Himlande du… Nå er jeg kommet i en farlig situasjon. Men jeg får prøve å sette inn kontrollgenet etter beste evne.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Fridag, eller nesten fridag, er plana. Men ikke kommet meg ned ennå.

For arbeid.

Men tror jeg må akseptere dette, etter en dag med å stå på, bør jeg ha ro. Hvile. Eller i alle fall være i min egen modus. 

Jeg sov fram til kokka ni i dag.

Gikk i gang med slikt jeg ikke gir så god tid, slik som å vaske og legge sammen klær.

Satte en deig i gårkveld, etter jeg fikk surdeigsstarter. Den hadde heva seg fint.

Las litt både på nett og kokebøker om surdeig. Sjøl om jeg har brukt surdeig en del. Fant ut at jeg bare gjorde det enkelt, men brukte bare brettemetoden. Bare bretta deigen uten å elte.

La den på en steikeplate for mer heving før jeg satte den inn i ovnen. 

Så tok jeg det ut…

Det hadde heva seg og så fryktelig godt ut.

Brukte bare vann, hvetemel og grovt hvetemel, sammen med olje og litt honning i deigen. 

Smurte først bare på Rørossmør på det varme brødet.

Himmel…

Det var bare sååå godt.

Jeg smurte meg på et par til med pålegg; brun ost og brisling i olje. Med kefirmelk til.

Det ble en sen og god frokost.

Og så må jeg bare roe ned.

Var redd en stund at jeg skulle spise hele brødet. 

Syns det er så artig å prøve ut. Ønsker helst at det meste jeg spiser er basert på rene produkt. Helst ikke prosessert, men så klart vanskelig å unngå det helt. 

Jeg greidde å stoppe uten at jeg spiste opp brødet. Sjøl om jeg forsto at jeg hadde havna i en farlig situasjon. 

Ute regner det og utsikten ut gjennom kjøkkenvinduet er vått, rått og grønt.

Det er så godt med en rolig dag.

Men må likevel prøve å få til en liten arbeidsøkt.

Ønsker deg en fin onsdag.

♥

Jeg lot dørene stå oppe, men det ble for mye gjennomtrekk. Kanskje ikke så lurt.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Fuglesangen kvitra lystig, noe så nydelig.

Var ute på terrassen for å se på jordbærplantene, syns de skal begynne å vokse mer.

Da jeg sto hørte jeg også gjøken.

Det er perfekt.

Det har vært ennå mer perfekt om jeg har sluppet unna det jeg er oppi, men det går seg til. 

Har bomull i hodet, hjertebank og hoster. Produserer slim fra en annen verden.

Blir jeg bra på to dager, tro?

Men tida, dagen, tilværelsen ellers, er fantastisk nydelig. Jeg tror nesten ikke jeg har opplevd en så fantastisk og fin vår. Så jeg nyter etter beste evne. Tenk det, over 20 pluss i skyggen i midten av mai, dag etter dag.

Ellers er jeg sulten, det er bra.

Skal se om jeg kan hekte meg på litt jobb, temperaturen i kroppen er ikke så høy, bare rundt 38. Men syns likevel den kan begynne å bevege seg ned til normalen. 

En liten rapport fra et helt fantastisk vakkert nordmøre. Der en bare må nyte tross alt.

Det er som det er.

Håper du som er innom hos meg også har en vakker dag der du er.

♥

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Paradis, tenkte jeg da jeg tok turen opp i skogen uten fotoapparat. Det er lørdag.

Min form er fortsatt ikke helt der. For denne dagen har også vært tom for energi.

Men til gjengjeld er det nesten hinsidiges vakkert.

Jeg starta likevel med å rote til enda mer på kjøkkenet, med å forvelle gårkveldens fangst av skvallerkål. Laga meg lunsj med det som hovedingrediens og rømme som jeg kjøpte fra gårkdmatutsalget jeg har tegna logo til. 

