksom ikke ofra dette temaet så stor interesse, men plutselig ble jeg langt over middels interessert 😀
Spennende tanker! 😊 Jeg tror på at man kan lese mye ut fra linjene i hendene, og de kan endre seg også, med levd liv. Veldig interessant den teorien om at enten psyken eller det fysiske blir angrepet ut fra hvor vi er svakest.
Nydelig bilde av deg fra da du var yngre! 😊
Ja, linjene forandrer seg gjennom livet har jeg forstått. Syntes det hørtes nokså logisk ut det han sa denne legen noen år tilbake.
Takk, ble litt overraska da jeg fant bildet, opplevde meg veldig tykk etter jeg fikk barn – her så jeg ikke så tykk ut.
Enig i at det legen sa er logisk. Har samme erfaring som deg. – Syntes jeg var tykk etter svangerskapene, men bilder sier noe annet. 🙂
Det er noe med å gi seg aksept i samtid, det er ikke alltid lett. Men etterpå ser en at det var ikke helt slik en trodde 🙂
Veldig fint bilde av deg
Hmmm jeg vet ikke om det er noe i det med å lese hender… Men energier derimot…det tror jeg på 🙂
Ta vare på deg selv <3 klems
Takk, Mette.
Jeg er for tida ganske åpen på mye, derfor jeg ble veldig obs på dette med linjene i hånden. Syns der er interessant,
Mange takk, prøver. Det må du også. Klem <3
Husker vi studerte hendene til hverandre da vi var unge. Vi leste om det i et ukeblad og hjelp så skremte vi ble. Noen hadde linjer om at de allerede burde vært døde, noen ville aldri få barn og andre skulle bli sviktet i kjærlighet. Vi skulle studere mennenes hender og virkelig vite hva vi bega oss inn i om vi skulle gifte oss. De tankene ble fort lagt vekk av meg, og etterpå har jeg aldri studert linjene på den måten i hendene. Fint bilde av deg. Ha en vakker dag. Klemsiklem:)
Uff da, det hørtes ikke særlig ut å bli skremt… men tror en ble mer det i ungdommen. Har forstått det slik at linjene viser ikke når livet er over gjennom lengde, men kan vise helseproblem. Hørtes ut som dere var gjennom en intensn periode 🙂
Takk og takk. Klem <3
Så flott bilde av deg, skjøyeraktig og vakker! <3
Har lest enkelte innlegg om å lese i hender, men om jeg tror så mye på det…nei, men det med fysikk og psyke det kan det nok være noe i. Vi reagerer forskjellig på forskjellige ting i livet tenker jeg. God klem <3
Takk, jeg syns det ser ut som jeg klyper arma til sønnen… Han satt sikkert urolig 😀
Ja, vi reagerer forskjellig og det er veldig greit å huske på.
Mange gode klemmer tilbake <3
Kan tenkes han satt urolig ja. Jeg så imidlertid bare det vakre ansiktet ditt. Du er så lik deg <3
Så koselig kommentar, tusen takk <3