Søndagskveld og mørket kommer tidligere. Jeg sitter i et kaldt hus med pledd rundt meg. Og det føles godt.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For å si det enkelt, jeg strever.

Ja, veit…

Det er mest strev jeg skriver om. Men mener sjøl at det ikke er bare det.

Nå har det vært nesten bare det, må innrømmes.

Kombinasjonen bil, helse, vær og økonomi -.

Før helga gikk jeg i stå. Med å finne ut. For det kom liksom bare mer og mer.

Plutselig var været ille igjen, meldinger opp i orkan i kasta.

Så på fredag bestemte jeg meg for å dra til mor…været og om lyset skulle gå hos henne -.

Mulig jeg lever in the old times, det er lenge siden lyset har gått, egentlig.

Så jeg sitter jeg på verkstedet fredag, venter på at bilen skal bli reparert mens jeg jobber med jobbegreier.

– Snart ferdig nå, sier han som jobber i verkstedsbutikken. 

Det viste seg at bilen var ikke det. Overhodet ikke det. For de fant mer, «mer» som i at bilen ikke kunne kjøres.

Skal ikke utbrodere følelsen.

Utenom at den var både rutete og prikkete.

Under over under, jeg huska både på å ta med meg nøkler, bag og slikt en må ha, ut av bilen da jeg ble henta.

Det var lillesøster som forbarma seg, før hun fikk besøk og plassert en avtalt avtale.

Mens jeg venter på at hun skulle bli ferdig slik at vi kunne dra videre, gikk jeg ut. Så mot sola som var gått ned bakom fjellet, mens vinden var i ferd med å øke styrke og luften var varm, nesten som en sommerdag.

Nå har jeg vært hos mor fram til i dag.

På fredagskvelden spurte jeg mor om hvordan hun hadde det.

– Jeg har det bra, sa hun.

– Nå, …

Plutselig så jeg ensomheta hennes. Jeg ble helt overmanna av den følelsen hun på en måte formidla uten ord.

Jeg dukka ansiktet ned i skjorta jeg hadde på meg, for tårene trengte seg fram og jeg ønska ikke vise de. Styrken i følelsen var for sterk.

Mor som i en alder av 88 måtte venne seg til å være alene. Som alltid har hatt folk rundt seg. Som ikke hadde fått prøvd det i hele sitt liv. Før hun ble det. Veldig ensom.

Jeg tenkte tilbake til meg sjøl som 16 åring, som måtte flytte på hybel fordi jeg bodde for langt unna videregående. Og sjøl om jeg likte godt å flytte var søndagskvelden ensomme, når jeg kom tilbake til hybellukta,  hadde reist i fra foreldre og søsken, mens jeg pakka ut bagen med toalettsaker, rene klær og kanskje et brød eller en middagsrest… eller begge deler. Da var det tomt i hele meg. Grusomt tomt.

Kanskje er det enda verre og ha levd i denne ensomheten i fire år og vite at slik er det.

Kanskje føles det som en desperasjon. 

Jeg er herda. Jeg liker selskapet med meg sjøl, der jeg er alene. Som koser meg med å være alene.

Fortalte opplevelsen om mormora til eldstemann. Han ble tykk i målet og svarte at neste gang han kom måtte vi dra til henne og overnatte.  

Lillesøster kom og henta meg og etter vi hadde spist skolebrød, for i går bakte jeg hos mor, kjørte hun meg hjem i ettermiddag.

Jeg har skrudd opp varmen, fyrt opp i ovnen, tent talglys og så tar denne praten med deg, dere og meg sjøl -.

Den eneste jeg er sikker på er at jeg må ringe verkstedet i morgen klokka 7.

Så får jeg ta dagen etter hvordan den samtalen blir.

Tror jeg skal klare å få til det sedvanlige mandagsmøtet, ett eller annet sted.

Timen for blodprøve, som ble utsatt fra forrige uke, kanskje får jeg tatt den eller utsatt den en gang til. Alt avhenger av den samtalen i morgen. Men jeg vet at den eneste bussen inn til sentrum går ti over åtte… dvs., et annet busselskap kjører innover på ettermiddagen.

Grisgrendte strøk, sier jeg bare…

Egentlig er det bare å slå av tanken.

Og økonomien i dette…, jeg vet bare at jeg må klare det. Og all erfaring har vist meg at det gjør en. En klarer det.

