En til det uendelige

 

 

Mørket er mørkt når regnet lager kvelden våt. Septemberdager og septemberkvelder.

 

 

 

Jeg er tilbake i hverdagen og skal virke.

Etter første dag føles det langt fra optimalt.

Til slutt var det som det begynte å skjelve innmed beinet.

Kanskje ikke unaturlig…

Men så vil en så gjerne virke å få til.

 

Dagene må bli bedre slik.

Og blir det.

Prøver å være fornøyd.

 

Morgendagen er også umulig i forhold til tid og gjøremål.

 

Eldstemann sa at det skal egentlig ikke være mulig å være født, være til.

Han satte opp et regnestykke.

Hvor utrolig rart det er at man er født.

 

Bildet er tatt av Pete Linforth fra Pixabay

 

Sjansene til ikke å være født er så enormt, og da mener jeg enormt som i uendelig.

Altså helt ekstrem liten sjanse for at jeg skulle få sitte her å streve med dagene.

 

Så glad er det jeg skal være-.

Fordi jeg får lov til akkurat det.

 

Det er en god tanke.

 

 

 

14 kommentarer
    1. Jeg forsøkte meg også på et overslag på sannsynligheten for å bli født en gang, men å få til noe tall utover den knøttlille tiden menneskeheten har eksistert, gikk helt over styr.. For hvor svimlende usannsynlig ens eksistens er bare ut i fra den tid vår art har eksistert, så har jo strengt tatt alle de absurde usannsynlighetene som er ha måttet slå til helt tilbake til den aller første kjønnede formering fant sted i havet for en sånn rundt regnet 2,5 – 3 milliarder år siden!
      Sannsynligheten for at akkurat vi skulle bli til, var jo i utgangspunktet ikke-eksisterende, så vi er virkelig vandrende mirakler hele hurven! Jeg liker virkelig å tenke sånn, og spesielt når det er litt skrantent i psyken, i det det bagatelliserer de problemer og issues en måtte ha 🙂

      1. Ja, ikke sant. Det gjør godt å tenke denne tanken, om hvor usannsynlig dette er. Las opp kommentaren din til min utregner og han og sa at du tok regnestykket enda lengre som førte dette til å være enda mer fantastisk <3.

    2. Ja, det er mye vi kan tenke på. Så fantastisk at vi er født! Men skjønne det? Nei, det gjør jeg aldri. Jeg sier alltid til mine når det er ting som er uforståelige og uvirkelige, at det skal jeg spørre om når jeg kommer hjem til himmelen en gang. For vi finner visst aldri de glupe svarene. Men jeg er glad både du og jeg ER!!!!! Ha en vakker dag og stå på med det du klarer akkurat nå. Klemsiklem:)

    3. Det e ei bra vinkling å ha. Og det e sannelig sant, endre man en liten hendelse vil nå helt anna spring ut fra det. Magisk hele opplegget.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg