Her kom jeg over en ny utfordring en sen kveldstime. Oppfordringa kom gjennom en blogg jeg las. Kjente hvor morsomt dette var.

 

 

 

 

Så her kaster jeg meg begjærlig over oppgaven.

Det er Bunny som spør hva vi er glade for, hva vi verdsetter…

 

 

Og jeg kjenner det med hele meg, det er nesten som jeg snubler i min egen ivrighet:

 

For det første fikk jeg bli meg.

Så fikk jeg muligheten til å oppleve og lære.

Jeg får føle sterkt og det tåler jeg.

Jeg elsker livet, alt jeg får bli kjent med.

Ord gir meg en enorm glede, det samme gjør fargene.

Det å skape.

Det å tenke.

Det å elske.

Det befriende i å kunne gråte.

Det å leve, være fødd her jeg er, det å ha mulighetene jeg har og har hatt.

Barna mine, det å få bli kjent med de er nok det største.

Alle fine folk som finnes, de jeg har møtt.

De jeg har delt kjærlighet med.

Naturen må få et kapitel for seg, bekken, den varme bakken, blomster og bier, bartrær og bare trær.

De nye knuppene som våren sprenger fram.

Byen, lysene, pulsen, alt folket som beveger seg i sorg og glede.

Stillheten.

Musikken.

Musikken må med, den er så viktig.

Og dansen.

En kropp i bevegelse.

Jeg har kommet gjennom en krevende tid der jeg greier å ta fram engasjement, der jeg igjen styrer.

Faktisk tror jeg også jeg kan takke Bunny for energien jeg har ervervet.

Her skrev jeg om det.

Glemmer jeg å ta på meg hjertet en dag, føler jeg energien blir blekere.

 

Det er enormt mye med glede i livet.

Og det, det er fantastisk.

 

Jeg har kunnet skrive en hel bok om alt, men det skal jeg ikke gjøre.

Så jeg har så mye å være glad for, virkelig mye.

Det siste er planene mine, de er jeg nesten forelsket i, for de hjelper meg med gjennomføring.

 

Jeg er heldig.

 

 

♥