Men nå ønsker jeg meg noen saftige oppturer, blir så kjedelig å øve på det samme hele tiden.

Det er fantastisk godt å sitte under et ullpledd, men talglys som kaster sitt skinn. At vinden ennå suser utenfor, om mye roligere.

Nå vet jeg en ting, jeg har det bra akkurat nå.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det snør, tiddelibom. Og det er virkelig en gedigen bom.

Jeg sitter her med «frokosten» min. Eller, kan vel kalle det lunsj. For jeg spiser oftest etter klokka 12 om dagene. 

Men mat er uansett godt da også.

Men planene mine, været og YR har ikke vært samarbeidsvillig. 

Jeg har satt på oppbyggelig meditativ musikk, for jeg vil bare ikke stresse når ting ikke går min vei. 

Sommerdekka skal jeg ikke si noe mer om, men tenker at de får vente på dager med mildere lynne.

Nå MÅ nok det skje allerede i morgen, helst i dag. For i dag kommer to av mine «små» barn (ca. 190 og 176 høye centimeter) hjem, det vil si de kommer seg fram til toppen av et fjell – der går fylkesgrensa. Da har ikke dette busselskapet mer ansvar for frakt og fart, sjøl om bussen har trase forbi meg noen ganger.

Men så slo en veldig lur tanke ned i meg, syntes jeg… for regner med de har taxi som forlengelse av buss.

Altså fram til fylkesgrensa.

At kanskje det gikk an å bestille den bilen til å kjøre ned de fem minuttene til der jeg bor og barna skal. For da slipper de å traske den timen ned fra fjellet.

Men så klart, veien er bare sørpete og ser ikke ut som det er frost, så den kan hende jeg også kan kjøre. Men må avvente å se hvordan teperaturen er da. Akkurat nå sier YR 1 varm grad. Da toer jeg mine hender og lar hjula stå.

Så slik holder en på. 

Jeg er liksom lei vinteren før den starter. Men regner det vil hjelpe masse med piggkledde dekk på tirsdag. Og så var det bare at YR sa varme grader da jeg la planen for dette.

Været skal en ikke tro på, altså.

Vil ikke tro på været som er meldt til natta heller.

Og nå da jeg sjekker sier meldingene «bare» 25 i kasta, på sitt verste til natta. Tidligere sto det 29.

Det er lørdag og jeg har ikke tid til å være på blogg. Trodde jeg skulle få tid til en lese-økt, men det må bli en annen gang.

Fin, fin lørdag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Liten pause og så håper jeg vinden straks tar en lang pause. Ble overraska av vinden denne gangen.

Vær, vann og slikt.

Jeg kom meg hjem.

I går kjørte jeg forsiktig inn til sentrum for handling. Til mors handling hadde jeg handlelappe, til meg sjøl tok jeg nesten hele helga på sparket.

Nesten.

– Hva vil du vi skal spise på lørdagskvelden, det er min mellomste jeg spør.

Eneste hun kommer på er wraps, som egentlig kan være så mye. Eller den som er vært en favoritt en årrekke, den med ananas og aioli, som jeg fant inne på en blogg for temmelig mange år siden.

Jeg lister opp valg der jeg har noe av ingrediensene til; Quiche Lorraine, moussaka eller fisk stekt i ovnen med erterpurre.

Oppskrifta på paien fant jeg i Adresseavisa en gang på 90-tallet, den var det nå bare fillene igjen av oppdaga jeg da jeg så etter oppskrifta – liker veldig godt smaken, men burde hatt rødvin til og det finnes ikke i hus. Til moussaka’en ble jeg usikker om det er auberginer eller squasch til… det var tomt for auberginer i butikken. Kjøpte erter for å kunne lage fiskeretten, men huska ikke hva mer jeg hadde hjemme. Mellomste sendte en melding om at det var lenge siden hun hadde spist fisk… og akkurat nå når jeg skriver dette, husker jeg at det sto at fiskestykkene skulle snurres inn i bacon -.

Nå har jeg kalkunbacon i kjøleskapet, kanskje det kan brukes?

Mat er viktig når en samles, syns jeg. Av og til syns jeg det bort i mot blir plagsomt. Hovedsakelig for meg sjøl, tror jeg…

Vi har avtalt vi skal forflytte skrekk, gru og godteri til lørdag, så fikk handla inn både noe søtt og salt til slikt.

