Er ikke helt der. Dit jeg skal. Men jeg kom meg ut på tur.

 

 

Og jeg fant en gammel minnebrikke.  

Den gjorde meg litt forvirra.

Den sto i mitt gamle fotoapparat som jeg trodde gikk dukken for mange år siden. Mitt nye har jeg hatt i to år omtrentlig akkurat.

Bildene i det gamle er fra 2018. Så det må bety at jeg var uten speilrefleks bare året.

Jeg syns det var mye lengre.

Uansett, jeg kan siden vise bilder fra tre år tilbake.

 

I dag kom jeg meg ut på en liten tur som var lang nok slik ståa er.

For etterpå var jeg bare slått ut. Det var jeg også etter handleturen og restaurantbesøket sammen med mor i går. Så bra jeg har denne sykemeldinga.

 

Været var helt nydelig i dag.

Vil vise noen bilde fra min lille, store tur. Først fanga eplene på epletreet oppmerksomheta. Eplene mot den blå himmelen bak.

 

 

Bjørkeløv som begynner å gulne.

 

 

Trær som rytmer.

 

 

Ledninger gjennom lufta fanger sola i sin slakke strenghet.

 

 

Nedenfor bakken fikk jeg øye på naboens kyr. De hadde sett meg og kom bort til sin grense.

 

 

Jeg måtte ned til dem, så konsentrerte meg nedover for å ikke at noe fatalt skulle skje.

Da jeg kom nærme nok, opplevde noen meg som skummel og spratt tilbake. Men så kom hele gjengen fram igjen, og jeg klappa noen. Uten jeg vet om det er slik man klapper kyr. De aksepterte i alle fall.

 

 

Så tok jeg farvel med gjengen og gikk oppover veien, delvis ryggende og delvis rett vei.

 

 

Oppe gikk veien ned igjen.

 

 

Så nesten hjemme.

En av naboene har spurt om å få legge høyballer ved fjøset. Og det var så klart greit. Syns høyballer er fascinerende. Og med en selje som skal få vokse seg stor, vart det også et motiv.

 

 

Og til slutt rognebær, tror jeg har kunna kost meg lenge med å ta bilder av rogn og bær. Fargene og formene.

 

 

Så var jeg hjemme, orka ikke en gang se på tv.

Men til slutt fikk jeg skrevet et blogginnlegg, sjøl om dagen skifta dato og det er blitt natt.

 

I morgen er en ny dag.

 

 

 

♥