Tid og mat

 

 

 

Jeg kommer hjem fra fysioterapi og er skikkelig sulten. Det eneste jeg tenker på er mat.

Dette skrev jeg på onsdag.

 

 

 

For mat er både godt, interessant og spennende… og ikke minst nødvendig, fortsatte jeg med.

Komfyren settes på. Jeg bakte for noen dager siden rundstykker for å spise sammen med blomkålsuppe. Jeg hadde brukt økologisk mel og noe var fra helsekost, så putta jeg en ostebit inni. Derfor varmet jeg opp ovnen, for å få osten til å smelte.

 

Jeg leser om mat og leker med mat.

I går var jeg på museet, hadde en åpen dag. Altså, det var på tirsdag.

Før jeg reiste hjem fant jeg flere steinsopper som jeg plukka med.

Etterpå reiste jeg framom en gårdbruker som jeg kjøpte melk fra. Fikk også i råmelk, melka kua produserer like etter hun har kalva.

Nå skal ikke jeg ta diskusjonen hvorvidt kalven får av melka, regner med den får –  at det blir overproduksjon. Dette skal jeg lage kalvedans av i dag.

Kalvedans

Så gikk dagen og det har blitt kveld.

Det ble kalvedans og den var god. Tok med til mor og hun er glad for å dele kaffestund med folk.

Jeg kjenner dagen har hatt sin pris, litt oppbruka vil jeg si.

I morgen er en ny dag.

 

Og en ny dag ble det, faktisk enda en ny dag…

For i dag er det fredag.

 

Tid og mat.

Eggerøre fra økologiske egg og gressløk fra hagen.

 

Dagene går.

Fra bloggen forsvinner folk, frivillig og med at livet ble slutt.

Det får en til å tenke.

Mange tanker.

Om livet og hva en bruker tid på.

 

Har vurdert blogginga, seriøst vurdert den.

Jeg starta for en grunn for maaaange år siden.

Hadde spørsmål jeg ikke visst hvor jeg skulle stille og så begynte jeg å blogge.

Det er flere blogger siden.

Svaret på de åpne spørsmåla kom i løpet av mange år.

Jeg fortsatte å skrive, svaret ble tydeligere og i det siste er det blitt veldig tindrene.

 

Hvilket svar?

Det handler om tid, om livet og hva som er viktig.

Og som jeg har sagt før, en blir glad i menneska er inne. Som gir av seg sjøl. Som forteller og deler seg ut over orda, over alt en skjønner mellom linjene. Om orda er få eller man ikke forteller om seg sjøl, det fortelles likevel.

Og alle kan en ikke følge.

Jeg følger dessverre få, for kapasiteten min er så der. Prøver bare å gi ordentlige svar når jeg svarer.

Mange er veldig forskjellige fra en sjøl.

Det er flere bloggere jeg i første omgang reagerte negativt på, men så får en tak i mennesket. For oftest er alle flotte mennesker, sjøl om de er forskjellige fra en sjøl, gjør andre ting eller mener andre ting.

 

Det er fredag.

Jeg har fått øvelser, jeg skal gjøre de før en økt med arbeid.

Satte på en vask med klær, museumsskjorta må vaskes, det er bestilt omvisning i morgen.

Artikkelen jeg var redd jeg ikke rakk ferdig er nå siste frist kommet og jeg bør rekke den.

Bremsa på bilen er stramma og over helga skal de utslitte dekka skiftes.

 

Det ordner seg alt etter hvert.

 

Pekefingeren er fortsatt følelsesløs, men smertene i armen er borte og med øvelser tror jeg dette blir bra.

Men har en viss motstand mot øvelsene.

 

Sønnen har vært her en uke snart og det er veldig hyggelig. Til helga skal han være med på jakt for første gang i sitt liv.

I går fikk jeg ringt for å sjekke om svaret på MR-undersøkelsen tidlig i sommer for mor. Ingen tegn til demens eller kognetiv svikt, bare alderen som visker ut noen av minnene inn i mellom. 

Glede over hele leiren.

 

Tid og mat.

Og veldig mye bra, mye bra av alt.

Sjøl om verden holder på å gå av hengslene. 

Og jeg vil nok prøve å henge med her, lengre. Blogge mer.

Men tanken på at en er fri til å gjøre akkurat det en ønsker, er fint.

 

Og til deg, til akkurat deg som las ned hit, disse orda som bare har blitt skvetta inn på skjermen fra tastaturet…

riktig god helg.

Og vet du, du er fantastisk!

 

 

 

 

 

 

10 kommentarer

      1. Takk, :), ja helga er fin. Nei, heldigvis vet vi bare dit vi er til en hver tid. Vi er veldig glad alle, for svaret mor fikk. Skjønner godt at demens er fryktelig å oppleve.
        <3

    1. Tusen takk, du er fantastisk sjøl du! Glad du blogger, og håper du blir – livet er ikke for amatører, det er nå helt klart! Ta vare på deg – klem <3

    2. Du e fantastisk! ❤️ tid og mat og daga som går, leng siden æ har vært på bloggen din no. God helg te dæ også, neste uke sees vi!

    3. Jeg liker godt å lese det du skvetter inn på skjermen! 😉 Så godt for dere at det var gode resultater på MR for din mor! Uansett godt å sjekke det. Jeg har hatt uønskede erfaringer med demens de siste ukene. Man må bare takle det som kommer, tenker jeg.

      1. Takk, Kari, blir glad for å høre slikt <3
        Veldig godt å få de svara, men måtte purre – det er over to måneder siden undersøkelsen.
        Oj, skjønner du har fått nyheter som ikke var så gode. Ja, en må bare ta det som kommer, sjøl om en syns det er nok for lenge siden. God klem til deg <3

    4. Du skvetter i allefall veldig bra med ordene dine , og er glad du vil fortsette å skrive🤗 Så fint å lese om at gode ting skjer også i hverdagen nå, alt ordner seg, av og til tar det bare litt tid… men hva er kalvedans? Kake, pudding?

      1. Takk, så fint skrevet av deg <3
        Heldigvis skjer det gode ting, man mange ganger er det slik at en skriver om de negative for de gode opplevelsene behøver en ikke å bearbeide, men prøver å ha et bevisst forhold til det.
        Kalvedans blir som en pudding, min ble ganske fast. Kan brukes som både dessert og pålegg. Kommer an på hva en smaksetter med. Det er så mye protein i råmelka at det trengs ikke egg, gele eller slikt i melkeblandinga. Veldig artig å prøve, første gangen jeg laga det. Ikke så lett å få kjøpt råmelk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

    Dette skjemaet er beskyttet av reCAPTCHA.
    Googles Personvernregler og vilkår for bruk er gjeldende.

Siste innlegg