Mange mil for middag. Men koselig og verdt det. Noen ganger må en ta turen.
Mørket senka seg da turen gikk over fjella på tur til Trondheim. Lysa på bilene traff meg inn i øynene mens jeg hørte på en lydbok om øyner.
Rakk meg innom Elkjøp med fotoapparatet. Resultatet var mange bilder av butikkgolvet. Butikkmannen skrudde og trykte. Han mente det var bra etter mange svarte og noen bilder av golvet.
Da jeg var framme i Trondheim og skulle ta bilde var bildene igjen svarte. Så mobilen måtte fortsatt være den som tok jobben.
Syns dette første var så morsomt, ikke alltid bilder behøver å være skarpe.
De kan formidle en stemning.
Talglys er tent i hele leiligheta.
Vin i glassene.
Deilig duft av middagen i vente.
Yngste og kjæresten var i full aksjon på kjøkkenet.
Mellomste datter og jeg snakka sammen i sofaen.
Og faren som satt nedbreidd i pledd i en stol, var også med i praten.
Ja, jeg hadde også funnet meg et pledd. For det var kjølig i Trondheim og det var det i leiligheta også.
Men det hadde ingen ting å si for hyggen.
De er i gang med å pakke ned og jeg skulle ta med meg noen sekker utover som de valgte ikke å ta med seg ned til Oslo.
De har bodd der i over et år og fikk seg raskt et koselig hjem.
HER er de første bildene jeg fikk tilsendt etter de flytta inn.
Så nå bryter de opp. Jeg er spent på de neste skritta på veien de tar.
Etter hvert var maten ferdig og vi kunne sette oss til bordet.
Fikk servert en nydelig vegetarrett, en lasagne med salat til. Praten gikk lett og ledig om alt og ingenting. Og noen alvorlige aspekt.
Slik livet her.
Og vi snakka om de to på Island og tilsendt bilder av geysir.
Da kvelden var over satt mellomste på ned dit hun bor og sitt liv.
Så kjørte vi ut fra byen.
Det hadde vært snakka om jula, så nå blir vi en til. Faren har feira sammen med oss de fleste år, en par uten mener jeg.
Han blir med i år. Det går greit.
En jul vi hadde en kjæreste med faren sin på besøk, reagerte den faren så på at vi feira jula sammen. Han mente barna kunne få falske forhåpninger. Husker jeg ble overraska over at noen i hele tatt kunne tenke slik og barna var voksne forlengst.
Når en har felles barn er det greit man kan omgås, det var viktig fra den gangen bruddet var et faktum.
Når det gjaldt jula hadde jeg dette ønsket om at de skulle få oppleve de rammen de hadde vokst opp med.
Og slik ble det.
Arbeidskrevende, også for barna. Slik at de sitter igjen med både positive og negative erfaringer, men vil likevel ha jula. Sjøl om vi har snakka om at vi kanskje bare skal feire anna hver jul, for tida går så fort.
Det er i alle fall koselig og samles. Og i år har vi snakka om å gjøre det enda enklere. For tror en blir flinkere med masse øving.
Da jeg satte meg i bilen min og hadde kjørt omtrentlig en kilometer oppdaga jeg at fotoapparatet lå i bilen min. Det som faren hadde tatt på seg å skulle levere inn for meg, for det må ha en reparasjon. Syns ikke om å ta svarte bilder. Men da var jeg såpass sliten at det å snu for så å gå ut med kameraet, føltes for krevende.
Derfor få mobilbilder fortsatt være alternativet til illustrasjoner.
Klokka hadde passert et par minutter over midnatt da jeg parkerte utenfor mitt eget hus og kunne gå inn for å lande.
Det var godt det også.
♥