Senere tok fram en solstol og med lydbok på øret sovna jeg. 

Så det ble verken raking i hagen, plukking av bjørkeblad, graving og planting av frø, vasking av bil eller rydding av hus. Ting jeg burde ha gjort.

Så jeg kan i alle fall ikke invitere noen inn.

Og det er nok like greit.

Sola holdt på å gå ned, da tok jeg turen opp i skogen for andre gang.

Denne gangen for å ta bilder.

Gjøkesyra hadde kommet i blomst.

Dette lille rognbladet fanga solstrålene.

Stien oppover var ikke like solfylt som da jeg tok turen tidligere i dag, men fint likevel.

Ved siden av min lille sti ligger et jorde.

Her er jeg kommet opp dit jeg kan tenke meg en benk, en benk å ta med seg en kopp kaffe til og bare nyte. Naboen sa det også, at hun likte dette området.

Og nå ser det slik ut…

Blått i blått.

Masse skogfiol som lyser opp.

Og gjennom skogen blinker sjøen metallisk og sola lager trolsk skjønnhet.

Se her da…

Jeg går bort til tvillingtrærne.

Sola får løvverket til å gløde.

Nærstudie av et bjørkeblad som holder på å sprette ut.

Det er vel nå en skulle pukka skudd for bjørkete.

Og så er jeg nede  igjen.

Nede på «plenen» som skulle vært raka.

Kvelden kom etterpå.

Etter alle disse opplevelsene går jeg inn i natta.

I morgen er en ny dag. Jeg håper inderlig jeg må virke bedre.

Håper dagen din også har vært fin. Og så må jeg beklage at jeg er så lite innom og leser blogger om dagen, det blir bedre.

♥

Tror at for meg er blogging en avkobling, et tilbakeblikk eller sideblikk på tid, tang og tanker. Nå var det godt å dra mac’en opp i fanget.

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Tanken var en rolig formiddag, før en mer aktiv periode siste del av dagen.

Meeeen… den ble aldri rolig, og nå er straks formiddagen over. Har igjen stell og pleie av meg sjøl, før ferden går ut i verden. Med innlagt anløp og hjul på trill noen mil. 

Men nå har jeg en liten pustepause, mens jeg drikker kaldt limevann – det varme vannet som skulle bli lunka rakk å bli kaldt.

Jeg har satt i gang en ny porsjon(er) med ingefærshot og er gurkemeiegul på tommel og neglene på venstrehånda. Ser nesten ut som jeg har nikotinfingrer. Men glad for at jeg fikk laget det, det er en liten jobb med skrelling, skjæring og trekking i nesten en time.

Fikk også tatt bilde, for å høre om en av mine kunne kjøpe inn dette som jeg bruker når jeg lager meg fettkaffe.

Om jeg må vente er det ingen krise med en pause. Jeg har endelig bestilt meg Matcha-te, som jeg har pausa fra.

Jeg kan ikke ha i meg alt alltid.

Og så var plana å lage noe. Noe å bite i. Jeg har bevisst unnlatt å ta den rollen, “dame som lager møtemat». Bare handla inn. Men i dag tok jeg fram bakebollen, fikk en telefon mens jeg holdt på. 

– Det høres ut som et sagbruk, fikk jeg vite.

Jo da, miksmasteren bråker den og jeg slo den så klart av.

Nå står en oversøt sjokoladekake til avkjøling. Den skal bli dekket av en like søt sjokoladekrem. Denne oppskriften var fast innslag i en mengde barnefødselsdager fra midten av 90-tallet og til langt inn på 2000. Den er enkel… og søt.

Veeeeldig søt. 

Det er møte, sikkert det siste møtet i dette styret. Et styre jeg har jobbet med siden 2010. Ikke de samme folka da, folk har kommet og gått. 

Så denne rolige formiddagen har innehold tilrettelegging av dette, mailer, telefoner og kakebaking. Om mellom en og to timer må jeg være på tur. 

