Dagen i dag er en dag som har vært feiret i 80 år. Det er mange år.
Årets fineste sommerkjoler
Sjøl er jeg et etterkrigsbarn. Da jeg vokste opp tenkte jeg at krigen var for leeeenge siden.
Men jeg er bare født 13 år etter freden. Det jeg fikk med meg i den lille avroken jeg voks opp, var den kalde krigen. For voksne diskuterte politikk og jeg tok så klart til meg holdningene med stor iver. For eksempel syntes de voksne det var artig når jeg ble fryktelig sint når noen av de som de ikke likte, snakka på radioen. Jeg ba om å få sette den av og fikk lov til det, de brukte å smile. Sjøl var jeg sint.
Men den kalde krigen og det farlige Russland, fikk jeg med meg til gangs.
En dag, en vårdag, la en båt til kai og ombord i den var russ, fikk jeg vite. Og de var røde.
Her var det bare å berge seg.
Da det hadde gått en stund begynte de voksne å spekulere på hvor søskenbarnet mitt og jeg hadde blitt av. De begynte å lete etter oss.
Vi var mellom tre og fire år. De fant oss bakom en lenestol i øverstua hos besteforeldra våre.
Og jeg husker enda synet av menneskene som pulla ut av båten og kom oppover veien mot der vi var. Det var veldig skremmende. Vi sprang det vi kunne innover til huset der besteforeldra våre bodde og krøp sammen bak lenestolen.
For jeg hadde hørt politiske diskusjoner, men utdanningssystemet hadde jeg mindre greie på.
Men evnen til å berge seg var på plass.
♥
*hahaha*
Ja berge seg den som kan! hihihi :-)Russen som kom var av det gode slaget i allefall – røde og flotte og glade, tenker jeg
De var glade, husker da vi gikk forbi de tilbake, etter vi var funnet, sto noen av de å «klinte». Tror det var store øyner i meg da
He he, synes jeg ser dere… Et morsomt minne å ha og at du så tidlig begynte å få med deg hvem som ikke var «snille» i politikken. Skru av radioen
He, he, var nok veldig lojal…eller det er barn i den alderen… til de voksne. Men husker det sinnet jeg følte når jeg hørte stemmene på radioen til de «slemme»