Fra i dag er jeg i gang med min andre periode for å samle energi. Dette prosjektet vi vare fram til siste uka før jul. Det er en prøveperiode… eller en øveperiode. Etter jul er plana å fortsette.

Vi advare deg som ikke er interessert i kosthold, helse og bevegelse om at det er det dette handler om.

 

 

 

 

 

Bakgrunn: Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (to nye uker sjukemeldt) Få opp energien Bedre form Booste stemningsleie Vektnedgang   Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**  *Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier  **Spise innen 8 timer og faste i 16 time

 

 

 

 

Hvordan har uka gått?

 

Mat:

Fulgte plana, men svitsja plan mellom lørdag og søndag. Lørdag var fri og spiste både peanøtt og sjokolade. Tirsdag og torsdag hadde et kaloriinntak på 500. Fulgte periodisk faste med først å spise etter kl.12 og siste måltid ferdig til kl.20, utenom lørdagen da jeg tillot kos.

 

 

Bevegelse:

Har gjort Tibetanske riter hver dag og økte fra 3 til 5 rep. midtveis i uka. Daglige skritt ble nådd gjennomsnitlig, men to dager var tur ikke var mulig pga. dårlig form.

Økning av bevegelse er kraftig både fra forrige måned og for ett år tilbake. Det er veldig bra. 

 

 

Energi:

Starten var bra, god motivasjon. Mot slutten av uka gikk energien ned i kjelleren. Kom fint opp igen på søndag.

 

 

Vondter:

Stivhet ved oppstart, ikke så mye vondter annet enn hofter.

 

 

Humørskala:

Mandag var humørskalan på topp. Fra onsdag til og med lørdag var det nedtur. Der lørdag var veldig mørk. På søndag gikk det rett opp igjen.

 

 

Vekt:

-1,9 kg

 

 

Første innlegg ligger HER

 

 

 

 

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil det først måltidet  ikke være før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil det være  normal frokost.  Mer  bær skal inn i kostholdet. Noen dager kjøres vegansk/vegetarisk  kosthold.    Sukker skal bortimot bort.  Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.  Noe av det viktigste er bevegelse, slik at Tibetanske riter er på programmet  igjen med 5  repetisjoner og at hver dag må over minimum 2000 skritt. To dager  denne uka skal  over  5000 skritt. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon.  Andre uke er i gang.  Denne uken skal meditasjon få plass.

 

 

 

 

 

Ukens plan:

 

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 brødskive grov – kl. 15 boller og kaffe – kl.19 blomkål med halloumiost (keto)

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut

 

Tirsdag 

Mat 5:2:  Drikke – kl. 13 grøt med eple – kl. 17 blomkål m. halloumiost (kcal under 500)

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Onsdag

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

 

Torsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut

Meditasjon

 

Fredag 

Mat : Drikke – etter kl. 12 en vanlig dag

Bevegelse: TR, tur ut

 

Lørdag

Mat: En vanlig dag fri fra plana

Bevegelse: TR, tur ut

 

Søndag

Mat 16:8: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

 

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har går. Nå er det fem ukene framover mot jul, dette er en prøve med å øve.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

En dag på skinner og kveld med minner. Og så er jeg skikkelig trøtt.

 

 

 

Faktisk våkna jeg tidligere enn trodd, for ble hengende foran tv-skjermen for å se ferdig en serie, White Lotus.

 

Da jeg sto opp var jeg i gang med dagens planen. Jeg tok på meg støvlene for et besøk opp til brønnen.

På søndag hadde naboer vært oppe og fått vannet til å renne gjennom den opptinte slangen.

 

Skogen var så grå.

Lite farge nå.

Men noe av mosen var fargerik. Rød mose borga for friskt vann, sa sønnen min i helga.

Og så lå brønnen der.

Det pulsa vann nede ved bakken, var betongen ødelagt der ned mot jorda…

I hvert fall kom det vann ut av slangen.

Jeg fikk dratt det tunge lokket av og kummen var nesten full, så slik så alt greit.

Det skulle være et vannuttak til, derfor tok jeg turen langs elva et stykke, for å se om jeg fant det.

Det gjorde jeg ikke.