Nå er det godt å sitte her. Vite at jeg kan puste og være i meg sjøl, før jeg fortsetter.

Gleder meg til den timen jeg skal sitte i bil, til lydboka jeg er i gang med. Det er så fint å kjøre bil og høre. Den jeg hører på nå heter «Der drømmene møtes», veldig typisk, men fengende.

Kald og ganske opplys dag på nordre Nordmøre. 

Håper jeg er hjemme ikke alt for sent.

Hva skal jeg lage meg til middag da, i kveld…

Har du noe tips?

♥

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

Hva det ikke er noe sprut i kommer jeg fram til, etter hvert. Jeg har vært gjennom stille og brottsjø-. Jeg har vært gjennom en dag.

Kanskje ikke så alt for mye brottsjø, om jeg skal være ærlig.

For jeg sovna godt i går, da var det egentlig en ny dag for det hadde bikka midnatt. Jeg hadde fått snapp etter snapp fra mine reisende sønn. Det meste var videoer og han var svært lykkelig. Han vandra barfot i ørkenen.

Utenfor vinduene mine begynte det å mørkne. Det var da jeg skjønte at der han var kom mørket plutselig. Jeg så at sola straks dukka ned i havet. 

Min gamle frykt dukka opp, frykten jeg hadde kjent på over så mange år. At noe kunne gå gale og konsekvensene bli uopprettelig. Frykten som egentlig var parkert for mange år siden. For sønnen hadde overlevd. Så jeg måtte si til meg sjøl at han faktisk var godt voksen.

Han har også sagt mer enn en gang:

– Jeg lander alltid på føttene.

Så jeg gikk og la meg, valgte å lite på hans lange føtter bar han ut av ørkenen.

Det kom en ny snapp, han var ute av sandverdenen, satt og spiste. Han hadde det helt topp.

Jeg sov litt lengre i dag, men kom meg ned for å jobbe. Las historie, noterte, ringte og planla.

Satte en surdeig.

Oppdaga at jeg hadde tatt feil av ukene, det var ikke i dag-, mor fikk middag i dag. Først trodde jeg hjemmetjenesten hadde tatt feil, men det var meg. Ukene går så fort at jeg ikke greier å følge mitt eget opplegg. Men tok likevel besøket hos henne etter en heller kort arbeidsdag.

Kokte kaffe.

Skjønte jeg hadde litt for lite energi, det tok på å gjenta seg sjøl så mye. Da jeg skulle gå ønska mor jeg skulle sette meg ned enda lengre. Og jeg skjønte at det kunne jeg ikke, ene øyet mitt har begynt å falle sammen igjen. Slik som da jeg gikk på medisin.  

Tror det betyr at energien min er brukt opp.

Hjemme laga jeg meg en fantastisk god middag; søtpotet, ost, kalkunbacon og dadler som var stekt i ovnen med masse salat til.

Og så baka jeg ut rundstykka. Men tror ikke det er nok sprut i surdeigsstarteren, den hever for lite.

Skal jeg lage en ny starter skal tro….

Om noen har gode kunnskap om å bake surdeig er jeg veldig takknemlig om noen vil dele. Jeg vil ha en deig med sprut!

Kanskje den ikke virker, smaker på et rundstykke nå, savner den sure smaken.

Det er kveld, i morgen kommer en ny dag med hendelser. 

Tror faktisk jeg ønsker meg en hel dag uten noe innhold.

♥

Annonsørinnhold

Spaoppholdene du bør unne deg

“Kvelden lister seg på tå», skrev Inger Hagerup for lenge siden. Men det er ingen kløvereng ennå.

Her jeg står foran en ny uke føler jeg på svimmelhet. Denne som kommer er virkelig hektisk. Jeg må prøve å parkere noe. Jeg tror nok jeg kan doble meg, sannsynligvis, men vet det er umulig.

I dag var vi vei og feira min yngste søster. Etter maten var jeg virkelig slått ut.

