Det som er fint

 

 

 

Slutten av juli med alt sitt. Dager som går, år en får. Livet vi lever og alt i rundt.

 

 

 

I dag reiste døtrene tidlig.

Bussen kom og de for.

Det har vært noen hyggelige dager. Sønnen reiser siden i dag.

Jeg har blitt feira. Fødselsdagene begynner å bli voksne.

 

Yngste pynta kaka med alderen i banan.

Vi hadde spiste kyllingfajitas og pavlova.

Hun som hadde reist lengst syns det var godt å kunne klemme mormora si igjen.

De møttes i påska, så det blir ikke så ofte som da hun bodd i Trondheim.

 

Det kan forekomme tullete humør når vi møtes, ikke uvanlig.

Latteren satt løst.

Vi hadde det hyggelig.

Om mellomste følte vi hadde seira, vites ikke. Må høre om det er victory hun understreker her…eller om det er noe anna hun har i tankene. Skal jeg spørre om det siden eller kanskje svarer hun her.

Her svinger yngste seg ut med  tallerken sin etter middagen.

Ved kaffebordet tror jeg det kom litt mer politikk på bordet.

Mener lillesøster og eldstemann er i konsentrasjon om Amerikanske forhold. Mens mellomste sin samboer lytter til meningsutvekslingene og tenker sitt.

Og jeg vet ikke om det er tanken på et annet kontigent som er mitt fokus, heller er tanken kanskje at hvordan blir dette…

Dette å bli eldre og eldre, hva bringer det.

Det var uansett en hyggelig bursdag. Det ble snakka, ledd og diskutert slik det er rundt bordoppdekningen i dette huset.

Vi har det trivelig.

 

Jeg skal videre inn og fram, mens jeg likevel er her og nå.

Alltid det.

Har også bestemt meg for å øke fokuset på nåtida. Være i den. Slippe meg fri. Slippe fritt det som har vært ufritt. Bare være og legge tanker som ikke behøver særlig plass, bort.

For veien og alt en er i, uansett om en har nådd 66 år, er så spennende.

Det er så mye en kan lære, oppleve og forstå.

Alltid mer.

Om det er latter, politikk eller mye av alt det andre.

Alltid mer lærdom å finne.

Reisa i dette og få mulighet til alt…

Det er fint det.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En bukett av sol og sommer

 

 

 

Så er helga over, ferien er over og det fine været er over. Men hva betyr det, anna enn at nye dager kommer oss i møte og at kvelden endte med en blomsterbukett.

 

 

Blomster og sol, det var Utifriluft som sa det. Oppfordra til en bukett med sommeren i seg.

Jeg ville finne en i kveld. Så da jeg var hjemme etter besøk hos mor, gikk jeg ut og begynte å finne blomster. Det er litt mindre blomster i rundt meg, men rødkløveren er doppete til stede over alt.

Og så sto jeg der med en bukett i hånda.

Den skal få en vase og settes i vindfange.

Ønske barn og andre gjester velkommen, jenten kommer i morgen. Vil tro sønnen også kommer da.

 

Så gikk jeg opp og fant fram resten av middagen fra i går. Aubergin, basilikum, persiller, chili med frø, tomater, rødløk, sjalottløk og hvitløk, med forskjellig edikk og olje på.

Sterkt, så fikk et hosteanfall. Men absolutt godt.

 

I morgen skal jeg slå på pc’n og være i gang..

Først mandagsmøte.

Fikk ikke rydda kontoret, som tenkt, så må kanskje gjøre en innsats.

Og så er det helgas arrangement som må jobbes med.

 

Men først en god natt før en ny dag.

 

 

 

 

 

 

 

Skodde, ingen hindring

 

 

 

Morgenen er grå, skikkelig overskya, for skodda… Men det har ingenting å si. Det er onsdag midt i uka.

 

Jeg har lina opp starten. På dagen. Matcha-te og solbærshot.

Ved godstolen står glasset med varm lime som skal bli lunka før jeg drikker.

 

I gårkveld var det vanskelig å sove.

Noen ganger kan det være det, men oftest er det en grei sak.

Kjenner jeg har litt forventning til dagen.

