En lunsjpause. Varmet opp rundstykker, smurt på smør og skjært opp ost.

 

 

 

 

Det smaker fortreffelig.

Har vært oppe siden halv sju. Etter en urolig natt med masse drømmer jeg ikke husker.

Har bare drukket limevann og Matchate.

Må huske å bestille te, begynner å bli tomt.

 

 

Jeg er i gang.

Det er mandag, det er høst og det er jobb.

Men akkurat nå, pause.

 

 

 

Tror nok ferien har gjort godt. Om jeg i ennå større grad har greidd å slappe av.

Men likevel, ferien har gjort godt.

Og jeg tenker å kjøre jobbelivet mitt i kontrollerte baner i kontrollert løp.

Tror det vil være bra.

Er nok bra en føler ansvar, men måte på.

 

 

Tror det ansvarsgreiene min med fordel kan tones en del ned.  

Blir så frustrert når jeg mister oversikten.

Slik som da jeg ringte kjøkkenet på sykehjemmet, der mor får mat fra, for å oppdage at noen har forandra matplana. Det er sannsynlig hjemmetjenesten.

Mor husker ikke at det har vært snakk om det.

Jeg tar ansvar for at mor får mat, middag, hver dag.

Sjøl er hun ikke opptatt av maten.

Men hun liker fryktelig godt at hun spiser sammen med noen.

 

 

Jeg ringte henne tidligere i dag, hun hadde en nedtona stemme.

Jeg hørte ikke noen tv som sto på og spurte.

Jo, hjemmetjenesten hadde vært der og da slo de av tv’n. Sannsynlig med feil knapp, slik at det kreves mer for å få slått den på.

Gjør slik og gjør sånn, sier jeg.

Og da hun får det til blir hun kjempeglad.

Dagen er berga fra stillheten og regnet.

Sier jeg kommer innover til henne når det lir på dagen.

Det blir hun glad for å høre.

Stemmen er lysere og gladere da jeg legger på.

 

 

Jeg føler på ansvar for at hun skal ha det bra.

Ansvar for at hun ikke er så flink til å være i sitt eget selskap.

Og noen ganger ligger dette ansvaret som tunge lodd på skuldrene mine.

Og det er så klart mitt ansvar at jeg ikke føler slik, lever og ivaretar meg sjøl slik at jeg greier å være bra både overfor meg sjøl og andre.

 

 

Jeg har leita etter en TikTok video der en ung jente kommer med et veldig godt råd.

Det var omtrentlig slik at hun sa at en må gjøre ting som skaper energi for å få energi, skaper glede, og det er så sjølsagt.

Likevel var det enormt fint å få den påminnelsen.

Da står det igjen og leite etter det som gir meg energi og som er såpass enkelt at jeg gjør det.

Litt øvelser, rett og slett.

Som å lære seg å gå.

På en måte.

 

 

Nå er siste biten svelget ned og jeg må til å finne veien ned igjen.

Til kontoret.

Det er mye å få oversikt over etter en sommer.

Jeg må kikke både bakover og framover.

Det er ganske artig.

 

 

I det neste innlegget skal jeg ta en evaluering av sommerferien min.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva skal jeg gjøre? Hvordan løse lørdagen… Hvilke valg har jeg-.

 

 

 

 

Dagen ble bestemt for lenge siden.

Den ordentlige dagen var jeg på jobb. Dagen jeg fylte enda et år som kunne legges til mitt liv.

 

 

Alle holdt vi på med vårt.

Det var festivaler, frivillighet og travle tider.

Skulle vi feire før eller etter-, men alle kunne ikke komme uansett.

Så gjengen fant en dato, der alle hadde mulighet til å komme.

Den er nå til lørdag.

 

 

Vi blir ikke slik kjempemange, men rundt 11-12.

Det skal være mulig å dekke opp til så mange, men kanskje bør et bord settes til spisebordet.

Glass, tallerkener og bestikk finnes, om ikke likt.