Men det var da jeg kom til mor jeg oppdaga det.

Været!

Plutselig var det ikke bare masse vann, kalde grader og slikt, men det var vind også.

Masse vind.

Og bestemmelsen følte jeg måtte bli overnatting. Uten tannbørste, B-vitamin og fluor. 

Mors glede var stor over denne utviklinga. 

Jeg ringte hjemmetjenesten om at de ikke behøvde å komme til kvelds.

Og så var det Hallowin og jeg henta noe av godteriet og fant fram en film. Riktignok ikke skummel, bare en ekte julefilm der du veit hva som skjer før det skjer og hvem som får hverandre etter noen snublende problemer. 

Så kvelden var koselig den, søt og koselig.

YR var ikke riktig like koselig. Det viste alt en ikke vil ha og til ulike tider, for mor og jeg bor på forskjellige steder i kommunen der været er ulikt.

Når kom jeg meg hjem igjen?

Jeg våkna halv åtte, jeg hørte det piska hagel utenfor vinduet.

Fram med YR før jeg kikka ut. Det var et hvitt lag nederst på bilvindua. Men veien så greie nok ut for sommerdekk.

Jeg så at det beste tidspunktet var å dra i åtte-tida, da skulle det være greit nok å passere broer, temperaturen  viste +4 og ikke så mye nedbør.

Men skulle jeg vekke mor?

Følte at jeg ikke kunne dra fra henne uten å si i fra, så da sto hun opp. Jeg satte på tv’n og skal ringe henne etter hvert. Det var ganske høy vindstyrke en liten periode der hun bor. Men huset ligger veldig i le, så tenker det går bra.

Og turen hjem gikk veldig greit. Temperaturen falt til tre plussgrader da jeg nesten var hjemme, det var slufs en lite stykke som jeg valgte å kjøre sakte, kjørte inn til siden og slapp forbi biler kledd etter forholda. Det blåste og regna moderat på hele turen hjem. Og huset mitt sto.

Nå er vitaminene tatt, matcha teen drukket. Bare et stor glass med lime før jeg går ned for å tenke på jul og jòl. I går snakka jeg med henne som skal synge for å klarere arrangementet i desember. 

– Hva om du kaller det «Fra jòl til jul», sa hun.

Jeg måtte si at det var faktisk arbeidstittelen min, så nå blir det navnet på arrangementet også.

Nå er det mørkt ute, vinden tar så det knaker og langs fjorden går et hvitt rokk av snø.

Bra jeg kom meg hjem.

Og så blir været bedre.

Hvordan er været der du bor?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det går utrolig bra tross alt. Til tross for siste helga i oktober og flytting av tid.

Men mørkt var det da jeg kom hjem. Vått og mørkt. Det regna slik at en måtte forsere innsjøer.

Dagen har vært temmelig innholdsløs. 

Starta dagen med en hyggelig prat, rett skal være rett.

Men frokosten vart rundt lunsjtider og holdt som middag. Hadde tatt opp et kyllingbryst, men kjente det var for ambisiøst og seint å begynne på. Satte på komfyren for å steike dadler rulla inn i bacon i stedet. Det ble også for mye. Så til slutt ble det en liten skål med yoghurt og en sharon, kaki eller persimon, etterpå. Menst sannsynlig det siste, at den er Spansk. Sharon kommer fra Israel og kaki fra japan.

Uansett, god er den.

Det er søndag, den gikk greit, den starta tidlig og skal ikke bli så lang.

Fuglene er sultne om dagen. Kakker på vinduet, flyger på vinduet, med dunk. Jeg sier stille inni meg sjøl, med håp om tankeoverføring «slutt». 

Jeg satte opp varmen på kontoret da jeg kom hjem.

Morgenen starter med det sedvanlige morgenmøtet, siden må jeg muligens inn på sentrum i et møte.  Det blir først klarert i morgen.

En ny og mørkere uke er i gang.

Vi er på tur inn i den mørkeste perioden i året. 

♥

Et lite obs! Det er 23 bilder i dette innlegget 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En uke har gått. Uken etter ferien. Den gikk fort og har vært innholdsrik. I fart og frakt. Hit og dit.

Jeg hadde fri til og med mandag sist uke.

Siste dagen i ferien skreiv jeg om her.