Det er vått i marka, mildværet har tint isen som lå her før helga, men likevel var bakken fortsatt litt frossen, så greit å gå.

En nedrast høybu, minner fra en svunnen tid.

Og så var det ned den siste bratte bakken.

Jeg kom godt over minimumskravet for mengde skritt jeg har bestemt meg daglig for.

Veldig godt fornøyd med det.

 

 

Fikk tatt en dusj etter turen, for en luksus det er å dusje etter en ikke har hatt mulighet.

Var bedt i fødselsdag til en tanteunge, som hadde kommet hjem fra der hun bor.

Skulle først innom for å hente mor og vi var der ett minutt over tiden. Så mye mer presis kan en ikke være, bare 60 sekunder.

 

– Hva skal vi spise, spurte jeg til mor på tur dit.

– Kaker, svarte hun.

 

Og jeg ble direkte sur, for nå var jeg sulten. Rakk bare et eple og et stort glass vann da jeg kom hjem etter turen, så der og da frista søtt lite.

 

Da vi kommer inn døra kjente jeg det lukte middag. Må si at akkurat da ble jeg veldig blid og kjente lykkefølelsen komme.

 

– Dere rekker akkurat å se sola, sa søstera mi.

 

Og jeg fikk tatt et bilde med mor, datter og sol…alle flyktige og i fart for de har sine ting å gjøre.

 

Men så kunne vi sette oss til og vi få servert betasuppe og pannekaker med bacon og blåbær til.

Jeg var salig, mat er virkelig godt.

Fortalte hva mor hadde sagt, så de skjønte jeg satte skikkelig pris på maten.

Og pannekaker spiser jeg ikke ofte. Etterpå ble det krumkaker med moltekrem og Islandsk festkake, så sulten forsvant virkelig.

Vi hadde det hyggelig.

 

Kjørte mor hjem igjen, det var ikke så varmt inne hos henne.

Fikk satt opp varmepumpa og henta opp mer ved.

 

 

Så slik har dagen gått på skinner og nå er dagen oppbruka for min del.

I kveld kommer jeg meg til sengs i det som blir kaller ‘rett tid’. 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra i dag begynner jeg på en periode. Første perioden varer i seks uker. Dette vil være en prøveperiode… eller en øveperiode.

 

 

 

For jeg må stramme opp meg sjøl. Så i de neste seks ukene vil jeg kjøre etter en plan.

Jeg vil ta uke for uke.

Mandagsmorgener skal jeg sette opp en plan for uka som kommer samtidig som går gjennom uka som har gått. Spennende for meg og sikkert kjedelig for deg. Så dette var advarselen om disse innlegga for deg som ikke er interessert.

 

Grunnen til å gå inn i perioden er flere:

1. Få bort/minimalisere vondter som har vært økende i senere tid
2. Øve på å få timeplan og struktur inn etter sjukemeldinga (har en uke med sjukemelding igjen)
3. Få opp energien
4. Bedre form
5. Booste stemningsleie
6. Vektnedgang

 

Metodene jeg vil bruke er en variasjon over 5:2* dietten og 16:8**

Limevann og ingefærshot vil være dagens første inntak. I hovedsak vil jeg ikke innta først måltid før kl. 12 og siste før kl. 20, men noen dager vil jeg ha normal frokost. Mer bær inn i kostholdet. Jeg vil kjøre dager med vegansk og vegetarisk kosthold. Sukker skal bortimot bort. 

Jeg vil etter hvert lage meg en liste for basisvarer som jeg vil bygge kostholdet over.

Noe av det viktigste jeg får opp er bevegelse, slik at Tibetanske riter skal inn på programmet og at jeg hver dag må over minimum 2000 skritt, noe som fordrer at mobilen min er med meg der jeg ferdes. Etter hvert må mer inn, både vekter og kondisjon. Men første uke får dette holde.

Både mentale øvelser og meditasjon bør inn som en rutine. Første uke er det bra alt som er mer enn ingenting.

