Ååå, himlande du. I kveld er det tid for å stenge av, stenge ute.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men du verden hvor flink jeg har vært i dag. Jeg har jobba unna dårlige samvitigheter i flere lag. Og det kjennes, litt slik følelse av å være mørbanka.

På tampen av dagen nå, kommer en svak sol, liksom bare for å trøste og lindre. Ikke det at jeg behøver det, men det har ikke vært helt lette tema jeg har gått gjennom i dag. 

I går var det dugnad på museet. Og for meg en alt for lang dag.

I dag våkna jeg med tanken om at det kanskje var min feil at den ikke virker, den nye maskina. Oppvaskmaskina.

Senere ble jeg beroliga, det hadde ikke noe med meg å gjøre, fikk jeg vite.

Så slik har dagen gått fra skanse til skanse. 

Til og med taket har vært besiktiget og dessverre blir det nok dyrt nok. I tillegg var det for stor jobb for han som var på befaring, så like langt slik.

Etter det som sto på programmet jobbemessig var ferdig, tok jeg turen til mor. Og hun ble glad.

Jeg fortalte om dagen, men langt fra alt. Jeg sa at jeg nesten måtte le, for jeg skjønner ikke at alt liksom skal klistre seg på meg. En ting er der jeg tar ansvar eller har ansvar. Men alt det andre, som deiser ned…

Det er faktisk nokså gedigent.

Men jeg fikk tatt et jafs i dag.

Nå skal jeg roe ned, la kveldlyset roe kaoset, sjela og bare dra pusten dypt og rolig så langt jeg kan.

Herre min, vi er da i årets mest nydelig og håpfulle periode.

♥