I dag skal jeg skrive om noe som ikke er et tema. Men også jeg skjønner at det er viktig.

 

 

 

 

Temaet er ikke noe som nå er i gang, men noe som er sneket inn.

Over lang tid.

Og så kommer det nye ting til og det er bra.

 

 

Alt startet da jeg fikk en diagnose for fem eller seks år siden og som jeg ‘sa opp’ i vår.

For eksempel, det kunne hende jeg bomma en røyk ved anledning, sjøl om det bort i mot hundre år siden jeg slutta.

Å bomme ble det bom slutt på.

 

 

Jeg  fikk etter hvert mange nye problemer med medisiner jeg måtte ta. 

I fjor var kroppen min ikke glad, faktisk var jeg i elendig form fysisk.

Husker denne turen, som jeg nå snart skal igjen.

Er spent på hvordan den blir i år.

I løpet av noen år nå, så har maten fått et økt fokus. Prøvde meg delvis på keto og periodisk faste prakiserer jeg slapt. Turen innom matbutikken er forenkla; mel, nøtter, frukt, grønnsaker og meiriprodukt i hovedsak. Kjøper kjøtt og fisk mest mulig uarbeida. Prøver også å kjøpe mest mulig økologisk og har en plan om å handle direkte med forhandler. Lager det meste av maten fra grunnen.

Dette har skjedd gradvis og er bare en sakte omlegging over flere år.

Jeg ser vekta også går sakte nedover, fra i fjor til i år er ca. ti kilo borte.

 

 

 

Og så er noe aktivitet.

Jeg har skrevet om skulder-rotasjon av armer tidligere, som har økt bevegeligheten kraftig.

 

 

 

Dette er altså egentlig ikke noe tema, men i dag har jeg likevel lyst til å skrive om morgenen min.

 

For her om dagen kom noe inn igjen, som jeg måtte ta ut for mange måneder siden på grunn av en betennelse i hoften.

 

Så nå ser morgenene slik ut:

• Når jeg våkner gjør jeg disse vridninger med armene/skuldrene mine.
• Når jeg kommer på badet er det noen øvelser for forfengelighet, så har jeg funnet noen mageøvelser som jeg vipper bekkenet fram og tilbake en del ganger og etterpå gjør jeg kombinerte mage og øvelser for skuldre mot en vegg.
• For noen dager siden la jeg til en pulsøvelse som virkelig får opp puls.
• Jeg har enda en skulderøvelse jeg praktiserer, for jeg setter så pris på at armene mine kan beveges.
• Men nå – endelig, plutselig er jeg i gang. Etter å ha tenkt lenge jeg ville starte på. Nå er de Tibetanske ritene igjen en del av det jeg gjør.

 

Det gikk veldig greit å ta de inn.

Og jeg, jeg er superglad.

 

 

I dag våkna jeg klokka seks og kjente jeg gledde meg til min lille treningsøkt.

Fikk også en liten økt med meditasjon etter å ha dusja.

Men jeg sier dette veldig lavt, nesten hvisker det. For det er ikke et tema.

 

 

Ha en nydelig fredag, helg igjen.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Når en sporer av og dagen ikke blir. Ikke blir som tenkt, da må en gjøre noe anna.

 

 

 

 

 

I går skulle jeg ned, ned for arbeid, mandagen gikk da så bra…

Men så ble jeg sittende, kom på alt anna enn å gå ned. For eksempel brukte jeg mye tid på innlegget mitt her.

Slik kan en bli oppgitt av.

 

Tenkte også på noe av det siste mor sa dagen før, etter å sakt det flere ganger;

– Da kommer du i morgen…

 

Og enda er søster mi der, den midterste som har en ferieleilighet bare noen minutters gange fra mor.

I tillegg snakka jeg også med samme søster om å ta en tur innover fjellet for å sette opp denne koden ved turmålet jeg har ansvar for.

Men så har det regna.

 

 

Egentlig skulle jeg ha bedt dem hit, tenkte jeg.

Slik satt jeg å surra.

Tenkte på at jeg hadde sunndalsgrøt i fryseren, kom også på en pai jeg hadde fryst ned.

Plutselig kasta jeg meg rundt, sendte melding og fikk ja.