*Fem dager spise vanlig og to dager spise mindre enn 500 kalorier

**Spise innen 8 timer og faste i 16 timer

 

Så er det ukens plan:

Mandagen

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – rester brokkolispaghetti – fødselsdagsselskap  

Bevegelse: Tibetanske riter (TR), tur ut 

 

Tirsdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – middag – te+bolle

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Onsdag

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Torsdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl.15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Fredag 

Mat 5:2: Drikke – ett eller to måltid under 500 kcal

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Lørdag 

Mat 16:8: Drikke – kl.12 bær – kl. 15 brød – kl. 18.30 middag

Bevegelse: TR, tur ut 

 

Søndag 

Mat: Frokost m. brød og egg, lunsj bærsmoothie, middag fisk

Bevegelse: TR, tur ut

 

Oversikta er enkel, må prøve meg fram og ikke legge for mye inn i starten.

Jeg vil føre opp og komme med en rapport neste mandagsmorgen om hvordan uka har gått. Disse seks ukene framover mot jul blir en prøve med å øve.

 

Ønsk meg lykke til.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ett eller annet sted sporet jeg av. Begynte å bli sulten i tre-tida og kokte meg en kopp te, grønn te.

 

 

 

 

Planene var så gode for denne dagen og dagen starta bra.

Fokuset var på plass.

Skulle jeg også ta fram igjen de Tibetanske Ritene, tenkte jeg.

Ut å gå skal jeg…

 

 

Men altså, jeg sporet av.

Tanken på å slå på maskina nede, for å se jobberelaterte ting eller kanskje også dra til sentrum.

Den forsvant.

Jeg er sykemeldt, tenkt jeg og den tanken var det eneste jeg fikk hvile i.

OK, så var det slik da.

La fram min stranda posisjon for mellomste og hun var full av forståelse.

 

– Da skal du ikke gjøre alt det andre, sa hun.

 

Fant ut det var den beste plana.

Ikke mikse og fikse mer mat, bare ta pizzasnurringer ut av fryseren og se ferdig en serie jeg fant i gårkveld; Ordiner People på NRK, den kom ut i 2020.

 

Jeg satte på komfyren og la inn snurringen, de var litt små…

Tok på meg sko for å henta opp en bossdunk, det hadde vært papirtømming. Da jeg var nede ved veien fant jeg ut jeg også kunne gå bort til postkassen.

Sto litt og tenkte meg om, det begynte å bli skumt og jeg var uten refleksvest.

Men ingen biler var å se verken den ene eller andre retninga, så jeg strena i vei.

Kom akkurat fram da det kom biler i en lang rekke. Venta til alle var passert og rakk meg tilbake.

 

Oppe lukta det kanel. Fryktelig hvordan den kanellukta satt igjen etter jeg bakte kanelboller eller snurringer for en stund siden, tenkte jeg.

Det var da jeg tok en bit, en bit uten saltsmak, at jeg skjønte fadesen.

Jeg hadde tatt ut kanelsnurringer.

Fant en annen pose og tok opp nye snurringer og la de i komfyren.

 

Lo litt av meg sjøl som laga surr i snurrer.

Tok de ut igjen og gjorde meg klar for serien.

Tok et bitt av snurren -.

Den samme søte smaken med kanel.

 

NEI…

 

Det burde egentlig ikke gå an å gjøre samme feil to ganger, men altså, det lå en pose til i fryseren med frosne kanelsnurringer.

 

Jeg frøs ned igjen rubbel og bit, dvs., ikke de jeg smakte på.

Pizzasnurringene lå lengre nede i en skuff.

til slutt lå de på en tallerken sammen med en kanelsnurring.

 

Går det i surr med alt dette snurr?

 

Jeg fikk i alle fall satt meg ned til slutt, så ferdig resten av episodene.

Jeg gråt og jeg lo.

Jeg var forelska.

Etterpå følte på abstinens, fantes en 2. sesong?

 

Og det kan se ut som at det kanskje kan gjøre det, men fant ikke noe mer konkret.

Kjenner du til «Ordiner People, skrevet av Sally Rooney?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Te og bananpannekaker gjør godt midt på dagen. Og etter den innledninga fortsetter dagen og dagene.

 

 

 

For dette innlegget starta fredag. Så det er et innlegg med bilder og ord i streif av en helg.

