Etter et halvt år var dagen kommet. Tiden var over og tiden var der.

Tidlig i februar måtte vi ta farvel med pusene vi hadde levd sammen med helt siden barna var små.

Miranda Veranda og Cleo, eller Cleopatra.

Da vi tok turen til dyrlegen var det en måned igjen til kattene ble 19 år, de var søstrer.

Dagen vi kom hjem fra far sin begravelse, var Miranda blitt merkbart dårligere. Cleo hadde hangla en stund. De var blant anna ikke renslige lengre.

Dagen etter reiste vi til dyrlegen.

Alle tre ungene mine fikk bli med på den siste reisa, en tung tur.

Det ble mye sorg på gjengen min, Lucas som gikk bort på slutten av august i fjor, far på slutten av januar og så de to pusene dagen etter begravelsen.

Ungene ville at kattene skulle bli begraves hjemme.

Så de var med hjem i en kasse.

I februar gikk det ikke å grave de ned og alle tre barna måtte få være med på da det skulle skje.

Så kattene fikk ligge i kassen sin i en fryser, som ellers var tom.

Nå i helga var alle tre her og kattene fikk komme dit de skulle.

Sjølsagt måtte de få plass attmed Lucas, boffen, så nå ligger også Miranda og Cleo der. Det var godt å få de opp fra fryseren og ned i jorda.

Et kapitel er slutt. 

♥