Hørte med lillesøster, hun var i Kristiansund men var på tur hjem.

Tok opp av fryseren grøten og satte den i kaldvann, ut med paien, den skulle ha marengslokk.

Og om jeg høres en tanke effektiv ut her må jeg bare si at nei, det var jeg ikke.

 

Hadde satt tida om en time -.

 

Litermålet med melkeblandingen holdt jeg på å sende i golvet med masse søl, oppskrifter deisa meg i hodet, sukkeret jeg skulle ha i marengsen slo jeg opp i vaffelrøra.

Så helt fungerende var jeg nok ikke.

 

 

Jeg dekte på bordet, jeg hadde bestemt meg for at disse skulle innvies.

De var faktisk ikke framme til jul heller.

 

Det så ikke ut på benkene da de første kom, men det var ikke de vi skulle se på.

Bordet var dekka og midterste søster tok med seg restene av en giga sjokoladekake hun hadde baka til 17. mai, ennå var noe igjen.

 

 

Og så satt vi der.

Lillesøster kom også.

Vi snakka og hadde et fint, gammeldags kaffeselskap.

 

 

I utgangspunktet tenkte jeg det var for langt å be dem bare på kaffe, men så kom jeg på at jeg ofte kjører den strekninga uten å tenke på lengden.

Da må folk kunne komme hit på bare kaffe og søtt.

 

 

 

I dag kom jeg meg ned for å jobbe.

Har jobba konsentrert.

Skal ned en liten tur til for å gå igjennom sakene til morgendagens møte.

 

Etter det er det kveld.

Ønsker deg en fin kveld.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søndagen var til å dra på besøk. Jeg mekka en vaffelrøre.

 

 

 

 

Ute så dagen ikke ut som dagen i dag, for i morgen er det «Kom mai du skjønne milde, gjør verden atter grønn».

Ute var og er det hvitt, det sludder hagler og bles.

 

 

I natt våkna jeg av en heidundrende tordenskrall. Var som skrallet var flere skrall samtidig, lima oppå hverandre.

 

Etter kaffe på senga var dagen klar.

Dagen rusla rolig avgårde, med varme i ovnen, etter hvert frokost… fikk vaska unna kopper som hadde samla seg.

Plutselig var det blitt ettermiddag, fuglene hadde fått mat og noen fløy sin vei.

 

 

På lørdag fant jeg ut at jeg måtte gjøre noe med melk som hadde gått ut, men som var brukbar.

Fikk koka Sunndalsgrøt.

I dag ble det vaffelrøre og besøk hos mor.

Jeg satte alt foran i bilen, på gulvet.

Der var det best oversikt, tenkte jeg.

Skulle til å kjøre ut på veien, men fikk bråbremsa – det kom en bil.

Litt av vaffelrøra havna på matta.

Jeg prøvde å kjøre så kontrollert som jeg kunne.

Men i en sving bikker bollen, lokket faller av og røra renne ut.

Slik så det ut.

 

 

Som du ser så det ikke ut.

 

Men fikk steikt vaflene. Det smakte godt med Sunndalsgrøten på.

Slik gikk alt greit, nok var det også til tross for at halvparten av røra rann ut.

Så dette ble en rørete dag.

 

Jeg er ubegripelig trøtt og stopper skriving…om ikke blir det enda mer rørete -.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Akkurat nå er hodet nokså tomt. Vi er på slutten av en uke. Igjen.

 

 

 

 

Akkurat nå har jeg laga ferdig myntegele. Ble inspirert av dette innlegget til Mormsiddag.

Jeg brukte ikke hennes oppskriften direkte, brukte sitron i stedet for eplesideredikk, hadde også i mindre sukker.

Jeg kasta meg over myntene som sto ute da jeg kom hjem fra jobb i går, uten andre hjelpemiddel enn hendene. Det ble også med røtter, de har jeg satt i vann for å plante de ned igjen.

Valgte også å ha i litt farge.

Det ble ikke mer enn to glass.

 

Ellers fikk jeg et ubehagelig syn, det var søppeltømming på matavfall og restavfall i går.

Jeg har egentlig ganske lite avfall.

