Søndag uten å være helt dag. Svartsøndag. Og dagen er nokså og helt snøfri. Radioen står på med Nitimen fyller lufta med sang og prat.
Og de prater, prater og prater. De kommer inn på julepynt som blir laget på skoler og i barnehager. For mange er ikke den pynten bra nok for de mange møblerte hjem. Noen tar den ikke fram, andre henger den på sted den ikke syns.
Jeg kjenner jeg faktisk blir opprørt. Litt slik følelsemessige blir jeg ordløs eller ordfattig.
Og mens jeg skriver popper noe annet opp. Til sommeren har jeg lyst til å lage en utstilling der temaet er barneleker. Barneleker gjennom noen tiår. Noen fikk laget miniredskap som en rive eller kjøpt en dukkevogn.
For hvordan blir barn tatt med inn i verden de blir født i?
Fikk de dukkevognen for underholdning eller for å bli dugende mennesker som voksne…
Hvor mye tid har blitt og blir brukt på barndommen. Hvilken plass får et barn i sin oppvekst. Plass til å bli dugende…på ordentlig.
Barndommen er grunnmuren til det voksne mennesket en skal bli. Er menneske vil alltid ha med seg barndommen, hvor mye ble lagt til rette for at den «grunnmuren» skulle være trygg på den du ble.
Hvor mye må repareres etter en barndom?
En er faktisk et menneske når en er et barn også. Et helt menneske. I starten er en helt hel, før de voksne menneskene begynner omformingen til den en blir. Avhengige av hvor HEL de voksne er.
Et barn vil kanskje legge sin sjel i oppgaven med å lage julepynt. Hva sier det barnet når den pynten ikke blir fin nok å pynte opp med.
– Du holder ikke mål, lille venn.
Det du har lagt din glede og tid i er ikke bra nok. Din innsats og dine følelser er ikke det som passer inn i vårt hjem.
Du blir aldri eldre enn det barnet du var, men du kan lære å bli annerledes, for den du var holdt ikke mål.
Og det er klart en skal utvikle seg gjennom naturlig utvikling fra barndommens rike, men en er alltid bra nok, det en gjør holder mål og må bli bekreftet fra det ståstedet en har. Innsatsen en gjør når en er 4 år er like viktig som det en gjør som 30 åring.
Da jeg fortalte mellomste om utstillinga til sommer, begynte hun å snakke om en artikkel hun hadde lest og jeg ba henne sende den. Artikkelen heter «Nå skal disse være i nøytrale farger for å matche interiøret:»
Altså lekene.
Skal barna være pynten, dekoren, for de voksne.
Design-barn i et design-hjem?
Formen du skal ha er allerede der før du blir født, du skal passe inn. Du må du forandre deg til å passe inn.
Husker jeg som barn så andre barn som absolutt oppnådde det jeg sjøl ønsket meg, for eksempel popularitet. Jeg registrerte at latteren kunne tiltrekke seg andre, men jeg husker jeg tenkte at jeg kunne ikke leke å være noen andre enn meg sjøl. Jeg kunne ikke le masse om det ikke var naturlig, for det ville være som å bygge min egen «mur» ustødig.
Og jeg er enig med det barnet jeg var, vi må håpe på å få en stødig «grunnmur» for livet vårt.
Nå skal jeg ikke uttale meg om barn får det bedre av fargerike leker, som artikkelen skriver om – barn på tidlig 1900-tall hadde nok ikke så mange fargerike leker. Men mange ble dugende mennesker. Og mange ble grunnleggende trygge på seg sjøl og noen konstruerte den tryggheta. Da som nå.
Jeg syns likevel at om et barn har hatt stor glede og har lagt mye innsats i å lime bomull på en vedskie og personliggjort den til en nisse, skal slippe å bli refusert allerede som 4 åring. Fordi det ikke passer stilen i hjemmet.
♥
Veldig enig med deg. Ser jo at noen faktisk blir “kledd opp” til å matche hverandre og hjemmet også. Fysj! Mye ekkel tankegang 🙁
Trist når barn ikke får den rollen de skal ha… en «ting» bør de ikke bli.