Det er tirsdag i ny uke. Jeg er vindflyktning. Meldt storm i kasta. Men akkurat nå er jeg hjemme hos meg sjøl.

Huset står og jeg sitter.

Sola skinner til og med, så egentlig burde jeg vært ute.

Men planen er å få unna meg et par ting gjennom arbeid.

Da jeg var ferdig med bildene og skrivinga til dette innlegget, hadde vinden blåst seg opp og det regner. Akkurat nå skinner sola igjen.

Forrige tirsdag begynte jeg på arbeidet etter en uke med ferie.

I dag sitter jeg her og føler meg forvirra.

Skikkelig forvirra.

Av folk, hendelser, krav, telefoner og vær.

Jeg kan tenke meg en tilværelse som hovedkarakteren i den historien her har. En historie som ble til for ni år siden.

Men uka har gått greit, til tross for dagens forvirring.

Stort sett har dagane vært fulle av sol.

Litt tung var det å komme i gang med slikt en måtte i gang med.

Jeg fikk starta opp igjen med treninga jeg fikk fra fysioterapeuten og tenkt på at jeg burde bli mer bevisst kostholdet enn jeg allerede er. Slik som dette måltidet med egg, oliven, avocado, cottage cheese, granatepler og tomat. Mye protein.

Torsdag hadde jeg møte i Kristiansund. Så da blir det en fergetur på nesten en halv time.

Fikk snakka om framtida, jobben fram mot pensjon. Samtalen gikk fint. Jeg hadde lyst til å overflytte noe av ferien fra i år og ferien neste år helt til slutt. Det blir 8 uker tidligere slutt.

Etterpå dro jeg innom museet til en avtale der. Det var så mildt og fint, nesten 20 grader. En nytelse av en vakker dag.

Denne dagen tok likevel på, jeg sov dårlig om natta. Våkna i tretida uten å få sove igjen, og etter hvert fant jeg ut det var like greit å starte dagen.

Av og til kan det bli for mange inntrykk.

Da er naturen godt å hvile i.

Noen dager fikk jeg en liten tur ut.

Men sko er ikke så gode å få på føttene om dagen.

Så da gjør barfotturer seg.

Jeg har nok ikke fortalt om tåa…

Den sparka jeg borti så den ble som en stor drue. Tror ikke den er knekt. Men livredd for å sparke bort i noe med høyre fot for det er vondt.

På fredagskvelden tok jeg turen over fjellet.

Da var månen fortsatt rund og stor etter den var helt full natt til fredag.

Neste formiddagen var den blitt bleik.

Det var en del av gjengen min som kom.

Eldste skulle på jakt.

Mellomste og hennes kjære har ikke vær her på en lang stund. Så veldig koselig at de fant turen utover igjen.

Vi som ikke dro på jakt etter slikt med fire bein, tro på opplevelser i naturen.

På leit etter lys og skygge.

Mellomste syns det er greit at jeg bruker henne på bloggen.

Så her kommer flere bilder der hun er med.

Her fant vi en mosegrodd stamme.

En riktig myk og god kosestamme. Som måtte koses med.

Sjøen sendte farger og former tilbake, som det speilet den er. Nesten som et ruglevindu i dører fra 60- eller 70 tallet.

Og jeg koste meg, både med folka jeg var sammen med og at jeg greidde turen, veldig rolig, i støvler.

Helt nede ved sjøen var floa så høy som den sjelden er. Vi kunne ikke gå bortover stranda fordi vannet gikk så langt opp.

Vi vurderte å bade, men etter å ha slått fast temperaturen som temmelig kald, lot vi det bli med tanken.

Det var heller ikke klarert til bad.

Burde tatt med både håndklær og ullundertøy, da har det kunna gått.

Sola kom seg lettere inn i skogen nå, når så mye av løvet var falt av.

Sola bak stammer som lager silhuett.

Dette er en bakskog, men av en eller annen grunn liker jeg meg i dette området. Det er så mye jeg vil fange i bilder.

Så var det å klatre oppover det siste bratte jordstykket, i lav sol.

Litt morsomt, vi alle tre som var på turen er med på bildet.

Jeg som en skygge på mellomste, samboeren som ikke liker å eksponeres på bilder, som en prikk bakerst.  

Da jeg var oppe gikk jeg inn, de andre ville opp i skogen overfor huset også.

Jeg skulle gjøre i stand for besøk hos mor, steke svele.