Tror jeg sovna med øynene åpne. Nå er jeg for…, ja du vet. 

Ledd verker som om jeg har skrubbsår innvendig. 

Men maten smakte.

Dagen er brukt opp og en ny uke står klar.

♥

Påska 2024 er neste over. Søndagen som er en time kortere. Kvelden var lengre lys.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Men nå er det mørkt.

Denne påska har vært spesiell. Mange temaer har ligget opp i vannflata.
Ett av de har vært mor. Hennes følelse av ensomhet.

Når ord må gjentas, når mye glemmes og til og med oppleving av press, da blir det nokså tungt opp på alt det andre som ligger å skvalper i hodet mitt.

Det blir nokså trasig.

Hun har en opplevelse av at ingen er hos henne. Og så klart er hun mest aleine gjennom døgnet. Prøvde likevel å si at det hadde vært folk innom nesten hver dag og hjemmetjenesten er hos henne flere ganger daglig.  

En opplevelse syns hun likevel var veldig fin, det var på fredag. Jeg tok med meg kaffe, aniskringle og sjokoladeboller.

Så hentet jeg mor.

Det var en nydelig dag.

Kunne ha stoppet over alt for å ta bilde.

Denne broen er nesten kommunens vakreste, syns jeg.

Kommunen er bundet sammen med åtte brospenn. 

Vi kjørte over fem av disse.

Mor nøt turen.

En av påskens vakreste dager.

Tirsdag i den stille uke var yngste hos henne hele dagen og jeg kom innom etter jeg var ferdig på jobb og så laga jeg middag til oss.

Ellers var mellomste søster der i palmehelga og på påskeaften var mor hos lillesøster. Jeg ble også bedt da jeg var innom der for å levere varer jeg hadde handla til mor. Men jeg hadde surdeigsbrød stående i ovnen. I tillegg hadde jeg et veldig behov for å være i ro hjemme. Egentlig var jeg bedt på middag i Trondheim denne kvelden.

I går kom yngste innom sammen med kjæresten og broren hans. De hadde henta resten av tinga sine i Trondheim, noe skulle hit og noe til Oppdal og noe skulle være med til Oslo. Så det var ikke lange tiden de kunne være her for det ble mange timer i bil.

De satte igjen et bord her som jeg kunne låne.

Jeg syns det er nydelig.

De tok seg tid til en enkel middag. Kjøttsuppe og ertersuppe.

I dag  serverte jeg først de to suppene blandet til en suppe til mor og meg. 

Mor syntes den smakte.

For i dag hentet jeg henne hit.

Etterpå drakk vi kaffe. Jag hadde laget noe som het melkepletter, aldri prøvd før, ellers hadde jeg sjokoladeboller og en fruktsalat.

Hun satte pris på dette. Likevel ønsket hun at jeg skulle sette meg ned attmed henne da jeg hadde kjørt henne hjem. 

Egentlig vil hun vel ha folk hos seg hele tiden og jeg føler meg så fæl når jeg MÅ sette disse grensene. Jeg kan ikke flytte dit. 

Det verste av alt er at plutselig skjønner jeg at jeg må flytte, et drøyt år har jeg på meg til å avvikle alt her. Egentlig har jeg ikke lyst. Jeg står foran en veldig usikker framtid. 

Men det vil jeg ikke tenke på i kveld.

Påsken er slik omtrentlig over.

Påskepynten pakker jeg sammen i morgen.

Da er hverdagen tilbake med alt sitt.

Jeg vil heller ikke tenke på alt som skal skje framover, er redd tid og oppgaver ikke henger sammen. Vil bare nyte resten av kvelden før jeg pakker dagen ned.

♥

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Lørdag før palmesøndag, den gule påska er her. Og dagen har vært fin. Å bo inni meg ikke like fint. 

Dagen i går rakk jeg ikke det som sto på plana. Ikke fikk jeg starta tidlig nok og så måtte jeg dra.

