Alle folk, alle hendelsar, alle tider – flyt forbi i ein evig straum.
Ein ny dag er over, snøen har smelta bort frå vegen. Sola øvar seg bleikt på varmen.
Eg køyrer heim i ljose dagen, til tid og ro. Til alt som er og alt som har vore.
Ungane veks til og leverer sine eksamensoppgåver.
Har sine liv.
Gamle fortofrafi flagrar forbi, det som var gårdagen.
Fuglane har ete tomt eit nytt hus med mat.
Og vi begrev våre folk.
Vi begrev våre dyr.
Her om dagen vart grava til hunden til søster mi pynta med blomster. Det er trist nå ein firbeint dør.
I det siste har det vore mange som har gått bort, både dei eg har kjent og dei eg ikkje kjente.
Også dei unge av år.
Eg såg mora til den unge guten som ikkje er meir, ho var grå i ansiktet.
Folk som mistar sine.
Eg var nett i gravferd. I slutten på veka skal eg i ei ny.
Ein vert mint på, det som ikkje varar evig.
Det er ikkje mi sorg denne gongen, eg er akkurat nære nok og langt nok unna til å kjenne den og usikker nok til å tenke etter kva mi oppgåve er.
Tid som er forbi og år som går.
Ein tidleg vår.
Med tankane i handa over det som er landa.
det er skikkelig trist å misse noen ,om det er dyr eller menneske,men livet er laget slik att en må gå videre,men sårt det er det uansett
Det er slik det er. Det har du fått en veldig trist erfaring med. Klem <3<3<3
Ja, det er mye sånn her også. Mye samme tanker. Mange som forsvinner. Mye endringer. Og hva gjør vi da. Man må alltid tenke gjennom liksom, hva gjør JEG nå i denne sammenhengen. Hva er min oppgave når andre mister sine..
Det er et viktig spørsmål, dette hvordan en kan kan være et best mulig medmenneske. Ikke helt lett. Håper det går greitt rundt deg. Klem <3
Det er veldig trist når noen dør. Jeg sliter litt med det innimellom, redselen for å dø før jeg er forberedt lissom. Før jeg får tatt farvel med de jeg er glad i på en skikkelig måte … Jeg er den eldste i dette slektsleddet, og har vært det siden jeg var 28 år. Mine døde så alt for tidlig. I fjor mistet alle mine tre barn flere venner. Alt for unge. Noen valgte det selv … og etterlot både små barn og samboere/koner. Veldig rart at noen velger slikt, og det uten at noen har sett noen varsler på at noe er galt.
Den tanken du tar opp der er omfattende. Du opplevde tidlig å miste folk rundt deg, 28 er ingen alder å bli den eldste. Det er trist å miste sine. Og de som forsvinner i unge år gir menneskene som sitter igjen store utfordringer. Jeg har levd med redselen, det har gått bra – men redselen er uttærende. Klem <3<3.
Glad i dæ <3 du skildre følelsa og tanka så fint og sårt.
Takk, så fint at du syns det jenta mi <3<3.