Men nesten fælt å gå inn fra en slik dag, varmt, farger og masse sol.

Eldstemann kom tilbake fra jakta, ikke noe denne gangen heller. De to andre kom også inn, så før vi dro til mor, preppa vi maten vi skulle ha til kvelds.

Hos mor ble det spist svele og drukket kaffe.

Og noen turer har det vært hos mor denne uka også.

Jeg har faktisk vært dypt nede i tankene angående blogginga. Det begynner å bli mange år siden jeg starta og det som var grunnen til at jeg begynte er på en måte innfridd.

Uansett, en skal aldri blogge uten en har lyst. Denne uka som gikk forsvant lysten.

Jeg ser på orda som farger, så med bilder og ord kan en male en stemning. Jeg er ikke opptatt av plassering, krangling, stigma, det som for meg blir negativt og all reklamene inne på siden. Den er det jeg syns er alt for krevende.

Ellers er jeg veldig langt inne min egne greier for tida. Jeg har så smått begynt å meditere, en målsetning jeg har hatt lenge.

Jeg er enormt opptatt av tida vi er i, tida jeg er i. Mitt syn, andres syn og presentasjoner. Det tar faktisk kapasitet, ganske mye. 

I hvert fall reiste gjengen på søndag, etter tyrkisk lammegryte laget i leirgryte.

Fikk spørsmål om det var trist når alle dro.

Det er så fint når gjengen min kommer, jeg trives så godt sammen med dem og jeg opplever vi har det så bra. Samtidig trives jeg veldig godt i mitt eget selskap, slik så har jeg det fint når de er dratt også. Jeg koser meg med slik jeg har det. Akkurat det er veldig bra.

I går var det tilbake med jobbing etter helga. Jeg skulle jobbet mer i dag også, mer enn hva jeg har gjort.

Er nok bare for langt inne i mitt eget tankemodus til å kunne kommunisere om dette, dagen min og det jeg egentlig er opptatt av. Kanskje det kommer.

Kjenner du til dette, kan du også være så langt inne i deg sjøl slik at det kan være vanskelig å kommunisere med andre med det som fyller deg?

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Lyset holder på å forsvinne etter enda en dag. Naturen holder på å gå i hi. Disse høstdagene…

Og min siste feriedag i denne omgang.

Kanskje skulle jeg ha gjort bare ting jeg sjøl liker…

I stedet ga jeg dagen bort til andre. Ikke fordi jeg er veldig snill, men fordi det passa og det var ting som skulle gjøres. Og som jeg tidlig har sagt, jeg har flere uker igjen.

Nå kjenner jeg det var fantastisk godt å være hjemme i dette melankolske lyset, der alt snar er over…

Et år nærmer seg  sin ende. Nå er det bare gammelt. Snart bare to måneder igjen.

Tror året er litt eldre enn meg, om jeg har vært et år så har jeg nok vært september.

Jeg pakka veksa i går, etter at sønnen var reist.

Så kjørte jeg innover til mor. Klokka hadde blitt halv åtte da jeg parkerte utenfor det mørklagte huset. Jeg skunda meg inn, spekulerte på om noe hadde skjedd. Et hus uten et lys.

Men det var bare at mor hadde glemt at jeg skulle komme. Hun satt på sengekanten i mørket. Klar til å legge seg, før støttestrømper var tatt av og kveldsmat spist.

Lyset kom på igjen, jeg smurte mat og dagen hennes ble lengre.

Vi så litt tv, vi snakka og først litt før elleve ble kvelden avslutta.

Jeg fant rommet mitt og våkna litt før klokka ringte. Hørte mor var oppe, men da jeg kom opp hadde hun lagt seg igjen.

Jeg fikk kokt vann, kokt kaffe, tente opp i ovnen og så kom elektrikeren og strømmen ble borte.

Så nå har mor kvitta seg med det gamle sikringskapet.

Elektrikeren tok også en titt på oppvaskmaskina, han mente at alt med at den starta anbefalte han å kjøre programmet gjennom noen ganger. Så det ble gjort, uten røyk eller lukt.

Så nå er oppvaskmaskina friskmeldt. 

Jeg tok med meg middag, ba også lillesøster. Mens jeg gjorde klar, vaska jeg kjøleskapet, så det ser bra ut.