Stoler er et spørsmåltegn…kan være noen for få, men det finnes sikkert løsninger.

 

Plana var å starte i går, støvsuge og burde ha vaska vinduer.

Nå hadde jeg nok med å hoste i går, ikke en gang formkurve til å bestemme meny.

 

 

For dette med menyen har en liten utfordring i og med at ene gjesten er veganer.

Tenkte først en vegansk suppe, så langt er jeg kommet i de tankene…

Nå vet jeg gjengen min kommer alle i morgen, det betyr at jeg også må servere en vegansk rett i morgenkveld.

For det som ikke var tatt høyde for da datoen ble bestemt var at jeg kunne bli forkjølt.

Så i dag må støvsugeren fram, planlegginga må i boks, handlinga får tas i morgen.

Må handle for mor og rekke et besøk til henne også i dag.

 

 

Jeg gleder meg til gjestene kommer, men føler et nokså stort skvis på det jeg skal rekke først.

For direkte opplagt er jeg ikke.

Og jeg vil ha det meste på plass til i morgenkveld, når gjengen min kommer utover.

 

Jeg får starte med vinduskarmene, de trenger en tørk.

Det virker overkommelig, så da jobber jeg meg kanskje opp og i gang.

Tror nok det må til.

 

 

En riktig fin torsdag til deg.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Så går en søndagskveld også mot en ende. Det samme gjør en Oslotur.

 

 

 

 

Jeg har hatt noen rolige og fine dager.

Det har skjedd litt.

Vært noen ganger ute og spist.

I går kveld var det en veldig hyggelig kveld på SüdØst, den lå nederst på Grunerløkka.
Turen gikk også inn til sentrum i dag. Spiste på Asylet, skulle egentlig spise dumplings. Stedet var dessverre stengt.

Det ble spilt jazz i bakgården, men vi satte oss inne. Helt greit, men hadde gledd meg til dumlings.

 

Etterpå gikk turen til Cinemateket. Så en fransk film fra -88, Vagabond.

Vi kom ut derfra med hodet fulle av spørsmål. Filmen var bra, men du verden den var tung.

 

Tok t-banen til Tøyen og var bare klar for å ta trappene opp i fjerde.

Her er fra første dagen da vi stoppa opp for en kopp kaffe. Jeg spurte om jeg kunne legge ut bilde og det var greit.

Vi er begge snufs og redusert.
Så i kveld har vi gått inn for landing tidlig.

Datter og samboer fikk jeg ikke møtt og heller ikke mange andre det kunne vært fint og møtt.

Ikke ble det gallerier eller nye kunstbygg.  Det får bli ved senere anledninger.

 

Flyet går i morgen ettermiddag, så regner med vi tar oss en tur i botaniske i morgen.

 

Fem dager går fort.

 

Nå skal det bli godt med en lang natt.

Var innom Jernbanetorget og apoteket der og fikk kjøpt nesespray. Men er vel ikke trygg på jeg får ha den ombord i flyet.

 

Da ønsker jeg trøtte mennesker en god natt. Continue reading “En dag inn i minneboka”

 

 

Det er godt å stå opp tidlig med hele dagen foran. I dag sto jeg opp tidlig…

 

 

 

Og det er godt.

Men kjenner at grunnen til at jeg sto opp tidlig, den opprinnelige grunne, ikke er så god.

Den sitter i ennå.

Kjenner den i magen og kjenner den i hodet. Uten at jeg helt forstår-.

Men alt skal en ikke forstå.

Og jeg tror likevel jeg vet grunnen…

 

Jeg ble sittende i denne stolen i hele går, uten noen særlig bevegelse.

Om dette var grunnen til at jeg ble slik jeg ble eller at jeg var rolig på grunn av en bakenforliggende grunn, vet jeg likevel ikke.

Til tross for en stillesittende dag, jobba jeg.

Leita etter bilder til presentasjonen i helga.