Hadde time hos frisør og skulle hente mor. Hun skulle også klippe seg. Og mens jag satt der i stolen, forsvant alt av energi. I tillegg spøkte resten av dagen i hodet. For jeg hadde så mye jeg ville rekke.

Etter vi var ferdige kjørte jeg oss begge til sentrum. Fikk handla for mor. Inne på butikken var det så mange folk. Jeg hadde ikke tid til å snakke med noen. Jeg løp i gjennom og var kort i ord.

Måtte likevel ta meg en kopp kaffe hos mor, lillesøster kom også. Jeg hadde vært forutseende nok til ikke å parkere bilen slik at jeg ble inneparkert.

Lista var lang av det jeg ønsket å rekke, men altså, det meste rakk jeg ikke. Og så kom eldstemannen. Han var gira, hadde kjøpt seg nye dubbeditter, kobla viste og snakka. Han har en plan. Plutselig var kvelden blitt langt på natt. Det var med nød og neppe jeg kom meg i seng. 

I dag våkna jeg av telefonen. Yngste, som kom til Trondheim i går, hadde lyst til å bli en dag til. Det var så fint å møte folk hun ikke hadde sett på en stund. Var bare redd for at jeg ble skuffa over dette valget. Så klart måtte hun gå etter det hun ville. Så nå kommer hun i morgen.

Så har dagen gått.

Vi kom oss en tur i butikken, eldste jobba med musikk.

Jeg har vært i dårlig form. Mage på tull, rygg med tannpine…. jaaaa da, vet vi ikke har tenner i ryggen.  

Fikk likevel diktet en middag, den ble ikke så verst. 

Etterpå sovna jeg i stolen. Våkna og visste ikke hvor jeg var.

Håper resten av påska blir bedre.

Vil tro du har en fin påske foran deg.

♥

En torsdagskveld, sid i buken. Det har vært en treighet, ingen glatte skinner som fikk den i smidig fart. Straks er den over.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

Starta med å mata surdeigsstarteren jeg er i gang med.

Den bobler fint.

Tok opp to gulrotsrundstykker fra fryseren.

Til lunsj.

Mat er viktig.

Jeg kom meg ned på jobb. Gjorde et redelig forsøk.

Likevel er haugen med ugjort stor.

Nå var denne siste natta dårlig. Føttene brant, de var urolige og stakk.

Hodet ville ikke gi meg fred.

Skal prøve noen få timer jobb i morgen også.

Før frisørtimen.

Mye som skal rekkes før påske. Både gjennom jobben og privat. 

Etter middagen, blomkålsuppe, ble det en kjøretur.

Mor og butikk.

I kveld var planen å skrive bloggeinnlegg, kommentere og svare.

Men jeg kjenner det, jeg er bare så alt for trøtt, dagen har tatt det jeg hadde å gi. 

God natt, sov godt og drøm det du ønsker.

♥

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå

Søndag, søndag, da er også du historie snart… Disse dagene. De kommer og går. Dagen har vært fin.

Jeg våkna veldig tidlig, men bevilga meg litt mer søvn.

Dagen var både fin og kald og lettbeint jogga dagen avgårde.

Jeg satte i gang med ryddesjau. Fikk vaska noen golv og lagt sammen klær.

Kokt kaffe og så fikk jeg et hyggelig besøk.

Det ble masse prat, så ikke ut i den vakre dagen.

Men etterpå tok jeg på meg skoa.

Måtte en tur ut i vårkvelden og tok veien over veien.

Det var godt.  

Ned til sjøen var passe lengde i dag.

Der den lå i stille duving. 

En stamme voks både opp og ned.

Stranda lå der som en påminning av sommeren vi har i vente.

Denne stubben var på en måte splintra, om det var vind, rote eller lynnedslag lar jeg være å gjette på.

Oppe igjen var det middag. Laks med rotmos og perletomat til.

Og så var kvelden her.

En dag går sannelig fort. Og det er akkurat to måneder til 17. mai.

♥