Hørte også nitimen i dag og ble opprørt. Mannen min kommer fra et slikt hjem hvor pynten han laget på skole og barnehage ikke var bra nok for juletreet. Han vokste opp i en familie hvor barn kunne ses, men måtte gli inn i det familiebilde foreldrene ønsket å skape. Min mann og sikkert søken også har aldri klart å leve opp til de menneskene foreldrene ønsket, eller kanskje mer forventet, at de skulle være.
De er alle flotte mennesker og har klart seg greit, men de levde aldri opp til foreldrenes forventninger og krav.
Det gjør noe med et menneske. Ganske mye, faktisk. Mannen min er nå i 60 åra, men fremdeles ikke bra nok.
Det var provoserende hva programlederne formidla. Slikt blir så trist, for alle er bra nok som dem de er. Barn skulle nok i mye større grad bare sees og ikke høres tilbake på femti og seksti tallet. Håper vi ikke kommer dit igjen.
Så kloke tanker. La barna leke sier jeg, og la oss voksne leke litt også. Vi er ikke ordentlig voksen før vi kan være barnslige uten å være flau over det, fikk jeg høre. Klart at ikke alle er høylytte, ler masse eller lager all verden. Men vi er forskjellige og det må vi da jammen fortsette med. Jeg elsker det barna laget til meg da de var små, og det tas fram år etter år det. Koselig å se, og koselige minner. Nei, mitt juletre og hjem passer nok slett ikke inn i det som de mener “skal være” nå, men det blåser jeg en glad marsj i! Jeg er meg, og det vil jeg være fortsatt. Klemsiklem for variasjon. 🙂
Lek er viktig, uansett alder, lek og latter. Og latter kan handle om trygghet. Barna skal ha plass. Og jula skal være hygge og senka skuldre, helst. Men rundt om i de tusen hjem er det nok mange varianter. På godt og vondt. Stor klem <3
<3
<3
Jeg er helt enig med deg at de lekene eller gavene som barna hadde laget bør man sette stor pris på. Nå er det blitt bruk og kast verden og det er mye som havner i søpla. Bra at vi har museum som tar vare på gamle ting.
Lykke til med planlagte sommerutstilling:)
Tusen takk, det er så spennende, syns jeg. Det var i alle fall et mye mindre forbruk før <3
Så godt skrevet! Mange viktige tanker til ettertanke. Jeg har fortsatt den vedskia min yngste datter tegnet på og pyntet, og bilder barna malte er hengt opp. Julepynt de har laget ligger sammen med annen julepynt. En utstilling med barneleker som tema høres fantastisk ut! 🙂
Takk, Kari. Har du også vedskia, å artig. Jeg har også, men noen juler hviler de 🙂
Ja, den utstillingen gleder jeg meg til å gå i gang med. Den blir ikke så stor, for lokalet er lite – men har lyst å stille noen spørsmål med den 🙂
Om det ikke er for mye eller for stort, er det jo større sjanser for at folk faktisk får med seg det som er. 😉
Gleder meg i alle fall til å gå i gang med den <3
I mange hjem vokser barna opp i en beige verden, og ja det ser ut som om de skal matche vegger, møbler og decor. For meg som elsker farger, er det nesten vondt å se på. Kjenner at jeg er glad jeg vokste opp i den tiden jeg gjorde, hvor jeg kunne være barn uten alt for mange inntrykk som ble presset på meg. Jeg har beholdt barnet i meg, og elsker å være barnslig å gjøre ting som andre på min alder aldri ville finne på å gjøre 😉 Den utstillingen du nevner syntes jeg høres veldig spennende ut, og hadde jeg hatt mulighet skulle jeg gjerne sett den. Ønsker deg en fortsatt fin mandag, klems 🤗
Barna blir et element av interiøret… fælt :p
Viktig at barndommen får være mest mulig fri full av kjærlighet. Tror det er viktig å beholde barnet i seg, huske det og kjenne det igjen. Kanskje du kan ta deg en tur oppover til Nordmøre i sommer, det har vært så koselig 🙂
Takk, allerede torsdag…men håper du har fine dager. Klem <3