Det indre, ut

 

 

Overskya og tyve grader er ikke hverdagskost denne sommeren. Jeg er en snartur innom.

 

 

 

 

Jeg har noen dager som sannsynligvis blir annerledes enn slikt jeg opplever vanligvis.

Og det blir forhåpentligvis bra.

 

 

Samtidig kan jeg være et trekkpapir på det som jeg hører, ser og opplever.

Overfølsom har jeg lyst å trekke meg unna alt, sitte ved et stille vann og ikke tenke på noe.

Bare være i ett med alt.

 

 

For nå har det vært noen dager der det har kommet deisende disse tankene, eller ikke tankene kanskje…men slikt som minner meg og får meg i modus jeg ikke ønsker.

Vonde følelser popper opp.

Ikke vonde for at noen har gjort meg noe vondt.

Bare det levde livet som ikke egentlig handla om meg, men som ble en stor del av livet mitt.

Jeg må jobbe meg ut, ut av dette som en gang kosta meg så mye.

 

Se på det.

 

Få lagt det på riktig hylle for å la framtida komme meg i møte uten pigger.

 

 

Og folk – de er så mangslungne at det er et syn.

Noen forstår lite og noen mye, men alle prøver så godt de kan ut fra sitt forstand.

Jeg også.

 

 

Nå skal jeg bære ting ned i bilen, dusje og sette meg bak rattet.

Jeg skal ut på eventyr.

 

 

 

 

 

 

20 kommentarer

Siste innlegg