I dag er en dag som var noen sin dag. Vi feira sjøl om det er noen år siden…
For i dag hadde far fødselsdagen sin. Han som var født som den fjerde i søskeflokken.
Storesøstra syntes de hadde blitt mange nok, så hun fikk med seg de to mindre søskena til å sote til ansiktet sitt. Grunnen var enkel, den nye verdensborgeren skulle skremmes tilbake der han kom fra.
Heldigvis klarte de ikke det. Og alle ble de alle en sammensknytt søskenflokk, det kom også en femte søsken. Gjengen talte to jenter og tre gutter.
I dag ville far blitt 101 år. Og i morgen er det 4 år siden han «gikk ut døra».
Så det var naturlig å møtes.
Mor, lillesøster og jeg.
Mor fikk blomster fra oss begge. Vi hadde både søtt og kaffe.
Det er rart denne tida. Den fyker så avgårde.
Kjenner på vemod. Natta og formiddagen for fire år siden.
Slik er det.
Livet, fødselsdagene… og døden.
♥
Ja, ting forandrer seg veldig når noen blir borte
slik går livet,og vi med den ,fint å møtes for å minnast
Ingen liv varer evig. Det var kommentaren fra en sykepleiervenninne da min pappa døde i 2022. Først syntes jeg det var litt ufølsomt sagt. Men ordene har fulgt meg og lagt seg som en erkjennelse. Pappa ble nesten 90 år og brukte livet sitt til siste trevl. Jeg savner både ham og mamma som døde ti år før ham.
Så fint at dere markerer dagen. Og så heldig du er som fortsatt har mammaen din sammen med deg. Hun ser ut som ei stasdame!
Pludrehanneklem
Savn, minner, tristhet og glede over det som var! Vanskelige dager <3
Ja, det er vemod over sånne dager. Min far skulle fylt år også i januar, men han døde for veldig mange år siden. Han skulle fylt 97 i år. Rart å tenke på. Jeg har levd allerede sju år mer enn han! Ha en fin dag. Klemsiklem:)