Uten at jeg følte jeg fikk så mye ut av det.

Så klart er det slik småfrustrerende.

 

Og kanskje starta alt kvelden før. Da jeg kom sent hjem og ikke hadde spist middag.

I og med at klokka var for sen til noen stor middag, kjøpte jeg meg reker.

Jeg er veldig glad i reker, men kan reagere.

Jeg spiste den uten noe til og at en fin stund.

Morgenen etter, i går morges, da var det ikke like bra.

Kroppen reagerte, men for så vidt ikke så ille, bare litt redusert.

 

I går ble det middag i syv-tida.

Laga meg en vegetarrett; chaminjong, løk, tomatpurre, paprika, gulrot og litt rømme. Laga meg mos til av en sellerirot.

Det var litt mye til en porsjon og litt lite til to.

Så jeg spiser det like godt opp.

Alt.

Det er da det begynner å slå helt krøll på seg.

Muskulaturen.

Den gikk i krampe.

Over alt.

 

Og jeg var helt satt ut.

Begynte bare å ville sovne.

Så fikk manøvrert meg opp på to ben, kjente jeg ikke orka…, virkelig orka ingen ting.

Ikke kle av meg, ikke pusse tenner, ikke en gang slukke lys eller lukke døren.

Jeg sovna.

Våkna en gang av kramper.

Ellers sov jeg til jeg våkna i dag tidlig.

Med døra åpen ut i gangen, der lyset sto på og det gjorde det også på kjøkkenet.

 

I dag har jeg utført første arbeidsøkt.

Kjenner hodet er litt light og forma kan nok ikke benevnes som super.

Tror jeg skal ta meg en liten tur ut med fotoapparatet for å se om jeg kan bli mer i vater.

Men – jeg kom meg tidlig opp.

Og det er bra.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

En til… Brødskiva som en nødvendighet, som noe som hører hjemme i et hvert hjem. Eller brødet da-.

 

 

 

 

 

Som ungen jeg var, komme inn til mor etter å ha vært ute og lekt.

Nystekt brød som smøret smelta ned i, nå ja, det var kanskje ikke smør den gangen, margarin. Men det smakte godt det ferske, nystekte brødet.

Margarinet ble etter hvert tatt bort fra kostholdet.

For det var ikke så bra.

Vi fikk forresten mange varianter til å smøre på brødet etter hvert, dess magrere desto bedre.

 

Det hjembakte brødet forsvant også i stor grad ut av kjøkkenet.

Man gikk over til å kjøpe det i butikken.

Helst litt grovt, men kneipen var i en periode et brød mange valgte.

Fikk høre om matsminke, at ikke alt var som det så ut.

Det var mye som ikke var helt bra viste det seg etter hvert.

 

Åja, derfor…

Jeg begynte å bake på fast basis.

For å unngå det en las om ikke var så heldig for kroppen, den gode bakterifloraen, tarmer og slikt.  

 

 

I dag kjøper jeg brød unntaksvis.

Jeg har i hovedsak brukt to typer bakeprodukt; rundstykker med både gulrot og cottagecheese i eller en veldig grov variant med masse fiber og frø.

 

 

Nå, da jeg har hatt en litt småutfordrende periode med energi og helserusk, har jeg ikke hatt kapasiteten sammen med det andre jeg skal utføre. 

Gikk til innkjøp av speltrundstykker der de skulle være økologisk, men orka ikke lese deklarasjonen.

Jeg kjøper meg gjevnlig banana, når de blir for modne moser jeg dem sammen med egg og havregryn.

Det funka supert i stedet for det vanlige brødet.

 

I går da jeg rydda og vaska litt, tenker jeg at den mysen jeg fikk etter jeg laget ferskost sikkert bare var å kaste…

Men det lukta ikke dårlig, bare lett gjæring.

Plutselig var jeg i gang; grov spelt og andre grove blandinger, lifrø og gresskarfrø, hadde i litt gjær og veska var resten av mysa.