Verandadøra står åpen, slipper frisk, fuktig luft inn med en touch av salt. 

Jeg liker den, kjenne at jeg bor ved sjøen.

En ensom fugl slår en trille, ellers stille.

Det eneste er klokka, den på veggen, den tikker. Litt som den sier; ikke bruk for mye tid.

 

Jeg skal pakke en liten bag, kanskje koke en termos med kaffe, legge ned det ene brødet jeg bakte i går.

Snart skal jeg sette meg i bilen.

 

Kommer du hjem i morgen, spurte mor i går.

Jeg tok med brød til henne også, vi spiste kveldsmat. Jeg kokte et egg til hver. Den ene pakken i kjøleskapet som det lå to egg i, gikk ut i april, egga fløt opp i vannet og var bare å kaste.

Jeg snakka til henne som en nyoppvåkna, gang på gang, om lyset. Hun fikk ikke med seg så mye, var mer opptatt at det sto en bil utenfor et hus. Det er bare noen få år siden hun sjøl var sliten av ektemake og bror som var tunghørt og ikke fikk med seg det som ble sagt. Nå er det hun som er der.

 

En stille stund før dagen er i gang.

Du må ta med badetøy, sa midterste.

Kanskje finner vi en strand, med litt sand og mulighet.

 

En liten tur, midt i uka.

Enda har jeg noen dager igjen av ferien min. I dag starter min ferietur, en bitteliten en, men jeg gleder meg til. Noen timer med tur. For den blir fin og kan bli interessant. Siden skal jeg levere et lite referat, om vei, land og mat.

 

Nydelig onsdag til deg.

 

 

 

 

 

Bringebær og kanskje et bad

 

Tror natten ble litt kort, men det går helt fint. Alle dører og vinduer kunne settes opp da jeg sto opp og solstrålene lekte med de hvite dottene på himmelen.

 

Morgenen var bedre å våkne til enn på lenge. Alt jeg har bala med de siste dagene, og kanskje lengre, hadde planta meg midt i meg sjøl. Da jeg gjorde de gjentakende øvelsene for skulderparti før jeg sto opp hasta jeg ikke med å bli ferdig. 30 gjentakelse til hver side kan føles for mye og ta for lang tid, men i dag greidde jeg å konsentrere meg om pusten.

 

Dagen var i gang og i god flyt med tankesettet mitt om dagen, bestemte jeg meg for at tanken for dagen skulle være gleden av å ha et rent og ryddig kjøkken. 

Om det er det… nei.

Men ut i fra å bruke det jeg har lest og sett i det siste, dette at en får tilbake det en sender ut, ville jeg teste det. En skal eie følelsen av slik en ønsker å ha det. Jeg ønsker meg et ryddig kjøkken. Først.

Nå skjønner jeg at det ikke skjer av seg sjøl…

Det har ingenting å si at det er jeg som gjør det, bare det blir. Bare jeg gjør det som må til.

En litt morsom lek.

Og leken, da jeg senere sto på terrassen følte jeg en følelse som jeg har tenkt jeg må få mer opp av… Følelsen av å være i seg sjøl, som da jeg var barn.

Og da jeg sto der med koppen min i sola og bøyde meg over bringbærbuskene, mens sola sendte alle varmer stråler ned på meg og det var et mylder av av flygende insekt som summa, da kjente jeg den; Følelsen av sommeren jeg hadde som barn.

Bare være der i seg sjøl, uten mer fiksfakseri. Bare at alt føltes godt.

Jeg ville røre bæra for å ha på bananpannekakene jeg ville lage av den ene overmodne bananen.

Med kaffe til ble det et godt lite måltid.

Samtidig har jeg satt en brøddeig. Men vanlig gjær denne gangen. Surdeig-starteren min avgikk med bobling, så må enten lage eller få tak i en ny.

Mat.

Jeg er veldig opptatt av mat. Av å slippe å kaste, av å lage fra grunnen, av å prøve minst mulig butikkgang. Og jeg greier det.

Balanse.

Er opptatt av den, balansen. Med alt. Hvordan jeg lager livet mitt. Helheten og sannheten.

Latter.