Vi har tømming av matavfallet hver 14. dag og restavfall hver 4. uke. Restavfallet har jeg nok hoppa over å trille ned til veien en- eller to ganger. Matavfall i hvert fall to ganger, så minimum 6 uker siden det ble tømt.

Vi har fått noen organiske poser å ha avfallet i, de går lett i oppløsning. Og det hadde de tydeligvis gjort, det så ikke ut i boksen.

Det kreves en grundig vask.

Nå er disse beholderen helt normale søppelbokser, altså nokså store. Det er med andre ord litt av en jobb som jeg gruer meg til.

Vurderer om jeg bare skal utsette denne jobben til i morgen.

Blæææ…

 

Plana er å kutte ut dette, kjøre i gang bokashi i stedet. Men kanskje ikke så lurt når hele vinteren ligger foran. Og så er jeg såpass usikker på framtida om jeg kan bli boende her jeg bor.

 

 

Etter hvert skulle jeg på kontoret, før biblio, men ombestemte meg. Jeg har hatt noen ueffektiv dager på jobb.

I går ble diagnosen stilt på problema, det var laptopen som forårsaka dem…så det blir etter hvert en ny.

Så fikk rydda litt i gammelt papir, og jeg er klar over at jeg bør gå gjennom alt i høst. Jeg må få oversikt over spørsmåla jeg må få stilt og få til møter angående det som skal skje etter hvert og som jeg skal skrive om etter hvert-.

Og i tillegg har jeg to uker ferie jeg bør bruke opp.

Ved utgangen av denne uka vil jeg ikke ha mer enn litt over en time overtid. Men i løpet av neste uke skjærer det seg nok, for da er det møter og konferanser på alle ukens fem arbeidsdager. Når en går for ‘halv maskin’ vil ikke dette gå opp.

Heldigvis falt det ene møtet ut.

 

Her om dagen snakka jeg med en kollega som fortalte at han hadde et mål om å lære noe nytt hver dag.

Det syns jeg var en skikkelig målsetting.

Nå er jeg i tenkeboksen for å vurdere om jeg skal kopiere den.

 

 

Her har jeg kommet fram til en kopp kaffe.

Skal smake på myntegeleen.

Har tatt den på rundstykker med hvit geitost.

Om du venter litt skal du få høre resultatet…..

Og da er det smakt opp-.

Kan bare si at dette var virkelig godt.

Cottagecheese/gulrot-rundstykker med Rørossmør, hvit geitost og myntegele på – det var ordentlig namnam.

 

Ønsker deg en skikkelig fin og god høstdag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

For en natt, det var godt å våkne og ta fatt på dagen.

 

 

 

 

Jeg har klarert for utbaking av smultringer, så skal et fruktbrød bakes ut og en deig med havergrynskjeks skal kjevles og stekes.

Alle tre deigene har stått over natta.

 

Tror natta viste at jeg har større stress i kroppen enn jeg tror.

For i natt hadde jeg riktig plagsomme drømmer. Sønnen min har en sterk vilje, og i natt ville han så mye som gjorde meg redd, mor mi gikk feil vei og jeg mista henne av synet og under en dørstokk krøp det fram fullt av insekt, noen var veldig store. Noen var mindre og kom i mengder. På arbeidsplassen skjedde mye over hodet mitt som jeg ikke hadde kontroll. Jeg skulle gå opp en trapp som hang ut fra en vegg uten å stå på bakken, da jeg tok tak i den reiv jeg den av.

Og enda var det mer, alt var strev og at jeg ikke strakk til.

 

 

Da er det godt å våkne og vite at det bare var en drøm.

Likevel, jeg er klar over at drømmene sier noe.

 

Utenom at jeg gjerne skulle hatt de neste to dagen hjemme, for det er mye som skulle vært gjort – så gruer jeg meg.

To dager skal ut å kjøre med mor og jeg vet ikke om jeg kommer meg opp til henne.

Tror det skal gå bra i kveld, sjøl om det er kommet et lag med sørpe.

Veien er så bratt at mange ganger om vinteren kommer en seg ikke opp uten firehjulstrekk og det har ikke jeg.

 

Men jeg må bare ta alt etter hvert og hva underbevisstheta mi driver med kan jeg ikke råde over.

Så nå skal jeg gå lystig til verks, kjevle ut deiger i takt med julemusikken.