 

På fredag våkna jeg veldig tidig, det var mørkt da jeg gikk ut. Heldigvis lysner det fort så det var ingen vanskeligheter med å få bildekka inn i bilen, sterk var jeg også så tidlig på morgen.

Tiden jeg hadde beregna meg var akkurat passe på de glatte veiene, var framme noen minutter før timen. Dekka ble satt på uten ord om slitasje verken på vinterdekk eller sommerdekk.

 

Så i kaldt solskinn kjørte jeg framom mor, spiste frokost sammen med henne.

Vi hadde det hyggelig. Da jeg dro derifra sa jeg at det var viktig å være glad i seg sjøl, det måtte hun også være. Og ikke minst tilgi seg sjøl, for senere kan en se feil fordi en lærer nytt og skjønner mer – men det er viktig å ikke kritisere seg sjøl i fortid fordi en ikke hadde den kunnskapen. Greie å se at en gjorde sitt beste ut fra sin forståelse.

 

Så var det legetimen.

Kjente så på at jeg ikke var klart til å begynne å jobbe, men at jeg hadde lyst til å være i gang også.

Legen har blitt superhyggelig og jeg syns det er fryktelig komisk når han spør om jeg har det bra -.

Hadde jeg liksom gått til legen da…

Ut i fra skjemaet jeg hadde fylt ut sist, konkluderte han med at jeg hadde en lett depresjon.

Et skjema er et skjema, skjematisk.

Jeg tenkte at jeg fylte ut skjemaet edruelig, for hvor ofte har en det helt topp uten en enda bekymring. Heldigvis var det av en slik art at han ikke mente det var nødvendig med medisinering…akkurat den biten skulle vi i så fall blitt to om.

Og han var enig med meg at jeg ikke var nedstemt. Og heldigvis hadde senkninga gått ned og var nesten innen normalverdier. Men han ville anbefale meg to uker til med sykemelding.

Jeg ser også sjøl det kan være greit.

 

Hjemme igjen, etter handletur måtte jeg sloss med meg sjøl for å få til noe.

Kvelden kom og det gjorde også bussen med mellomste i.

Jeg hadde tent talglys.

Jeg hadde tent opp i ovnen.

Jeg hadde til og med tent talglys på kjøkkenet.

Jeg gledde meg til at hun kom og jeg ønsket at hun skulle bli omslutta med lys, varme og god stemning.

Og så var hun der, snufsete og forkjølt.

Hun kunne innta sofaen under pledd, Pizzabollene var klare og fredagskvelden var til å kroe seg inn i.

 

Lørdagen sto opp til en tanke effektivitet. Planen var både handling og besøk hos mor. Plana om apotek og vinmonopol ble skrinlagt. Tenkte egentlig bortom apoteket fordi mellomste sine øyner var ikke gode, hun hadde blitt smittet med øyebetennelse.

 

Jeg fikk laget svele og hun hakket opp til søtpotetsuppe, slik at det skulle være klart da vi var hjemme igjen.

Og sjøl om de to navnesøstrene ikke kunne klemme fordi mellomste hadde forkjølelsen sin, så kunne ikke mormoren helt holde fingeren borte.

Vi hadde med pizzasnurringer, vi åt sveler som var et skikkelig stykke mat… og det er godt å dele tid sammen.

Vi fikk snakka om jula og hvordan vi skulle gjøre det. Og mor protesterte ikke på at hun kunne være noen dager hos oss. 

Det kan se ut som vi da vil bli seks stykker, kanskje et par til.

Greit å få slikt bestemt

 

Tiden går fort og vi måtte bryte opp.

Det hadde blitt mørkt.

Og etter sola lå en oransje fargeprakt ut over mot havet.

Vi måtte stoppe for å fotografere.

Da vi kom hjem hang den hele og fulle månen trillrund oppe på himmelen.

Vi måtte forevige den også sjøl om den ikke er så lett å yte dette skuet rettferdighet med mobilkamera.

Senere ble den formørka delvis, det ble en liggende halv måne.

Da prøvde jeg ikke feste den til fotografiet, må bare huske hvordan det så ut.

 

Søtpotetsuppa tok mellomste ansvar for.

Jeg rista gresskarkjerner.