Jeg må jobbe med den, jeg vil ha mye mer befriende latter inn i livet mitt.

Og så kutter jeg oppskrifter.

Jeg skal kjøpe meg en bok i dag, for å skrive i. Kanskje har jeg den, det har vært mange gode intensjoner og bøker kjøpt inn til formål «bedre liv».

Så viser det seg at livet er forbaska så bra det.

Er usikker på om jeg må foreta en rydding for å gi slipp, kan være en mulighet. Da blir det to bøker.

At denne ferien skulle bli så bra har jeg nok ikke kunne håpa på.

 

Jeg fikk også lyst til å ta turen gjennom skogen ned til sjøen. En lyst jeg ikke har greidd og følt på denne sommeren. Må bare sjekke ut når det er flo.

På programmet står det ellers, for litt program har jeg:

Steke brød.

Besøke mor.

Rydde mer på kjøkkenet.

Og altså, kanskje bade…

 

Hvilke planer har du i dag…om du ikke allerede har blogga om dem da?

 

 

 

 

 

 

Blå, blå bær

 

 

I dag våkna jeg og ville noe. Jeg begynte å rydde. Legge sammen klær.  Legge på plass.

 

 

Jeg skulle ingen ting. Så i ro og mak med mange pauser gjorde jeg litt.

Da dagen hadde passert middagshøyden fant jeg ut noe mer… etter vasking av gardiner som ble hengt opp ute.

Jeg ville ta meg en tur opp i skogen. Så at ripsbæra begynte å rødme. De nesten sorte solbæra var også straks der at den kunne plukkes.

Men ikke plukking av bærbuskene i dag. I stedet fikk jeg lyst til å se etter blåbær.

 

Jeg tok på meg støvler og labba oppover.

Mye lyng, men ikke bær.

Da jeg kom opp på en flate møtte jeg på oppsatt sperring. Usikker på hvem som har satt den opp.

Litt overraska at det var satt opp gjære her, men det gikk ikke strøm i de.

I bakken over fant jeg bær, ikke så store og ikke så mange, men nok til det jeg tenkte.

Jeg ville lage meg pannekake med rørt blåbær.

Fikk rota samen både bæra og en pannekakerøre.

Og så kunne jeg nyte dette med kalkunbacon til.

Etterpå var jeg godt fornøyd med middagen, meg sjøl og dagen.

 

Liker du å sanke bær?

 

 

 

 

 

 

Meg og mat

 

 

 

 

Nei da, ikke så mye mat i dette innlegget, sjøl om maten er vilt interessant. Det handler mer om drikke.

Nå da naturen bugner og byr på i så stor målestokk, skulle man ha løpt rundt og sanka som en strikkball.

Hittil har jeg bare forvellet og frosset ned skvallerkål.

Nyutsprungne rogneblad kan være fine til for eksempel dessert.

Men tida har det så travelt og haster forbi.

 

Sist mandag hadde jeg meldt meg på en samling for å snakke om sidenæring til å drive gård. Vi har nok lett for å tenke på melk og kyr når vi tenker på slikt. Høner og sauer også, i hovedsak dyr.

Vi var invitert til noen som dreiv både med fruktproduksjon, ciderproduksjon, utleie og jakt. 

Samtidig med at forskjellige instanser hadde innlegg, fikk vi servert mat. Forretten var potetmos blanda inn med klippfisk, egg og Rørosrømme. Hovedretten var en gryte med lam, potet og noen grønnsaker pluss aprikos og granateple. Desserten var pavlova med rabarbrasyltetøy og karamell på. Nydelige smaker. Til drikke var det cider, men så fikk vi servert drikke av solbærblad. Den dufta, den smakte… Og jeg tenkte dette måtte jeg prøve. 

I går gikk jeg ut i «hagen», da hadde regnet kommet. Men jeg fikk samlet en del blader. Var også innom nettet, las forskjellig oppskrifter. Blad, vann, sukker og sitron. En kunne bruke lime også, sto det i den ene oppskriften. Jeg fant fram brunt sukker, angra litt etterpå at jeg ikke brukte lime for jeg syns lime og brunt sukker er så heldig smakskombinasjon.

Blandinga sto over natta. I dag sila jeg det av.