Fant en julemusikk-kanal på NRK, men kanskje kan det bli mye.

Muligens må jeg finne meg en podkast.

 

Ha en nydelig dag, i dag er det svartsøndag. Fra gammelt var siste søndag før jul en dag en hadde lov til å arbeide i og den ble kalt svartsøndag.

Er det en slik tradisjon der du bor?

 

Bruk dagen til det beste for deg.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Fårikåldag, i dag er dagen for det. En dag i året skal den på bordet.

 

 

 

Til likt med bacalao, en gang den også.

Om sommeren.

Ribbe er også nok en gang. Og den ene gangen ribbe står på menyen, smaker det svært godt.

Fårikål var en gang det beste jeg visste.

Og det er godt.

Nå er det godt én gang.

 

Det er mye mat som er god.

Mat er godt.

 

I går visste jeg ikke hva jeg skulle lage.

Yngste og kjæresten kom.

Mor, som hadde vært borte en uke, var også med.

Jeg var med å kjørte henne hjem, ba henne på fårikål i dag.

 

Etterpå dro vi innom butikken.

Det ble slikt jeg bruker å unngå, halvferdig mat.

De unge hjalp til og til slutt tok over dem.

Jeg er ikke så frakk om dagen.

Nå er jeg aldri en frakk da… Brukes dere ordet, frakk, om å ikke være på høyden?

 

 

 

Det var trivelig at dem kom utover.

Vi åt og snakka i skinnet fra talglys, så det ble alt for varmt.

Dørene måtte opp, det måtte luftes en kveld i oktober, det er ikke verst.

 

Og fredagen, fredagen som starta pannekakeflat, den ble fin.

Tror jeg fikk så mange gode ønsker fra dere at den ble fin på grunn av det, takk ♥.

Jeg fikk gjort det jeg tenkte, jeg fikk bestemt meg for at jeg ikke kunne være med på en samling neste uke og gitt beskjed, vi var flere på kontoret og vi ble bedt på fredagskaffe til en annen avdeling, kos.

Og jeg gikk ut døra i rett tid.

Kom meg hjem og sovna i stolen.

 

I dag regner det og bilene nede på veien kjører forbi med svutsj-lyd.

Jeg skal bake en eplekake og rydde spisebordet for papir som er tatt fram for sortering.

Helsa har gitt meg så mye papir og epikriser, og jeg orker ikke å bruke for mye tid på å ha den historien i hodet, derfor er det greit og sette den i perm, da har jeg tilgang ved behov.

 

Riktig fin søndag, har du noen gode planer?

 

 

♥

 

 

 

 

Sen kveld i hjemmets lune hule…lun og lun…

 

 

 

Hjemmet bærer nok mer preg av kaos enn av lunhet.

Nok en dag som ikke ble helt slik jeg så den for meg.

 

– Kan du ikke overnatte her, ba mor.

Hun forsto likevel hvorfor jeg sa nei.

 

Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle ha en fridag på fredag. Men hadde ikke rukket meg ferdig med alt jeg måtte ha på plass til helga.

Pluss en befaring.

Skal opp med et stort skilt. Plana var før sommersesongen.

Men igjen, dager blir ikke helt etter plana.

Etter plana er nok heller unntaket.

 

Og dagen var ikke helt god.

For i gårkveld, ja helt sikker er jeg ikke på hva som skjedde… men har googla og fant en plausibel forklaring.

For i gårkveld åt jeg rester fra forrige dags middag, en liten entrecôte-bit, sopp, mos av blomkål og sellerirot. Til hadde jeg et lite glass rødvin og etterpå en skål med norske jordbær, litt lønnesirup og fløte.

 

 

Denne blandinga var IKKE god.

Jeg ble styrtdårlig!

Maten hadde stått kaldt, så det var ikke det.

Blomkålen var kanskje litt for bløt da jeg kokte den. Las etterpå at jordbær og rødvin har noe stoff som kan virke uheldig sammen.

Sannsynlig ble jeg veldig oppblåst, følte denne følelsen jeg får når jeg spiser slikt jeg ikke alltid tåler; spesielt reker og nøtter.

Paranøtter må jeg holde meg helt unna, da har jeg følt fortykning i halsen i tillegg, paranøtter som jeg er så glad i.