Satte det på langheving, dro på besøk.

Sent i går var jeg hjemme.

Tanken var bare å lage rundstykker…men så gikk det så mye snarere å omskape det til to brød.  

 

Klokka bikka midtnatt før de var ferdige. Sjøl jeg skjønte det var for sent å spise da.

I dag forserte jeg planene mine, vanligvis spiser jeg ikke første måltidet før i tolvtida. Jeg smurte på rørossmør, tok på ost og hawaiskinke sammen med majones (riktignok er dette prosessert)og spiste.

Himlende du det smakte.

Det var bare fantastisk godt.

Jeg måtte smøre meg enda en brødskive til…men da la jeg resten i fryseren for at jeg ikke skulle få et spisekikk.

 

 

Jeg må lage meg mer ferskost, slik at jeg får mer myse.

Ellers bør jeg ikke kjøpe mye av det pålegget som er til salgs.

For jeg prøver å rydde det meste av slik mat ut av det daglige inntaket.

Så nettopp at bacon også er ultraprossesert.

 

Men jeg syns det er spennende og så er det så mye mat i butikken som en bare kan gå  forbi, slik blir handlinga mye raskere.

 

Er du opptatt av matvarene, prosessert og ultraprossesert mat?

 

 

 

♥

 

 

 

 

Oj, oj, oj… hva er opp og hva er ned. I galopp gjennom to dager og dagen i dag er ikke ferdig.

 

 

 

 

 

Må bare unne meg en liten pause før siste økt.

For nå er jeg i gang-.

Nå har jeg pumpa adrenalin inn i musklene.

Jeg er vilt i gang.

 

Tenkte det da jeg starta dagen i går med tur til legen.

Om han hadde sagt at dette er for mye med den energien du har, da hadde jeg protestert.

For endelig…

 

 

Nå sa han ikke det.

Han sa overhodet ikke det.

Jeg hadde ingen god kjemi med vikarlegen.

Jeg fortalte om feberen, han målte og temperaturen var fortsatt for høy.

 

– Det er revmatismen din sa han, vil du ta medisin?

– Nei, sa jeg.

– Da kan ikke jeg hjelpe deg sa han.

– Enten går du med på ny behandling på St. Olav og jeg tar blodprøver og sender ny forespørsel slik at du kan gå inn i ny behandling. Eller så kan ikke jeg hjelpe deg, da tar jeg ikke blodprøver og du må leve med å få feber.

 

Og jeg tuller ikke, han sa det omtrentlig slik.

Tenkte det var greit å ta disse blodprøvene, men vet ikke svarene ennå.

Jeg tenkte at til denne vikarlegen skal jeg aldri mer til, for bare å fastslå at dette var revmatisme uten å vite mer, har ikke hold.

Får se hva blodprøvene viser først nå.

Og så tenker jeg at jeg sjøl har ansvar over min egen kropp.

 

 

Etterpå kjørte jeg inn til mor, satte fryseren på avriming, la fullt av håndklær foran og tok med meg mor.

Var framom kommunehuset og fikk skrevet ut plakater, ned på butikken for å henge opp og handle.

Hjem til meg der vi spiste.

Inn i bilen og videre.

Hadde avtale med en dame gjennom jobb, mor kjente henne, derfor ble det tur på henne også.

 

 

For endelig kom jeg meg i gang med utstillinga.

Fikk med noen klær tilbake, deriblant en brudekjole.

Vi hadde noen hyggelig timer, på returen var vi innom og kjøpte oss middag, salat til begge damene.

Før jeg kjørte forbi mitt eget hus og hjem med mor.

Der var ikke fryseren avrima og håndklær foran hadde fungert fint.

 

 

Jeg burde finne mer klær, mor hadde en kjole sydd av denne sydama. Kjolen var lagt bort og forlagt.

Men jeg satte i gang, først var det mørkeloftet.

Hjelp og trøste, så mye gammelt som burde kastes.