Vesken ble til slutt sila gjennom kaffefilter.

Bladene hadde gitt fra seg smakene.

Vesken var farget av det brune sukkeret.

Jeg hadde litt mindre sukker i dette enn det som sto i oppskriften. Men for mine smaksløker vil jeg ha i enda mindre sukker, for dette skal prøves igjen. Jeg har nok vent meg av søte drikker, det går på vann og Bris.

Slik vanligvis.

Brus greier jeg ikke lengre -, eller nesten aldri drikke … hjernen min har blitt overbevist at dette trenger den ikke. Det samme med saft, noe som nesten aldri forekommer hjemme hos meg. Sukkerfritt søtning er noe jeg aldri vil ha brukt.

 

Men av og til, av og til… kan en kose seg meg noe.

For eksempel et glass med solbærblad-drikke.

Jeg nyter, det smaker sommer. Det er søndag med regn og alt er godt.

 

 

 

 

 

 

 

 

Blå-onsdag

 

 

 

Det er tid for lavt gir. Jeg tumler i rundt uten å vite fram eller bak på meg sjøl. For noen dager er bare slik.

 

Bildet er tatt av janrye fra Pixabay

 

 

Og gudene skal vite disse dagene er kjedelige. Har egentlig ingen vilje til å ville noe.

Men det har garantert sine grunner og det går over.

For en tid er aldri for alltid.

 

Så da data’n frøs fast etter et torden, lyn og haglbyge, så var det helt etter oppskrift en slik dag som i dag.

I tillegg er jeg fryktelig lei folk, føler nok på all strekking opp gjennom åra, av meg sjøl. Her må nok en samtale ut i de små nattetimer ta mye av skylden.

Så det er en slik dag. 

Etter jeg var ferdig med å jobbe skulle jeg vei å handle for mor. Men da ene søsteren min likevel var dratt dit i dag, sjøl om jeg hadde sagt at jeg dro dit, da utsatte jeg det til i morgen. Slik at vi alle ikke drar dit på samme tid.

 

Tror dagen i dag var bra som en dag i selskap bare med seg sjøl.

Lagde meg en vegetar middag med squash, som smakte helt nydelig. I kveld ble det en banansplit med sjokolade og rosiner med piska krem til. Så har prøvd å være snill mot meg sjøl.

 

Har du noen ganger slike dager at du bare ønsker å være aleine med deg sjøl?

 

 

 

 

 

 

Farlig situasjon

 

 

Himlande du… Nå er jeg kommet i en farlig situasjon. Men jeg får prøve å sette inn kontrollgenet etter beste evne.

 

 

 

 

 

Fridag, eller nesten fridag, er plana. Men ikke kommet meg ned ennå.

For arbeid.

Men tror jeg må akseptere dette, etter en dag med å stå på, bør jeg ha ro. Hvile. Eller i alle fall være i min egen modus. 

 

Jeg sov fram til kokka ni i dag.

Gikk i gang med slikt jeg ikke gir så god tid, slik som å vaske og legge sammen klær.

Satte en deig i gårkveld, etter jeg fikk surdeigsstarter. Den hadde heva seg fint.

Las litt både på nett og kokebøker om surdeig. Sjøl om jeg har brukt surdeig en del. Fant ut at jeg bare gjorde det enkelt, men brukte bare brettemetoden. Bare bretta deigen uten å elte.

La den på en steikeplate for mer heving før jeg satte den inn i ovnen. 

Så tok jeg det ut…

Det hadde heva seg og så fryktelig godt ut.

Brukte bare vann, hvetemel og grovt hvetemel, sammen med olje og litt honning i deigen. 

Smurte først bare på Rørossmør på det varme brødet.

Himmel…

Det var bare sååå godt.

Jeg smurte meg på et par til med pålegg; brun ost og brisling i olje. Med kefirmelk til.

Det ble en sen og god frokost.

Og så må jeg bare roe ned.

Var redd en stund at jeg skulle spise hele brødet. 

 

Syns det er så artig å prøve ut. Ønsker helst at det meste jeg spiser er basert på rene produkt. Helst ikke prosessert, men så klart vanskelig å unngå det helt. 