Vi hadde lettsalta uer, lillesøster syntes den smake tran. Nå er det kanskje ikke det hyggeligste å høre når du ber på middag. Men samtidig er jeg vant til at hun ikke filtrer det hun sier.

Jeg syntes det smakte godt.

Det var godt å låse seg inn hjemme hos seg sjøl, sette opp varmen og ta et pledd over seg. Ute var det bare to grader da jeg kjørte hjem. I morgen må jeg bestille vinterdekk.

De to siste dagene denne uka skal jeg til Kristiansund.

I morgen er det jobb, har satt opp varmen på kontoret. På en måte gleder jeg meg til å gå i gang igjen.

I kveld føler jeg behov for å legge meg tidlig.

♥

Jeg sleper meg mellom dagene. Og de sklir forbi. Skal jeg skrive innlegg, tenker jeg…

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og så tar jeg mac’en på fanget.

Ute er mørket gjennomtrengende.

Jeg hører på Lars Saabye Christensen og blir fargelagt.

Hjemme etter besøk hos mor lager jeg meg en forenkla pai, spiste ikke middag før.

Laga vaffelrøre hos henne, tente på er telys og henta ved. Hun syns det var godt å få vedvarme i huset, hun syntes det var hustre før det flamma inne i ovnen.

Hun ville jeg skulle se på bilder, det var så mange fine av meg mente hun.

Jeg fant ett bilde.

Husker jeg var lei meg da jeg var yngre fordi det ble tatt så lite bilder av meg. Kjente på følelsen, men den hadde bleikna for det meste er ikke gjort av vond vilje.

Følelser, hendelser før og nå. Min egen store slitenhet.

Tenker på det en lege sa for noen år siden, at livet som vi går gjennom kan koste oss forskjellig…er psyken svakest kan den bli angrepet. Er fysikken svakest er det den som får trykket. Han mente at hos meg oppsto det problemer i den fysiske kroppen. 

Uansett, jeg tror ikke på sykdom, bare ballanse. Og når en ikke finner fram til balansen gir det resultat.

Etter hvert har jeg mista ganske mye tro på dem som tjener på sykdom.

Jeg tror jeg vet-, men det hjelper ikke når det bare blir teori. Når energien er så flat, når fingrer bare snubler i utførelsen. Panna blir klam og svett av en tur over kjøkkengulvet. Når søvnen aldri er langt borte.

Og ja-, jeg vet det høres sykt ut. Men jeg ser andre veier. For noen dager siden tok jeg hånd om en ny teori, syn, segn og tro…

Jeg tok hånden fram.

Snudde og vendte på dem.

Hendene, altså.

Søkte opp, kikka både her og der og ble veldig oppslukt. Linjer, kryss, øyer, fisker, lykke og ulykke. Vet ikke hvorfor det ikke har fanga meg før, jeg svinger litt som en pendel hit og dit. I tro og skeptisisme.

En vet aldri noe sjøl om «vitenskapelig bevist» er et yndet slagvåpen. Når man vet at til alle tider har folk trodd de har visst og som i ettertid er blitt avvist. En vet aldri alt, har det vist seg. 

Jeg har spist et stykke pai som jeg må innrømme smakte.

I morgen er det museumsdag, vaffel og kaffe. Om det kommer folk, tjaa, det gjenstår å se. Jeg skal i alle fall komme meg på nett nå.

Og så ble det et innlegg, til tross for at jeg ikke orker så særlig. Ikke har jeg sovnet heller, men må straks.

Tror du på lesing i linjene, lengdene og formene vi har i en hånd?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mørket senker seg, akkurat som det gjør på denne tida. Her er det sen middag og mange tanker.

Om jeg skal dele noen av dem…

Det er lappverk av alt og ingenting. Men i dag kom jeg meg ned i kjelleren på kontoret. Så jobba faktisk noen timer.

Har også så lyst til å få ferdig det jeg skriver på, men ser større sjanse for at jeg ikke rekker det enn at jeg gjør. Har igjen 1000 ord, men det er ikke bare mengden, det er innholdet.

Las for litt siden en definisjon av vegring for å komme i gang, at det handler om prestasjonsangst. Og det må jeg si gjelder denne gang. Jeg skriver om et familiemedlem til en årbok og jeg skal få fram essensen, ha godt kildemateriell å henvise til uten at jeg kopierer.

I tillegg er det denne forbaska pekefingeren, som fører til at jeg grøsser for hvert touch jeg tar med den.