Men måtte gi meg.

Da jeg skulle feste takluka, en fryktelig dårlig patent, raser hele luka og skviser ene fingeren min.

Skikkelig skrape, slik som tar en stund før det begynner å blø og da er det mørkerødt.

Jeg fikk tapa meg og fortsatte å leite og rote.

I noen kasser i en bod, med hummer og kanari, lå…under over under…kjolen.

Et lyseblått under.

Da jeg var hjemme hos meg sjøl var klokka halv tolv og turen gikk rett til sengs.

 

 

I dag var jeg oppe halvsyv.

Jeg måtte dra hjemmefra åtte, skulle være på museet klokka ni.

Men med trafikken på veien om dagen; traktorer, bobiler, biler med utenlandske skilt som kjøre i 60 der det er 80, gravemaskiner og you name it…

 

Jeg var for sent framme til å møte de som var der for å hjelpe meg.

Heldigvis gikk dette bra, det ble flytting bæring og styring.

 

Flere folk kom framom, vi ble bedt på kaffe – men måtte avstå.

Etter en arbeidslunsj dro de to som var der tilbake til byen og jeg susa litt i rundt, tok noen bilder og slikt, før jeg returnerte.

 

 

Framom for for å se på fryseren, den var ennå ikke ferdig avrima.

Mor koka kaffe, søsteren min kom med vafler, jeg leta etter flere kjoler og plutselig var snarturen blitt til langtur.

 

 

Endelig var fryseren ferdig, fikk ut siste skuffa der maten var tina.

Fant noen kjøtt som lukta helt bra og var for ille å kaste. Så jeg satte det på kok.

Fikk rydda opp, kasta mat i matavfall og rest i en annen pose, slik at jeg kunne ta det med meg ned til hovedveien.

Mor skulle passe kjøttet, blir kjøttsuppe på fredag.

 

 

Så var jeg endelig på tur hjem, fikk hengt opp flere plakater, skulle ta en telefon jeg ikke rakk.

Handla om klær.

Burde hatt flere kjoler.

Fikk laget meg middag.

Faktisk veldig heldig med den maten, om det ikke kom av at jeg var sulten da.

Kan teste den en gang til og er den like god da, kan jeg dele her.

 

 

Før jeg legger meg nå må jeg skrive tekst..vet ikke helt hvordan det går nå, finne fram noen bilder som jeg ikke har spurt om å bruke…

Dette må jeg.

Og så må jeg ut med markedsføring.

MÅÅÅÅ-.

Tror det blir natt før jeg er ferdig.

Rennet nå er en tanke for vilt, men jeg har pumpa adrenalin inn i systemet som sagt og på søndag åpner utstillinga.

 

Wish me luck.

 

Og akkurat når jeg skriver dette skjønner jeg dette ikke går.

Jeg må legge meg etter jeg har posta dette og stå opp grytidlig i morgen i stedet.

 

Nå har jeg levert en rapport og forhåpentligvis skrevet av meg noe stress. 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg orker ikke sutre. Jeg virkelig orker det ikke. 

 

 

 

Jeg er oppe til lunsj, må bare si den ble helt nydelig.

Laga meg bananpannekaker, før helga kjøpte jeg noe som het Hawaiskinke, så la på det sammen med majones.

Det smaker enormt godt.

Får håpe energien poper opp etterpå.

 

 

Jeg våkna etter fem timer søvn.

La meg med 38 grader i kroppen. Kom hjem fra mor og gikk rett til sengs.

I dag ringte jeg lege, kan ikke gå slik å hangle.

 

 

Arrangementet i helga er på gli.

Kanskje det er det som gjør meg syk -.

Skjønner ikke at ting jeg syns er så artig kan bli et så stort fjell av utfordring.

Og hodet mitt som spacer ut.

Tror jeg ønsker ferie fra meg sjøl.

 

 

Men må fortelle hva jeg gjorde på lørdagen, noe jeg har lyst til lenge.