 

Jeg fikk den der følelsen av å bli krafsa av en gaffel inne i magen.

Jeg kom meg på badet, trodde jeg måtte spy, hadde svettetokter og så kjente jeg at det begynte å svartne,  jeg holdt på å svime av.

Kom meg i seng, jeg orker ikke dra på meg dyna heller ta av meg brillene. Slik sovna jeg og våkner i to-tida i natt, tv’n står på, briller i fjeset, døra oppe og lys i gangen.

Programmet med Amy Winehouse er for lengst ferdig.

Jeg får slått av lys og tv, pussa tenner, kledd av meg og lagt meg på ordentlig.

Jeg kjennes normal igjen.

 

I dag har jeg vært temmelig slapp.

Fikk likevel nesten gjort klart alt til helga.

Kom på at jeg har glemt et par ting nå, er ikke sikker på hvordan jeg skal løse det.

 

Fikk handla med mor.

Etter kaffe og tv hos henne ville jeg hjem til meg sjøl.

For morgendagen vil jeg ha hjemme, våkne i min egen seng etter og ha sovet så lenge jeg vil.

Hvile skikkelig ut før søndagen. Den er jeg redd blir en dag som krever sin ma…kvinne.

 

Og så har jeg turt å spise, sjøl om jeg nok hadde en fryktfølelse for en reprise av kvelden i går.  

Men hittil har det gått bra.

 

Og jordbær og rødvin holder jeg meg langt unna.

 

 

Har du noen allergier?

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Mett så det holdt, ble sanktansaften. Og koselig. Og enkel.

 

 

For enkel ble den.

Vi tente bare talglys.

Vi var liksom gjengen, mor, søsteren min og jeg.

Og vi hadde det trivelig.

Men mat, himmel, jeg ble så mett at det var ille.

Vi starta med fuskerømmegrøt, så var innom butikken først.

Etter å ha plukka med jordbær, møter jeg lillesøster – hun hadde også funnet fram til jordbæra.

 

 

 

Så det skulle også bli dessert, hadde hun bestemt.

Hun skulle konsentrere seg om søtt til kaffeen, egentlig. Hun er veldig glad i det søte.

 

 

Mor skulle ha ansvaret for grøten og jeg for det salte etterpå.

 

 

Så jeg hadde kokt med meg nypotet og lagd eggerøre med gressløk fra hagen.

Men andre ord, det ble et etegilde.

Allerede etter grøten begynte jeg å bli mektig mett.

Til spekemat hadde jeg funnet fram til serranoskinke og fenalår i skiver, pynta med jordbær. Så etter alt dette var det ikke plass til mere.

 

Da mor fikk en telefon og hun fortalte at vi var der, så fikk hun spørsmål om hva vi gjorde på.

Mor sa som sant var, vi sov.

I hvert fall jeg.

Enn å bli så til grader utmatta av å spise.

Senere ble det jordbær med is og lillesøster hadde kjøpt ett stykke napoleonskake til hver, som ingen greidde å spise opp.

Så gjett, vi feira sankthans med mat.

 

Etter alt dette tok jeg med mor på en kjøretur.

Vi skule se etter om vi så bål.

Og ett så vi, bare ett bål der vi for.

 

Da har vi passert denne markeringa.

Uten at jeg fikk tatt inn planter for tørking, som tenkt.

For tida, den har det travelt med å komme videre. Hele tiden videre.

 

 

 

♥

 

 

 

 

Ikke det at jeg spiser frokost til kvelds, men jeg skriver om frokosten nå når det er kveld. Med en interessant oppramsing av alt som gikk ned etterpå…:):)

 

 

 

 

Utifriluft kom med en oppfordring i går, tror det var mer det enn utfordring.

Samme det…

 

Men jeg kaster meg nesten aldri ut i slike fellesaktiviteter, så tenkte at i dag skulle jeg.

 

Egentlig var dagen full av planer som ikke ble.

Nok om det.

 

Frokosten skulle jeg i hvert fall få inn.

Nå blir det litt mer en akkurat bare frokosten.

 

 

I alle fulle fall, frokosten min de aller feste dagene er slik:

 

 

 

Ja, så enkel er den.