Det blir sen middag. Middagen er sellerirot, løk, gulrot og potet kokt i appelsin- og sitronsaft.

Jeg orker ikke så mye om dagen, men litt mer… kanskje, enn jeg har greidd. 

I morgen vil jeg nok sende avbud til et møte. Hodet var veldig plagsomt da jeg våkna i dag, fant fram en gammel koronatest. Den var for gammel.

Samme det, jeg hoster og snyter og nyser.

Festlig.

Jeg tok meg likevel noen turer ut, barføtt. Sola skein så fint og det er viktig med pause.

På radioen spilles Cure.

Muse skal slutte til neste sommer ble også forkynt, to avskjedskonserter til sommeren.

Jeg liker bandet.

Spurte mellomste om vi skulle dra på en kunstutstilling, enten til lørdag eller i slutten av september.

Sist uke hadde vi her i kommunen en pop-up utstilling av Aune Sand. Vurderte å dra, men fant ut at jeg ikke orka. Ikke slik stor fan og ikke så opptatt av kjendisstatusen.

Jeg trenge mye alenetid, så forresten en uttalelse på det også…likte den. Noe om at da har en ikke behovet for bekreftelse.

Men jeg har nok det jeg også, liker å høre når noen sier noe bra om meg.

I dag fikk jeg melding om at jeg var snill.

Jeg vet ikke akkurat det, tror ikke jeg er mer snill enn gjennomsnittet.

Snillhet er vel ikke udelt positivt heller.

Jeg ønsker egentlig masse tid til å gjøre bare det jeg vil og så dele tid med mennesker som gir meg masse.

Det blir nok.

Plutselig.

Jeg ble forresten gammeltante sent i gårkveld.

Høres fryktelig gammelt ut.

Hadde en gammeltante som ble over 100 år.

Men koselig at det har kommet en gutt i vår jente-dominerte familie.

Apropos snill… jeg prøver å være snill mot meg sjøl, gi meg plass som føles god. Når jeg er nede på kontoret ser jeg på alle tubene med farger, snart tenker jeg da, snart…

Jeg vil nok bare leve som den jeg er, ikke den andre mener jeg er.

Kjente det sist jeg klipte meg. For det var ikke meg, bare en godt voksen dame som ser ut som alle andre disse damene. Ikke det at jeg legger an med dreads akkurat, men jeg vil ikke være i forventningene til andre lengre.

De har jeg vært i over 30 år nå.

Blir godt å slippe fri.

♥

Søndagen er like vakker som gårsdagen. Helt fantastiske septemberdager. Nest

en som en blir passivisert i alt dette vakre…

Jeg sitter her og skulle gjort alt mulig av andre ting. Eller aller helst vil jeg bare at tiden har tatt det med ro. Slik at jeg bare har kunnet ha all den tid jeg har behov for til alt.

I går kom jeg meg en liten tur ut, uten at jeg fikk gjort det jeg egentlig skulle.

Utenfor inngangen blomstrer georginene jeg kjøpte tidlig i sommer, en rød og en hvit.

Den hvite har ikke slått ut i blomst ennå.

Jeg må berge de til neste sommer.

På andre sida blomstrer mynte. Må få tatt dem inn og tørka de.

Rett fram står søtmispelen. Den har blitt stor.

Jeg går bortover mot fjøset, de slanke stråa har blitt gule.

Oppom på ekra ligger opphugd tre som skal blitt til ved. Det var en nabo som har lagt det fra seg. Han sier han skal få de kutta opp…

Epletreet byr på røde epler, tror jeg snart kan ta de inn. Kanskje i dag…

Tredje gangen det er slått i sommer, rennene lager mønster på jordet.

Skogen begynner å få en farge av høst.

Jeg går inn i den og tar stien ned igjen.

Det var fint med den lille turen.

Etterpå var jeg likevel ikke til noe særlig.

Jeg fikk bakt en loff. Middagen ble rester etter dagen før. To tacolefser lagt i en form med tomat, skinke, våløk, ost og eggestand i og stekt i ovnen.

Ellers rann nasen og pekefingeren er like doven og følelsesløs.

Det samme i dag. Temperaturen inni meg var litt høy.

Jeg vil bare ha energi -.