Oppdaga jeg hadde melk som holdt på å gå ut.

Jeg slo melka i en kasserolle sammen med litt salt, behøvde ikke ta opp i edikk for å få melka til å skille seg. Silte massen og stappa den i en kopp og satte i kjøleskapet.

Simsalabim; ferskost.

Mysen tok jeg vare på og laga boller.

Har noe igjen som skal bli til brød.

Men takket være denne lite samarbeidsvillige kroppen min, skjer ingen ting i full fart.

Nå har jeg prøvd det og osten smakte godt.

Så dette skal prøves mer.

Dette er et ledd i både å ikke kaste noe, men også lage alt fra bunnen.

Slikt som dette er så artig.

 

 

Mat, mat, mat…

Helse og mat.

Akkurat nå skal jeg ikke skryte av helsa mi.

 

Strak skal jeg skru hodet mitt på plass, prøve å samle det godt og sette på bryteren med fokus i håp om at det må hjelpe. 

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Sol og fint vær kan være krevende for kroppen. Jeg føler meg litt mørbanka.

 

 

 

I går kveld la jeg meg så tidlig at jeg tenkte jeg også ville stå opp tidlig.

Satte ikke på vekkerklokke, men optimistisk tenkte jeg å være i jobb til åtte.

Klokka var ti over halvåtte da jeg våkna.

 

Nå har jeg kreka meg bort i en stol med limevannet mitt.

Ingen trening foreløpig.

I går hoppa jeg over både riter og puls.

Det var for varmt.

Men jeg tror det er en annen faktor også -.

Til St.Hans ble det kjøpt inn en del søtt. Spekulere på om det er alt det søte som nesten har forgifta kroppen min.

En skulle tro at sommer og varme gjorde smidige ledd, men jeg er stokkete.

Stiv som en stokk.

Vondt i hodet, greier nesten ikke gå for det er vondt i ledd og tillegg frost.

Slik vil vi ikke ha det.

 

 

I går tok jeg med meg en del til mor, slikt som kokte poteter og salat.

Det lå igjen spekemat fra midtsommerfeiringa hos henne.

Synd det må kastes.

Så jeg hørte med søstrene mine om de ville komme.

Men aller først kjørte jeg inn til mellomste, henne med ferieleiligheta.

Hun var nettopp kommet tilbake fra en rotur.

Fikk også snakka med en tremenning som sto der å skulle fylle traktoren sin.

 

– Jeg skulle snakka med deg, sa jeg og han repliserte med samme kommentaren.

 

Han brøyta for mor i vinter og jeg hadde ikke fått sendt over pengen, i tillegg er det han jeg har spurt om vil lære meg å slå med ljå.

Ljåen var så ukvass at den tok han med seg for å kvesse for lenge siden.

I går kveld fikk jeg betalt for snøen som falt i vinter.

 

 

Å gå utover sjøen på lange flytebrygger gir en så herlig følelse.

Å sitte der i sola, med bølger, varme og lett bris.

Vi hoppa ut ytterst på brygga og svømte inn mot stranda.

Neste gang gikk vi opp stigen.

Det ble med to dykk for meg.

Søsteren hadde vært uti om morgenen etter hun sto opp, da hun var på rotur litt senere og nå sammen med meg.

Det er fantastisk godt når slike dager kommer.

Sitte der å snakke, kjenne steiking av sola og bare være til.

 

 

Mor var litt slapp i varmen, men kvikna til da vi kom.

Og maten var så perfekt den bare kunne være på en så varm dag; potetsalat, eggerøre, salat og spekeskinke, skinke og fenalår.

For mange år siden var et søskenbarn på besøk hos meg, tror det var helt tilbake da eldstemann var i magen og jeg var innlagt på sykehuset.

Jeg hadde permisjon og hun ville komme hjem for å lage mat, hun ordna lignende mat som vi hadde i går, men i tillegg hadde hun fersken.

Hermetiserte fersken.