Suppa smakte nydelig med kjerner, koriander og kokoskrem på.

Ellers hadde jeg delvis blitt handikappet, det starta da jeg satt hos mor og strikka. Verst var det i høyrehanda, jeg greidde ikke gripe noe uten rimelig store smerter. Heldigvis vet jeg nesten ikke om jeg hadde opplevd så ill, og om det var artrose eller artritt er underordna.

I dag er ikke dette så vondt, men fortsatt ikke bra. Så får bare være forsiktig.

Datter har jeg ikke sett noe til enda.

Jeg fikk laget en humus, kokt laksen og skjært opp agurk til agurksalat.

Utenfor kjøkkenvindua ser jeg den første snøen dale.

Jeg får gitt fuglene mat, de flakser sulten fram til materen. Jeg setter meg ned med mitt sedvanlige limeglass.

Det er søndag.

Det er så koselig å tenke på at mellomste snart vil komme opp.

Og så skal vi spise frokost; hjemmebakt brødskive med egg, humus og tzatziki på. Og bare kose oss gjennom dagen. Helt til bussen kommer og henter henne hjem til hennes liv, når kvelden igjen er her.

 

Riktig fin søndag til deg som er der ute i bloggverdenen.

Håper du også er i en fin og god helg.   

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg er fryktelig sulten nå. Det skal bli godt med mat. Pizzasnurringer.

 

 

 

 

Jeg dro hjemmenfra klokka 12 i dag. Det hadde vært en rolig start på dagen.

Ute var det rim på marka.

Da jeg var i bilen var det en time til ferja gikk.

Biltrafikken var rolig og jeg var en stund redd for om jeg ville rekke ferja jeg skulle ta.

Jeg skulle både overlevere og ta imot -.

Følte meg nesten som en hemmelig agent, men det var ingen hemmeligheter med oppdraget jeg sjøl hadde satt meg i.

Da jeg var kommet godt over det halve så jeg at det ville gå bra.

Ved ferjekaia parkerte jeg samtidig som ferja la til. Labba ombord og hadde hele salongen for meg sjøl. Ikke så mange som reiser på denne tida, eller alle satt i bilene sine.

Jeg sendte bilde av et saltvannsdekt vindu.

Fortalt at jeg var på vei.

 

 

På andre sida var det ikke mange minutter å gjøre det på, så var jeg på vei tilbake.

Heldigvis rolig over sjøstykket.

 

Så var det å henge opp et drøss med plakater.

Var nedom museet, hang opp en plakat der også.

Skulle forandra en kode med resultat at jeg ikke vet hva skjedde. Til slutt ga jeg opp, får prøve å finne ut av det siden.

Det var så fint med den side sola.

Avslutta med en tur innom butikke.

Tenkte jeg skulle lage pizzasnurringer og fryse ned.

Kjente da jeg gikk ut av butikken at nå hadde jeg ikke mer å gå på.

 

Ringte mor siden i kveld, hun håpte bare at hjemmesykepleien skulle komme så hun kun legge seg. Hun hadde ikke fått på tv’n.

Hun tuller mellom fjernkontrollen og telefonen og satte meg på vent i ett sett. Hvor mange ganger jeg ringte og hvor mye jeg forklarte, aner jeg ikke. Jeg var på vei til å gi opp prosjektet mange ganger. Men til slutt lyktes vi, hun fikk på tv’n.

I morgen skal jeg hente henne for vaksine og så skal vi vei å kjøpe oss potetball på Øra. Fikk avbestilt maten til henne i morgen.

Sjøl kom jeg meg til slutt i gang med å lage snurringene.

Spiste ganske mange.

Da var jeg skikkelig sulten. Resten skal fryses.

I kveld er jeg så trøtt at rydding av kjøkken må skje i morgen.

Så jeg tenker dagen bare er ferdig.

 

 

♥

 

 

 

 

 

Av og til gjør man det enkleste, bare går rett fram.

 

 

 

Før kvelden kom og fredagskvelden fikk slippe til, bestemte jeg meg en tur ut. På ovnen sto det en suppe og putra. På to stekebrett sto det kanelboller å heva.

Da passa turen.

Ute hadde det begynt å mørkne.

