Påska 2024 er neste over. Søndagen som er en time kortere. Kvelden var lengre lys.
Men nå er det mørkt.
Denne påska har vært spesiell. Mange temaer har ligget opp i vannflata.
Ett av de har vært mor. Hennes følelse av ensomhet.
Når ord må gjentas, når mye glemmes og til og med oppleving av press, da blir det nokså tungt opp på alt det andre som ligger å skvalper i hodet mitt.
Det blir nokså trasig.
Hun har en opplevelse av at ingen er hos henne. Og så klart er hun mest aleine gjennom døgnet. Prøvde likevel å si at det hadde vært folk innom nesten hver dag og hjemmetjenesten er hos henne flere ganger daglig.
En opplevelse syns hun likevel var veldig fin, det var på fredag. Jeg tok med meg kaffe, aniskringle og sjokoladeboller.
Så hentet jeg mor.
Det var en nydelig dag.
Kunne ha stoppet over alt for å ta bilde.
Denne broen er nesten kommunens vakreste, syns jeg.
Kommunen er bundet sammen med åtte brospenn.
Vi kjørte over fem av disse.
Mor nøt turen.
En av påskens vakreste dager.
Tirsdag i den stille uke var yngste hos henne hele dagen og jeg kom innom etter jeg var ferdig på jobb og så laga jeg middag til oss.
Ellers var mellomste søster der i palmehelga og på påskeaften var mor hos lillesøster. Jeg ble også bedt da jeg var innom der for å levere varer jeg hadde handla til mor. Men jeg hadde surdeigsbrød stående i ovnen. I tillegg hadde jeg et veldig behov for å være i ro hjemme. Egentlig var jeg bedt på middag i Trondheim denne kvelden.
I går kom yngste innom sammen med kjæresten og broren hans. De hadde henta resten av tinga sine i Trondheim, noe skulle hit og noe til Oppdal og noe skulle være med til Oslo. Så det var ikke lange tiden de kunne være her for det ble mange timer i bil.
De satte igjen et bord her som jeg kunne låne.
Jeg syns det er nydelig.
De tok seg tid til en enkel middag. Kjøttsuppe og ertersuppe.
I dag serverte jeg først de to suppene blandet til en suppe til mor og meg.
Mor syntes den smakte.
For i dag hentet jeg henne hit.
Etterpå drakk vi kaffe. Jag hadde laget noe som het melkepletter, aldri prøvd før, ellers hadde jeg sjokoladeboller og en fruktsalat.
Hun satte pris på dette. Likevel ønsket hun at jeg skulle sette meg ned attmed henne da jeg hadde kjørt henne hjem.
Egentlig vil hun vel ha folk hos seg hele tiden og jeg føler meg så fæl når jeg MÅ sette disse grensene. Jeg kan ikke flytte dit.
Det verste av alt er at plutselig skjønner jeg at jeg må flytte, et drøyt år har jeg på meg til å avvikle alt her. Egentlig har jeg ikke lyst. Jeg står foran en veldig usikker framtid.
Men det vil jeg ikke tenke på i kveld.
Påsken er slik omtrentlig over.
Påskepynten pakker jeg sammen i morgen.
Da er hverdagen tilbake med alt sitt.
Jeg vil heller ikke tenke på alt som skal skje framover, er redd tid og oppgaver ikke henger sammen. Vil bare nyte resten av kvelden før jeg pakker dagen ned.
♥
Åh plutselig fikk jeg et jag inni meg av slutten her… flytte?! <3 Du har å stå i med gode du. Og kjenner meg så igjen med dette ang mor… men vi står i det! klems og gode ønsker til deg mot fremtiden <3
Vi må stå i det, alt som deiser over oss. Flytting må jeg nok om ikke noe skjer da, kjenner det kom for fort. Klem <3
Kan lett forstå hvordan du har det.❤️
Moren min var ett år og tre måneder på sykehjem etter at pappa døde. Hun var dement og kunne ikke bo alene. Broren min bor i nærheten av sykehjemmet, så han var hos henne tre fire ganger i uka. Søsteren min og jeg var der i helgene, på vei til eller fra hytta. Vi merket at hun var glad for at vi kom, men hun hadde glemt besøkene før vi kom ut på parkeringsplassen…
Svigermoren min var enke i elleve år. Vi var ofte hos henne, men jeg husker hun sa at påsken var den verste tiden i hele året. Da reiste alle vekk, både vi, resten av familien og alle naboer. Hun følte seg veldig ensom da. Vi ba henne med på hytta, men det ville hun ikke.
Jeg hadde en helt fantastisk god svigermor, var veldig glad i henne, og sitter igjen med mange gode opplevelser og minner.
Fint å bli forstått <3
Vi får nok disse erfaringene når generasjonen over oss er med, og det vil vi så gjerne – men de skal også ha det bra. Men som du skriver, en må samle på de gode minnene.
Du har mye hengende over deg, min venn! Slitsomt og vanskelig både for hode og hjerte, det der! Ta likevel vare på deg sjøl oppi alt! God klem <3
Tusen takk Margrethe, for gode ord. Prøver. Klem <3
Så mye å tenke på. Mor som føler seg ensom er jo ikke godt. Glad hun fikk mye hygge i påsken. Nei, du har det ikke lett. På toppen av det tenker du flytting? Ikke lett å sortere alle våre tanker. Klemsiklem
Må nok prøve å ta tankene i rett rekkefølge etter hvert en løser de. Må nok flytte, kostnadene blir for høye som pensjonist. Og jeg orker ikke å bruke de siste åra på slike problemer, så må legge forholda til rette. Klem <3
Det skjønner jeg godt. Man skal ha det trygt i pensjonstiden også. Blir jeg alene, kan jeg heller ikke bo her. Sånn er det bare. Klemsiklem:)
Ja, en må ta høyde for realiteten, sjøl om det frister mest å drømme seg bort av og til 🙂