 

Tror det er en blanding av mange ting som har gjort dette. Noe er snappet opp fra her og noe fra der. Sunt bra og slikt bortetter,  tanker plukka opp til egentlig en enkel…kan jeg si lapskaus?

Ett glass med lunka vann med en halv pressa lime i (kan kanskje ikke kalles lapskaus, mente nok et sammensurium av tanker).

 

Så sitter jeg der da, koser meg med en slurk og en slurk til.

Til glasset er tomt.

Da er jeg klar for dagen.

 

Unntak skjer så klart. I juler og andre dager der jeg ikke er bare meg.

 

I tolvtida kommer det som jeg kan tygge på.

I dag så det slik ut:

 

 

Grovt surdeigsbrød med peanøttsmør og sardin i tomat.

Skeia ut med en grov bolle, den også av surdeig og med vellagra ost på. Kaffe og kefir til.

Og da var jeg godt mett.

 

Skal jeg fortsette matpraten ble det pizza på pub til middag, sammen med minstesøster og mor.

Skeia også ut med en kuleis med jordbær.

Er det søndag så er det søndag.

 

Nå går det i te her.

Så her dala det ned hele kostholdsoversikta for dagen.

Om du ville eller ikke… 😀

Før natt og seng.

 

Må fryktelig tidlig opp i morgen, for alt jeg ikke fikk gjort i dag.

Møtedag.

Mitt ansvar, så mye igjen å klarere.

 

Vi snakkes.

 

Nå må dagen brettes fint sammen og pakkes ned.

 

 

 

God natt!

 

 

 

♥

 

 

 

 

Grå søndagsmorgen. Jeg gjør den lang for å vokse inn i dagen.

 

 

 

Det kjennes som jeg var på fest i går, men det var jeg ikke.

Det nærmeste jeg har vært alkohol er surdeigsbrøda mine. Og så spiste jeg en del jordbær i gårkveld.

Jeg har bevilga meg en Ibux for å få hodet litt mer funksjonelt. Bøyer jeg det, kjennes det ned i fingerspissen. Så det har nok foregått noe inni hodet i nattens mumlende mørke, som har tatt på.

 

Derfor skal jeg ikke forlange så mye foreløpig.

Likevel, legge vekk alt går ikke.

 

Jeg har bladd i bøker.

Bøker om baking.

For jeg har lyst til å sette en eller to deiger.

På benken står både fin og grov surdeigsstartere. De bobler ikke så mye akkurat nå, for er nettopp blitt matet.

 

Jeg vurderer forresten å bestille mel,  utvalget i butikken har ikke det jeg ønsker.

Har sett på nett i det siste om forskjellige leverandører.

 

Vurderer også å lage fermetert humus.

 

Så hodet er fylt opp med mat.

I går var jeg innom mor, hun hadde besøk av barnebarn med familie. Barnebarnet spurte om jeg også ville spise sammen med de. Jeg takka nei, sjøl om det som ble servert er noe av det bedre jeg får.

Rå, eller halvrå laks på melon.

Jeg hadde plenklipperplaner og ville komme meg hjem. Så etter butikk og levering av en plante til en tante som har fylt år, dro jeg hjem for å lage meg akkurat den retten.

 

 

Det ble til i dag også. Så gleder meg til middagen.

 

Dagen er grå og litt våt, plenklipperplanene i går sprakk, fordi andre ting skjedde.

Så kanskje jeg får trimma “plenen” og meg sjøl i ettermiddag. Vi trenger det begge.

 

 

Og mens jeg har tenkt på det jeg har lyst til, har hodet blitt litt bedre. Er det alle mat-tankene som hjalp eller tabletten…

 

Mat er interessant, viktig og nødvendig.

Jeg leter etter maten som gir meg bedre valuta for dagene mine.

 

Leser en bok om dagen.

I den står det at det som er viktigst i livet er nytelse, kjærlighet og glede.

 

Det tror jeg på.

 

Da må jeg prøve å fri meg fra det som kan gå an fri seg fra. Det som fører til utfordringer for å leve etter de tre orda.

Få kroppen best mulig på parti ut i fra mulighetene den har av levd liv.

Er planen.

 

 

Riktig fin søndag til akkurat deg.

 

 

♥