Sola var gått ned i horisonten og fikk verden til å virke enda mørkere i motlyset.

Det var kaldt.

Glad for at jeg hadde dekt til hodet.

Vannet langs veien var frosset. Det så finere ut enn hva bildet viser.

Det var mye biltrafikk.

Svuitsjj, svuitsjj…

Men de kjørte fint utenom meg, så jeg syntes nok greit i refleksvesten min.

Mye rart en kan finne på, jeg begynte å fundere over brøytestikkene, om de er satt ned etter et fast mål. Begynte å regna skritta mellom, den første 60 skritt, neste 29 skritt… så da fikk jeg svar på det.

Ikke den mest spennende turen.

Da jeg hadde gått slik omtrentlig 15 minutter snudde jeg. Da ville det bli de berømmelige 30 minuttene som er anbefalt.

 

Veien lå foran meg, tilbake til en varm stue.

Litt tidligere, før jeg gikk ut, ville jeg tenne opp i ovnen. Oppdaga at jeg var tom  for fyrstikker. Fant en lighter som bare gnistra.

Men til slutt fikk jeg til en bitte liten flamme. Og med det ble det fyr i ovnen.

Det var godt å komme inn i huset igjen, da hadde jeg også gått framom klessnorene for der hadde vasken snurra seg rundt snorene. Fikk ta med vasken inn, den var blitt tørr i den kalde vinden.

Jeg komme meg inn i varmen, landa i stolen og kose meg med maten som var ferdig, det vil si, jeg måtte steke kanelbollene. Fikk med meg Dagsrevyen og tv-kvelden på NRK.  

 

I dag må jeg i butikken. Noe av det jeg skal kjøpe tenker jeg du gjetter…

Må kanskje skrive meg en liste, ene lyset hadde også gått på badet.

Dagen er ny med Nitimen i bakgrunnen.

Ingen ting jeg egentlig skal, men føler likevel at jeg «må». Så det blir nok en tur framom moren min, hun har forresten ikke middag heller i dag… det må jeg nok rette på.

 

Fin, fin lørdag til deg.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

En klar og kald dag er igang. Jeg våkna uten å vite hva klokka var og sto opp.

 

 

 

Den var ikke så mange, men det var nesten lyst. Jeg åpna mobilen, der lå det meldinger.

Hadde jeg sendt inn historien, spurtes det i den første. Jeg er blitt syk og kan ikke komme, sto det i neste. Det er i orden med 7. november, vi kan ha foredraget da, sto det på den siste.

 

Dagen var i gang.

Satte på vannkokeren, satte på en maskin med vask. Svarte på meldingene.

Det er alltid best å jobbe fra morgenen.

Jeg må foreta meg et par handlinger, jeg er sykemeldt en uke til.

Jeg må ordne med regninger og jeg må gå i gjennom to tekster.

Slik sett blir helga roligere uten besøket.

Først skulle vi på besøk, snakka om å ta med meg mor opp til Trondheim for å besøke søstera mi. Men med sommerdekk på har jeg ikke så lyst over fjellpartier.

Og så er det denne ‘helsikkes’ energitomheta.

 

La den fram for legen i går, den har aldri vært hovedtemaet, mer en bi-greie som ikke har fått fokus.

Sover du bra, spurte legen…greier du å konsentrere deg, hvordan er fritiden… og jeg skjønte hva han tenkte. Jeg sa som sant var at jeg er nok ikke deprimert, men jeg fikk et skjema til å fylle ut.

Tenker over dette, at mange leger er så lite flinke til å summere og se ting i sammenheng. Man kan liksom ikke ta en tablett for livets hendelser. Men tror en kan bli sliten av når livet byr opp til en for intens dans, der helsa til slutt svikter.

Jeg fylte ut skjemaet og var snill pike. Reiser tilbake for å samtale med legen neste uke, så får jeg høre på han, hva han mener.

Har jeg bare hatt en oppskrift på hva som virker best for slitenhet, for jeg vil ikke være det og har vært det alt for lenge.

Jeg er også så lei av ordet «sliten» at jeg vil helst vil kaste det langt bort.

