Eller var det døden, eller egentlig begge deler, kan en si.
Det kom aldri på nyhetene.
Faktisk er det mye som aldri kommer dit.
Tror vi kan si alt starta for noe uker siden-.
Yngste er hjemme. Hun holder på med noe på kjøkkenet. Jeg sitter på stua og aner fred og ingen fare.
Plutselig høres et hyl!
Yngste kommer i fullt firsprang inn på stua, mens hun har ut av seg diverse uartikulerte lyder.
Etter hun har funnet tilbake til ord å bruke, får jeg høre om den aldeles kjempen av en edderkopp på kjøkkenbenken. Og at den falt på golvet og sprang under benken.
Jeg så den sjøl noen dager etter, da den var framme for å lufte seg. Og det stemmer det, den var stor.
Men så så jeg ikke mer til den og hadde mer eller mindre glemt episodene.
Min ungdoms hysteri for edderkopper har gått over, da stivna jeg når jeg så en. Det var noe av det verste jeg så, til likt med tusenbein, rotter og øyestikkere.
Her en dag skulle jeg ta ned en gummiering av typen en har mellom slike glass med lokk. Jeg ser en del sorte prikker på gummieringen og stikker den under vann.
Da ser jeg prikkene lever!
De kaster seg også utom kanten og blir hengende i usynlige tråder.
Og jeg skjønner.
Det er små eddekopper, edderkoppunger.
Den store edderkoppen hadde sikkert født unger på kjøkkenet mitt.
Jeg ser ingen fler der og da.
Men neste morgen da jeg står foran kjøkkenbenken og vasker av noen kopper får jeg en ekkel følelse av at noe kryper på beina mine.
Jeg ser nedover nattklærne og der ser jeg flere små sorte prikker, på størrelse med knappnålshoder.
Jeg tar alle prikkene jeg ser og kaster de resolutt i vasken, etterfulgt av vann.
Drukner dem rett og slett.
Det skal innrømmes at følelsen av å klø over hele kroppen var stor og at det var sinnssvakt herlig å stille seg under dusjen etter dette.
Nå er jeg årvåken når jeg er på kjøkkenet, jeg har bare funnet en prikk, etter dem som krøp på meg.
Det er sakt det betyr ulykke å drepe edderkopper, så hvilke ulykker som nå venter meg, det tør jeg ikke tenke på.
Altså først fødsel og så død, på kjøkkenet mitt.
Har hørt en teori om at hus med edderkopper ikke har radon i grunnen under huset.
Og når jeg googler, står det at edderkopper i hus skal en være glad for å ha. De spiser sølvkre, fluer og andre insekter.
Men, å bli innvandret av bittesmå edderkopper på nattklærne en uskyldig morgen, akkurat det er ikke et ønske.
Da blir jeg morderisk.
♥
Og i dag ville jeg egentlig ikke klikke på bloggen din for å se hva du skrev om…. hehehhe men gjorde det allikevel. Jeg har edderkroppskrekk / araknofobi….
Og i natt hadde jeg faktisk mareritt om vevkjerringer/edderkopper i små og større skala…. på et hotellrom jeg måtte ligge på… og huff det var forferdelig… 🙁
Jeg hadde også tatt de rett i vasken og druknet de. Alle har sin misjon sies det… men jeg vil uansett ikke ha de rundt meg om jeg kan slippe!!!
Så fint jeg ikke skremte deg helt vekk, men skjønner deg. Så ekkelt å drømme om det en frykter. Jeg er heller ikke glad i dem, men er glad for den hysteriske følelsen er borte. Og heldigvis har jeg ikke sett noen flere nå, og det er virkelig helt greit :). Klem<3
Jeg har ikke fobi mot edderkopper. Ser jeg dem.inne, kan jeg plukke det og setter ut. Men ikke i kroppen min:)
Da blir jeg også morderisk.
Min datter er som din:) Får panikk bare å få sett en edderkopp:)
Lille Peder Eddekopp han klatret på min hatt:)
He, he, ja den har nok oppnådd mangt et hyl denne skapningen. Jeg kan se de uten å bli satt ut, men det å få de på seg likte jeg ikke noe særlig :).<3
Jeg har heller ikke fobi mot edderkopper. Går helt fint å se og ta i dem 😊
Ønsker deg en kjempefin torsdag ❤😊
Purr, purr, og klem fra Toril og kattene
Du er skikkelig modig. Jeg kan fange de i noe, men det er klart at når jeg oppdaga at de krabba på meg måtte jeg reagere fort. Nydelig dag til deg. Klem <3
Uffameg – jeg tror jeg hadde klødd meg ihjel, hehe…. ikke greit! Edderkopper – ulykke – vel…… vi får håpe det går bra 🙂
Bra vi har dusj, den føltes rensende på flere vis. Nå har jeg trøblet en del i det siste, så kanskje det er noe i det der med ulykke… Men får velge å ikke tro det. 😀
Jeg har ikke fobi , men synes de er eklere jo større de er…
Men jeg har en datter som blir helt “gal” når hun ser en , skulle nesten tro hun så en pytonslange…
Jeg skal vise henne det du skrev om å ha edderkopper i hus…
Enig med deg, desto større og mer hårete bein…uæææ :O. Vi er fler med døtrer ser jeg, som har kraftige reaksjoner. Ha, ha, du må ikke vise det, ikke sikkert det er godt for henne, sjøl om det kan være et nyttedyr. 🙂 <3
så fikk jeg en god latter på morgenen ,hadde fått en slags annfall eg hadde det kravlet slik på meg ,hadde danset både flamingo og tanga i ett :=) men jeg hadde drukna dem jeg også for edderkopper liker jeg ikke ,tidligere i uken tok jeg en sværing på kjøkkenet her ,på str med en 5 kroner om den har unger aner jeg ikke ,i så fall oppdager jeg det nok
Nei, det var i hvertfall ikke noe særlig å oppdage de krabbet på meg, til tross for størrelsen. Du verden, den var veldig stor den du fant. Da jeg bodde på sørlandet da jeg var ung, hadde det kommet inn et gedigent eksemplar. Den tida var jeg skrekkslagen, husker jeg løp til han jeg leide av, da han kom inn til meg lo han godt over at jeg nesten ikke hadde klart å snakke pga. en edderkopp.