Jeg greidde å stoppe uten at jeg spiste opp brødet. Sjøl om jeg forsto at jeg hadde havna i en farlig situasjon. 

 

Ute regner det og utsikten ut gjennom kjøkkenvinduet er vått, rått og grønt.

Det er så godt med en rolig dag.

Men må likevel prøve å få til en liten arbeidsøkt.

 

Ønsker deg en fin onsdag.

 

 

 

 

 

 

 

Akkurat slik

 

 

Jeg lot dørene stå oppe, men det ble for mye gjennomtrekk. Kanskje ikke så lurt.

 

 

 

 

Fuglesangen kvitra lystig, noe så nydelig.

Var ute på terrassen for å se på jordbærplantene, syns de skal begynne å vokse mer.

Da jeg sto hørte jeg også gjøken.

 

Det er perfekt.

Det har vært ennå mer perfekt om jeg har sluppet unna det jeg er oppi, men det går seg til. 

Har bomull i hodet, hjertebank og hoster. Produserer slim fra en annen verden.

Blir jeg bra på to dager, tro?

Men tida, dagen, tilværelsen ellers, er fantastisk nydelig. Jeg tror nesten ikke jeg har opplevd en så fantastisk og fin vår. Så jeg nyter etter beste evne. Tenk det, over 20 pluss i skyggen i midten av mai, dag etter dag.

 

Ellers er jeg sulten, det er bra.

Skal se om jeg kan hekte meg på litt jobb, temperaturen i kroppen er ikke så høy, bare rundt 38. Men syns likevel den kan begynne å bevege seg ned til normalen. 

 

En liten rapport fra et helt fantastisk vakkert nordmøre. Der en bare må nyte tross alt.

Det er som det er.

Håper du som er innom hos meg også har en vakker dag der du er.

 

 

 

 

 

 

 

Når du ikke vet om du er i himmelen

 

 

 

 

Paradis, tenkte jeg da jeg tok turen opp i skogen uten fotoapparat. Det er lørdag.

 

 

 

Min form er fortsatt ikke helt der. For denne dagen har også vært tom for energi.

Men til gjengjeld er det nesten hinsidiges vakkert.

Jeg starta likevel med å rote til enda mer på kjøkkenet, med å forvelle gårkveldens fangst av skvallerkål. Laga meg lunsj med det som hovedingrediens og rømme som jeg kjøpte fra gårkdmatutsalget jeg har tegna logo til. 

 

Senere tok fram en solstol og med lydbok på øret sovna jeg. 

Så det ble verken raking i hagen, plukking av bjørkeblad, graving og planting av frø, vasking av bil eller rydding av hus. Ting jeg burde ha gjort.

Så jeg kan i alle fall ikke invitere noen inn.

Og det er nok like greit.

 

Sola holdt på å gå ned, da tok jeg turen opp i skogen for andre gang.

Denne gangen for å ta bilder.

 

Gjøkesyra hadde kommet i blomst.

Dette lille rognbladet fanga solstrålene.

Stien oppover var ikke like solfylt som da jeg tok turen tidligere i dag, men fint likevel.

Ved siden av min lille sti ligger et jorde.

Her er jeg kommet opp dit jeg kan tenke meg en benk, en benk å ta med seg en kopp kaffe til og bare nyte. Naboen sa det også, at hun likte dette området.

Og nå ser det slik ut…

Blått i blått.

Masse skogfiol som lyser opp.

Og gjennom skogen blinker sjøen metallisk og sola lager trolsk skjønnhet.

Se her da…

Jeg går bort til tvillingtrærne.

Sola får løvverket til å gløde.

Nærstudie av et bjørkeblad som holder på å sprette ut.

Det er vel nå en skulle pukka skudd for bjørkete.

Og så er jeg nede  igjen.

Nede på «plenen» som skulle vært raka.

 

Kvelden kom etterpå.

Etter alle disse opplevelsene går jeg inn i natta.

I morgen er en ny dag. Jeg håper inderlig jeg må virke bedre.

 

Håper dagen din også har vært fin. Og så må jeg beklage at jeg er så lite innom og leser blogger om dagen, det blir bedre.