 

 

På returen fra legen kjører jeg innom mor, hadde lovet det. Tenkte jeg kunne ta henne med meg ut, sola skein på det viset at en måtte aller helt komme seg ut.

Fikk vaska en bedrøvelig skuffe i kjøleskapet først og tømt oppvaskmaskina.

 

– Hva vil du helst, sa jeg.

 

Og svaret kom kontant.

Så først kjørte vi til sentrum og handla, fikk kjøpt med en kaffebrød og så gikk turen til broren.

Der ble vi lenge, det ble snakka, aller mest om det de liker best, slekt. De er glade i slekta si.

Og mor med høreapparat hørte. Morbroren min svingte seg rundt i stolen sin, ordna med kaffe og timene gikk.

Tror dette gjorde godt for dem begge.

 

Tilbake i mors hus fikk jeg varmet opp hennes middag, før jeg jeg kunne låse meg inne hos meg sjøl en halv time senere.

Da hadde mørket senket seg såpass at jeg orka ikke ta inn ved.

Fikk laget meg en helt merkelig middag da jeg kom inn; avocado, kokt egg, tomat, aioli, nudler med ett rundstykke til. Til dessert ble det rosiner og valnøtter.

Da jeg gikk til sengs var jeg veldig mett og i dag viste vekta helt feil retning.

 

Men nå må bloggen legges til sides.

Dagen kaller, ute ristes trærne slik at alle blada skal falle av.

 

 

Vi nærmer oss november, kan ikke være igjen blad på trærne da…

 

Vi står foran en helg, håper jeg i kveld kan krysse ut alt jeg har tenkt for dagen i dag.

I helga har jeg også planer om å skissere noen vedtekter og jobbe med organisasjonsarbeid, det er verken jobb eller privat.

Jeg har alt for mye å gjøre til å kunne bruke ordet jeg ikke vil bruke, men en ting er bra…denne helga får vi en ekstra time...her får jeg tilbakemelding om at det er ikke denne helga vi skal snu klokka, så her var jeg for tidlig ute, først neste helg den skal snu 😀

 

Hva skal du bruke den timen til? Derfor ble spørsmålet mitt her feil…så spør i stedet hva du skal bruke alle timene i helga til… (kanskje et vel omfattende spørsmål, syns det sies fra nettet, akkurat nå, “les bloggene da vel»). Tror jeg stopper å spørre, jeg, leser i stedet. 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Det pustes ut lovnad om vinter. Men snille vinter, vent enda litt til. Bare litt…

 

 

 

Fjelltoppene er blitt hvite og regnet kommer ned som sludd, inn i mellom, om dagen.

Det er bare å pakke ned sommerklærne, har så klart begynt med det. Jeg også skjønner den er over, denne sommeren. Men jeg er ikke ferdig med jobben. Sommerdyna er i bruk enda og venter kanskje et sengeklærsskift til, før jeg skifter den.

 

 

Helga har loffa fint og rolig gjennom tilværelsen.

Har en lite arbeid å gjøre før dagen kan få fri. Skal gå igjennom en liten tekst, for å rette den opp. En årsmelding til en årbok.

Og ja… jeg skal en tur innover til mor, være der når hjemmetjenesten kommer i kveld. Det er nok travelt for de, men jeg må få de til å huske på at mor må ha hjelp til høreapparatet.

Har meldt fra to ganger om det, om at hun har begynt med høreapparat.

Apparatene har vært i ørene hennes nå, fra da de ble satt inn på fredag. Om mor ikke har glemt da. Så jeg vil være der når de kommer i dag. Mulig jeg ikke har sagt i fra på riktig måte.

Men det er så bra at mor er innstilt til bruken, hun må bare ha hjelp til det i rundt.

Så etter middag og den lille jobben, tar jeg med meg strikketøyet mitt innover til henne.

 

Som sagt har dagen gått både rolig og stille i dørene, men var med på en liten kjøretur på nye veier, i vått og kaldt vær. Men å sitte i en bil og kikke ut var enkelt.

 

Jeg har vært sykemeldt i en drøy uke, uka har på en måte vært lang.