Og kombo’n av den søte ferskenen var helt nydelig.

Så den tok jeg med i går også.

Det smakte fortsatt ganene.

 

 

Egentlig var tanken at jeg skulle være hjemme såpass tidlig på kvelden slik at jeg fikk meg en tur ned til sjøen hos meg også. Det var flo i sekstida.

Det var ikke nubbesjans, jeg var virkelig utslått.

Da jeg kom hjem var det bare å komme seg til sengs. Men så hadde jeg våkna i femtida om morgenen også, så ikke så rart.

Så om natta ble lang i natt var den kort i går.

 

 

I dag er det overskya og temperaturen er mye lavere.

Det er greit for en arbeidsdag.

Og for en seanse meg puls og riter.

Etter hvert…

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Søndag med «hummm» ut av høytaleren. Det lager ro i sjela.

 

 

 

 

Alle øvelser og riter er over.

Musikken står på, den jeg bruker når jeg utfører ritene.

Både limevann og Matcha teen er drukket.

Plenklipperen er henta under tak, for nå faller det regn igjen.

Temperaturen er likevel god, så dørene står åpne.

 

 

Har hatt en lang prat med mine døtrer.

Yngste skulle på jobb, hun hadde fått vite om en stygg hendelse. En annen stygg hendelse hadde skjedd med pusen til til kjæresten til sønnen, den hadde kommet inn med åpen buk. Så der ble det operasjon.

Mellomste hadde begynt å lese blogger og det ga henne mange tanker.

Sjøl fortalte jeg om plenklipperen, ting jeg ikke får unna meg og sikkert for lavt nivå av dopamin.

Begge jentene kom med råd, fine råd.

Det er fint å snakke når ting er i litt mindre indre balanse.

 

 

Nå er jeg framme ved maten. I dag forsvant siste svarte banan fra kjøkkenbenken.

Blanda med et egg og havregryn, har kjøpt meg glutenfrie, blir det gode pannekaker.

Jeg har en mage som en gedigen muffins, begynte å tenke glutentanker rundt fenomenet.

 

Men godt er det med Kesam, blåbær og eplebiter til, overstrødd med litt frisk basilikum.

Her er fra gårsdagen «frokost», da gikk nest siste svarte bananen til pannekaker, spist i solveggen.

 

Når jeg er ferdig, tenker jeg å ta turen inn til mor.

Tanken er en kort tur.

Bør få jobba med det uferdige materialet i kveld.

 

– En dag er ikke lenge, sa mellomste i dag.

 

Hun er ikke tredve, men det føles slik for henne også.

Og det er nok dette med tid som gir meg tunge tanker om dagen.

 

 

Så tenker du nå at da bør jeg bruke tida godt, til glede og gode tanker... ja, så er jeg veldig enig med deg.

Derfor skal jeg gå ut med det i tankene, alt for langt kommet i år til å bruke opp tida til å sture og sutre. 

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Så trøtt. Tirsdager har en tendens til å ikke fungere. 

 

 

 

 

 

Jeg melder meg ut av tirsdager.

Får ikke til det jeg har tenkt, skjer uke etter uke.

At det er slik.

 

 

Har jeg lagt meg ned nå har jeg nok sovna.

Så jeg legger meg ikke ned… eller er det det jeg burde?

 

Burde jeg teste ut hva som skjer om jeg bare lar det skje…

 

 

Og så gjorde jeg det.

– Hva som skjedde?

Egentlig ingenting.

Sovna ikke en gang, bare dorma.

 

 

Etterpå åpna jeg en dør.

Den er inn til spiskammeret…

 

Ja, for det er vel det det heter, et rom med tørrmat og hermetikk.

Der fant jeg mel som jeg burde brukt for lengst.

Men kanskje det fortsatt kan testes…

 

Så nå har jeg lett etter oppskrifter til dette melet.

 

 

Uten å finne det som frista.

 

Tirsdager ass…

 

 

 

♥