Men kanskje trenger en bare å roe ned når kroppen ikke vil…

Uansett, i dag må jeg besøke mor. Vi skal besøke en tante som har knekt et ribben og ligger på sjukehjem.

Kanskje jeg ikke burde besøke to eldre damer når jeg snufser, men jeg føler ikke jeg er så dårlig at jeg kan dra. Fikk også vite av mellomste at hun hadde snakka med barnebarnet og hun hadde sagt at bestemoren gledde seg.

Søndagstanker.

Temperaturen ute viser over 20 grader.

Har bare ønska dagen ikke tok slutt på lenge.

Den er så fin.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går begynte jeg et innlegg med at det skikkelig pissregna, det ble skrota. I dag skinner sola fra blå himmel på årets først høstdag.

Jeg våkna og så at klokka gikk.

Har nok vært mer sjokkerende om den hadde stoppa.

Det var stille i huset.

Denne søndagen.

Vurderte om det snart kom lyder fra sønnen. For han var dette en viktig dag.

Han skulle ha sin debut.

Som jeger.

Eller mer presist, være med i et jaktlag.

Og han gledde seg.

Like etter jeg hadde stått opp kom han også.

Nå har han dratt, med sekk med skift i, matpakke og kaffe. 

Blir spennende å høre hvordan dette går. 

Sjøl sitter jeg her og har ingen plan. Anna en rydding, gå gjennom øvelsene for kranglete kropp og kanskje skal jeg ta turen opp i haugen. Kan finne sopp, for eksempel.

Jeg har en ro.

Akkurat i dag er dagen mer min enn på lenge.

Det er så godt.

I går var jeg tidlig oppe, da hadde jeg jobb.

Turen gikk ut til museet der det kom en stor gjeng. Men det gikk bra det også. Sjøl om jeg kan snakke på automat, ikke eie orda mine. Og da kommer det mye rart ut. 

–  1953, sa jeg og mente 1853.

Hjemme igjen ble det etter hvert miksa sammen en pizza. Sønnen syntes det var den beste pizzasausen han hadde smakt.

Da blir hu’mor stolt, men det var skikkelig enkle greier, bare hermetiserte tomat + litt tomatpurre, løk, hvitløk og chili.

Før vi spiste scrolla jeg på mobilen.

Da opplevde jeg noe sprøtt.

Siden så jeg Bunny hadde den sammen opplevelsen med en teori.

Appen til facebook hadde fått svart bakgrunn og blå F. Hva nå enn det er som gjør det valgte jeg å slette fb fra mobilen enn så lenge.

Vi snakka om det, sønnen og jeg, at egentlig skulle en ha sletta alle plattformer. For det er klart vi er bra kartlagt gjennom dette, de forskjellige plattformene. For meg personlig har det lite å si, om Google vet mer om meg enn jeg sjøl, for slik i all enkelhet lever jeg greit med det. Om jeg får fullt av vaskemaskiner i feeden etter og ha sett må en maskin eller at jeg får bekrefta mitt virkelighetsbilde som jeg allerede har, fordi mine handlinger blir speila. Så lenge jeg vet det er slik. Og jeg vet at det er min rolle som konsumer som er interessant.

Foreløpig.

Nå er kjøpegenet mitt blitt nokså svakt, reklame irriterer mer enn lager et behov og jeg har en personlig kamp mot Temu. Men opplysningene som gruppe, som en befolkning, kan disse opplysningene være rett og slett farlige. I feil hender eller til feil bruk, kan denne kunnskapen være fatal. Og det kan så klart komme. For vi er en ganske bevissløs flokk, mange av oss.

Så derfor fortsetter jeg min sang om mat og mitt liv…

I dag går jeg for en oppskrift fra Tomsmatprat sin side, denne HER.

Må legge leirgryta i vann.

Men det er lenge til middag.

På fredag kom mellomste søster innom, hun hadde med en gave.

En stol…

Gjett om jeg ble glad, her er min gamle.

Jeg har nok fått en bedre stol fra jobben til kontoret, men nå har en god arbeidsstol når jeg avslutter jobben også.

Det er søndag med sol, jeg har «ny» stol.

En pause i tilværelsen.

Til uka skal jeg skrive artikkel, på konsert, klipping av hår og time hos fysio.

Ellers har jeg ikke så mye på agendaen, så da bør jeg får til en del mer også… både privat og gjennom jobb.

HURRA for livet og all galskap. 

♥