Og som vanlig er det innhold i dagene mine, det har vært omsorg for andre og omsorg for bil. Det siste er er desidert det mest kostbare. Nå har bilen tatt et gedigen jafs av økonomi, så slik er det. Men en kan bli redd om bilen vil fortsette i alderens navn med slikt.

 

Nå har jeg laget meg en middag av slikt jeg fant. Løk, chili, paprika, hvitløk og noe kjøtt som har ligget i fryseren fra kritt-tida, slik omtrent.

Det smakte helt ok, hadde mos av mandelpotet og sellerirot til. Og en oppskjært tomat.

 

 

Men det rekker ikke gårkveldens matopplevelse til ankelen, for da spiste jeg noe som var så nydelig at det er lenge siden jeg har smakt maken.

 

 

Uke jeg har framom meg tror jeg blir fin.

Og for de som har barn rundt seg er det høstferie her i mitt distrikt. Mitt «barn»… eller ett av dem, kommer hjem en tur ut i uka. Det blir koselig. Jeg venter forresten flere besøk også, som jeg tror blir veldig koselige.

 

Ønsker en fin og god søndaglveld.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

En lunsjpause. Varmet opp rundstykker, smurt på smør og skjært opp ost.

 

 

 

 

Det smaker fortreffelig.

Har vært oppe siden halv sju. Etter en urolig natt med masse drømmer jeg ikke husker.

Har bare drukket limevann og Matchate.

Må huske å bestille te, begynner å bli tomt.

 

 

Jeg er i gang.

Det er mandag, det er høst og det er jobb.

Men akkurat nå, pause.

 

 

 

Tror nok ferien har gjort godt. Om jeg i ennå større grad har greidd å slappe av.

Men likevel, ferien har gjort godt.

Og jeg tenker å kjøre jobbelivet mitt i kontrollerte baner i kontrollert løp.

Tror det vil være bra.

Er nok bra en føler ansvar, men måte på.

 

 

Tror det ansvarsgreiene min med fordel kan tones en del ned.  

Blir så frustrert når jeg mister oversikten.

Slik som da jeg ringte kjøkkenet på sykehjemmet, der mor får mat fra, for å oppdage at noen har forandra matplana. Det er sannsynlig hjemmetjenesten.

Mor husker ikke at det har vært snakk om det.

Jeg tar ansvar for at mor får mat, middag, hver dag.

Sjøl er hun ikke opptatt av maten.

Men hun liker fryktelig godt at hun spiser sammen med noen.

 

 

Jeg ringte henne tidligere i dag, hun hadde en nedtona stemme.

Jeg hørte ikke noen tv som sto på og spurte.

Jo, hjemmetjenesten hadde vært der og da slo de av tv’n. Sannsynlig med feil knapp, slik at det kreves mer for å få slått den på.

Gjør slik og gjør sånn, sier jeg.

Og da hun får det til blir hun kjempeglad.

Dagen er berga fra stillheten og regnet.

Sier jeg kommer innover til henne når det lir på dagen.

Det blir hun glad for å høre.

Stemmen er lysere og gladere da jeg legger på.

 

 

Jeg føler på ansvar for at hun skal ha det bra.

Ansvar for at hun ikke er så flink til å være i sitt eget selskap.

Og noen ganger ligger dette ansvaret som tunge lodd på skuldrene mine.

Og det er så klart mitt ansvar at jeg ikke føler slik, lever og ivaretar meg sjøl slik at jeg greier å være bra både overfor meg sjøl og andre.

 

 

Jeg har leita etter en TikTok video der en ung jente kommer med et veldig godt råd.

Det var omtrentlig slik at hun sa at en må gjøre ting som skaper energi for å få energi, skaper glede, og det er så sjølsagt.

Likevel var det enormt fint å få den påminnelsen.

Da står det igjen og leite etter det som gir meg energi og som er såpass enkelt at jeg gjør det.

Litt øvelser, rett og slett.

Som å lære seg å gå.

På en måte.

 

 

Nå er siste biten svelget ned og jeg må til å finne veien ned igjen.

Til kontoret.

Det er mye å få oversikt over etter en sommer.

Jeg må kikke både bakover og framover.

Det er ganske artig.

 

 

I det neste innlegget skal jeg ta en evaluering av sommerferien min.

 

 

 

♥